Utav balanse

Etter mange uker med mye program er vi endelig pakket ut, vasket ut og flyttet ut fra leiligheten i Lørenskog. Vi har sagt farvel til Oslo og er nå i Lyngdal for sommeren! Jeg har hatt litt av en kræsj-landing og min eneste plan fremover er å lade opp batteriene. Jeg savner å ha energi til den hverdagen og rutinene jeg har laget for livet mitt, og det er skikkelig deilig å endelig ha tid til å skape min egen hverdag igjen etter mitt tempo. Jeg har en diger “note to selv” fremme i pannen nå om å aldri tro igjen at “litt” for mye for ett semester går jo greit!

Jeg har virkelig mislikt personen jeg blir når jeg er sliten. For en selvsentrert stakkarslig person. En sånn person som alltid syntes alt er tungt. Men på en forskrudd måte sitter jeg også med en liten følelse av at jeg er flink når jeg har et høyt tempo og er opptatt og effektiv. Som om det blir sett på av andre som bra. Da jeg logget i går gikk det virkelig opp for meg igjen – det jeg egentlig vet så godt – jeg MÅ leve mer balansert.

Og det som gikk spesielt opp for meg er at jeg ikke kan møte og se andre mennesker hvis jeg ikke er i balanse selv. Jeg må stå på stødig grunn, være uthvilt og klar for å virkelig se den andre. Jeg blir utrolig selvsentrert når jeg farter rundt uten energi – jeg har ikke overskudd til noe annet enn å klare det jeg absolutt må. Så det som gikk virkelig opp for meg er at jeg ikke er selvsentrert når jeg streber etter balanse (noe jeg har følt før), det er heller motsatt. Jeg må sette grenser for meg selv, jeg kan ikke være med på alt andre ønsker, eller møte alle behov andre har – for da møter jeg til slutt ingen.

Nå har jeg skrevet her på bloggen om balanse i livet eeevig lenge- det er tydeligvis en av mine store Life lessons. Og grunnen til at det varer så lenge er vell fordi jeg er helt ubrukelig på det- kjempe opptatt av det, og kjempe dårlig på det. Jeg henger meg fort opp i å ville please andre og være fleksibel og omgjengelig. Men det som gir meg ny motivasjon til å stå på og stå i følelsene av å være sær, lite fleksibel og til bry er at jeg vet at jeg blir min beste versjon når jeg er i balanse. Når jeg er uthvilt, har energi, og allerede har prioritert tid med Gud, trening, bra kosthold, søvn osv, så er jeg mye bedre utrustet til å møte andre. Og dere har vell kanskje skjønt ut fra denne teksten at å se andre mennesker er noe jeg vil være god til.

Jeg kan ofte føle meg ganske alene i denne “struggelen” også! Er det ikke noen av dere som kan kjenne dere igjen – for min del? xD Legg gjerne igjen tips, triks og erfaringer rundt dette!

Jeg håper dere får en fin uke!

Gud i ekteskapet

Jeg nevnte jo for noen dager siden at jeg skal skrive om Gud i ekteskapet i masteroppgaven min, så kom jeg til å tenke på at jeg ikke tror jeg har skrevet et innlegg dedikert til dette temaet alene! Og det er litt rart, for det er jo mine to favorittema kombinert og noe jeg brenne veldig for. Jeg tror jeg har holdt litt tilbake med å skrive for synlig om troen og har holdt meg mest til ekteskapet- men nå driter jeg tydeligvis i det og skriver masse om tro likevel, hurra!

Når jeg møter ikke-kristne ektepar som fremdeles er gift etter maaaaange år sammen tenker jeg alltid det samme: “hvordan i huleste har de klart det uten Gud?” Og det spørsmålet er virkelig oppriktig fordi jeg selv ikke ser hvordan jeg skulle klart det uten Han. Og jeg skal prøve å forklare litt hvorfor.

Jeg tror at alle mennesker er skapt til å ha Gud i livet sitt. Vi lengter alltid etter å fylle det “tomrommet”, eller å føle seg akseptert nok, finne meningen, og en trygghet- og jeg tror Gud er den eneste som kan fylle det i oss. Jeg tror Gud er ment til å være på første plass i livene våres og være den vi går til for alle våre behov- og hvis vi ikke gjør det tror jeg vi går til andre mennesker. Når man er gift er ofte den “andre” vår ektefelle. Og da ender vi opp med å legge forventninger på ektefellen vår som bare Gud kan fylle.

Jeg har jobbet med dette i meg selv i flere år. Når jeg søker alt jeg trenger hos mannen min blir jeg skuffet- haha! Mannen min er fantastisk- det er absolutt ikke det, men han er menneske! Han kan ikke møte meg akkurat slik jeg trenger til en hver tid! Min dårlige dag havner ofte på hans dårlige dag (uheldigvis), og da er vi jo ikke akkurat den perfekte personen til å dekke hverandres behov! På de dagene har vi blitt ekstremt flinke til å elske hverandre bra uansett, men jeg vet grunnen til at jeg klarer meg så fint er fordi det er Gud som dekker alle mine behov- og alle de gangene mannen min gir meg gode ting er det ren bonus!

Jeg tror at vi som ektepar skal strebe etter å elske vår ektefelle på den absolutt beste måten vi kan! Men jeg tror ikke vi er ment til å være alt for hverandre! Jeg tror ikke vi klarer å leve opp til det, rett og slett. Men et ekteskap hvor Gud dekker alle våre behov, og vi på toppen av det streber etter å elske hverandre bra blir ekteskapet helt sykt fantastisk. Og det har jeg bare fått oppleve mer og mer.

Inni gifteringene våre står det:

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

 5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.

 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

1.kor 13: 4-7

Altså- klarer du å gjøre det av egen kraft så fortjener du stående applaus fra meg, for det klarer hvert fall ikke jeg.  Det er en radikal kjærlighet. I forlengelsen av at vi trenger Gud til å dekke alle våre behov så gir Han oss så i overflod at vi klarer å elske hverandre også. Jeg har lest dette så mange ganger, hørt det så mange ganger, men åh- jeg har virkelig begynt å forstå det. Så har jeg så lyst å få deg til å stoppe opp i skummlesingen og tenke over det: Føler du deg så elsket og fullt opp av Gud sin kjærlighet, trøst, motivasjon, styrke osv osv osv at du har mer enn nok i overflod? Hvis ikke: ta deg tid- jeg tok meg flere år- og prøv å knekk den koden.

En ting jeg har jobbet med en del i det siste er dette med hvor jeg søker bekreftelse. En venninne sa det så bra for noen måneder siden, at vi søker bekreftelse overalt: i sosiale medier, av venner, familie, ektefellen. Det er ikke feil å søke etter bekreftelse- men vi søker på alle de gale plassene. Gud er ment til å bekrefte oss. Det satt i gang en prosess hos meg hvor jeg virkelig måtte jobbe gjennom hva jeg søker etter bekreftelse for hos mannen min. En skikkelig unødvendig ting jeg gjør er å stadig lure på om mannen min syntes jeg er fin. Det er altså ikke nok at han sier ca. annenhver dag at jeg er nydelig, haha. Så selv om jeg tror jeg leter etter bekreftelse hos mannen min, så kan han aldri overbevise meg- haha. Jeg jobber veldig med å se på sannhetene Gud sier om meg og la det bekrefte meg.

I thank you, God, for making me so mysteriously complex!
Everything you do is marvelously breathtaking.
It simply amazes me to think about it!
How thoroughly you know me, Lord!
15 You even formed every bone in my body
when you created me in the secret place,[e]
carefully, skillfully shaping me[f] from nothing to something.
16 You saw who you created me to be before I became me![g]
Before I’d ever seen the light of day,
the number of days you planned for me
were already recorded in your book.[h]
17–18 Every single moment you are thinking of me!
How precious and wonderful to consider
that you cherish me constantly in your every thought!
O God, your desires toward me are more
than the grains of sand on every shore!
When I awake each morning, you’re still with me.

Sal 139: 14-18 i TPT oversettelsen

 

At jeg begynte å virkelig bruke tid med Gud er det beste jeg noen gang har gjort for ekteskapet. Jeg har så mye mer å si – men dette skal ikke vær en bok heller, så jeg stopper her.

Ta gjerne kontakt om du vil prate eller lurer på noe!

Felles interesser

Da jeg og mannen min ble sammen innså vi rimelig kjapt at vi egentlig ikke hadde noen felles interesser/hobbyer! Han likte jakt, å mekke på bil og sport og sånn- haha. Og jeg likte å synge, henge med nære gode venner osv osv. Her kunne vi tenkt sånn “passer vi da sammen?” Men det gjorde vi ikke. Vi har nok alltid vært veldig bevisst på at forholdet må jobbes bevisst på og man kan ikke stole på varierende følelser og at alt skal passe perfekt av seg selv. Noen ting var dealbreakers for begge – som troen og å ville bo landlig, men der var vi enig.

Så vi bestemte oss for at vi ville skape felles interesser. Også var det ikke nødvendig at vi gjorde alt sammen alltid- vi likte at vi hadde våre egne ting! Etter mange samtaler hvor vi prøvde å se hva vi begge kan like kom vi frem til blant annet to ting: turer i naturen og hund!

Så etter et år i ekteskapet skaffet vi oss hund og brukte mye tid sammen på å trene han opp- og gi mange koser selvfølgelig. Så de siste årene har vi begynt mer og mer å gå turer! I går feiret vi mannens ferdige utdanning med å sove i telt i østmarka! Det var veeeldig koselig!

Så hvis du og partneres din ikke automatisk har ting dere begge liker å gjøre er mitt tips å vær bevisst rundt det! Ikke forvent at alt slikt skal komme naturlig – snakk om det og finn ut hva dere begge kan like!

Det har vært en gøy “øvelse” og har gjort at vi vokser sammen. Skader ikke at begge de store felles interessene hjelper å holde oss i form heller, hehe.

Ha en nydelig pinsehelg!

Kanskje du kan tenke nytt denne helgen og prøve noe du har lyst til men ikke har gjort enda?

Å bruke tid med Gud

Jeg har vært kristen hele mitt liv og har også tvilt overraskende lite. Jeg stoler veldig på Gud og det som Bibelen sier om Han, og om meg. Men en ting har alltid vært like vanskelig å “få til”. Nemlig det å bruke tid med Gud. Jeg har alltid hørt at det er så viktig og bra- jeg skjønner jo det også på et vis! Jeg skulle bare ønske jeg ikke syntes det var så innmari kjedelig. For et par år siden begynte en prosess som varer til den dag i dag hvor jeg har fått oppleve hva tid med Gud kan, og er ment til, å være. Jeg har opplevd en relasjon med ekte liv i- med Gud!

Jeg husker at i tiden før denne prosessen startet googlet jeg flere ganger hvordan jeg kunne bruke tid med Gud, haha! Så for alle dere som sitter og googler i håp om å finne noe nytt som kan få deg til å endelig forstå og ta del i det der personlige forholdet til Gud som alle snakker om – look no further!

Jeg har gjennom disse årene funnet flere forskjellige måter å bruke tid med Gud på, og alle har lært meg noe om Gud og om meg gjennom Hans øyne. Så her følger en liten liste av de forskjellige måtene jeg har brukt tid med Gud på:

 

  1. Tid med Gud gjennom dine interesser: Jeg kom på en dag at Gud har skapt meg med mine interesser, og det jeg ofte bruker tid på med mine venner er felles interesser! Så tenkte jeg at “hvorfor skal alle sitte ned med bibelen og lese den slavisk for å bruke tid med Gud?” Jeg prøvde å tenke hva jeg liker å gjøre- og prøvde ut om jeg kan gjøre det med Gud. Det har ført til at jeg har malt bibelvers eller bilder inspirert av bibelvers feks, skrevet sanger om Gud og troen, og vært bevisst at jeg går i Guds skaperverk når jeg er ute i naturen blant andre ting! Tenk på hva du liker å gjøre- og ta med Gud inn i det! Liker du å se film? Se “The Shack” eller lignende filmer. Liker du å lese? Les bibelen eller selvutviklingsbøker/romaner skrevet av kristne forfattere. Liker du musikk? Hør på lovsang, kristne forfattere, lær deg lovsanger utenatt og syng dem når du vandrer rundt i huset alene!! Åh- det er så mange fine ting her – prøv det ut!
  2. Gjør bibelhistoriene relevant for deg: En veldig enkel måte å bruke tid med Gud på som verken krever kreativitet eller noe særlig tid eller innsats er å lese ett kapittel fra bibelen til dagen. Så skriver du ned det verset som stakk seg ut mest fra kapittelet, i en bok du har. Dette tipset fikk jeg nylig og har vært en kjempefin måte å løse problemet jeg ofte har opplevd: nemlig at jeg kan henge meg opp i hele den bibelske historien, feks om Abraham eller Adam og tenke at dette gjelder dem- ikke meg. Med å trekke ut ett vers og se på det jevnlig – gå tilbake til alle versene når du er ferdig med en bok i bibelen og tenke “Dette hadde Gud for meg i Markus evangeliet denne gangen” – det er gull!
  3. Følg en bibelleseplan på “youversion bibelappen” og bytt oversettelser av Bibelen: Dette er også en veldig fint, enkel og lite krevende måte å bruke tid med Gud på. Følg en plan, de tar ikke mer enn et par minutt hver dag, og når du ser på bibelverset som ligger vedlagt kan du bytte oversettelse og se om det får nye nyanser. Man kan også bokmerke verset eller lage et “bibelbilde”! Det er også en veldig fin og kreativ måte å huske verset på om det traff deg.
  4. Logging: Sist men kanskje størst og viktigst for min del er loggingen. For å forklare det enklest mulig finner du en bok som du skal bruke ene og alene til logging. Skriv datoen på toppen og så skriver du hva enn som skjer i hodet ditt, alt av tanker og følelser akkurat der og da. Så tenker du at når du åpner denne boken og skriver så deler du det med Gud. Jeg pleier også å rette skrivingen min til Gud, at jeg skriver “Du” til Gud og på den måten snakker personlig med Han. Dette har vært så life-changing for meg at jeg faktisk tenker at alle burde gjøre det. Det hjelper meg å ha en relasjon med Gud som består av mye mer enn å sende opp en liten bønn når jeg ønsker noe eller trenger hjelp på en eller annen måte. Jeg bare forteller hva jeg har gjort den dagen, hva som skjer på innsiden, og selvfølgelig også ber Gud om å være med i alt dette og hva enn ellers jeg ønsker. Prøv det ut med gammeldags bok og penn, det er noe spesielt med det. Jeg skriver hver dag, oftest to ganger til dagen – starter og slutter dagen med Gud. Av og til to setninger, av og til 6 sider.

ut på tur- og loggboka må med selvfølgelig! Can you spot it ? 😉 

Det var mine tips til å bruke tid med Gud! Har du noen du vil supplere med så kommenter gjerne nedenfor! Jeg håper du prøver dette ut og gir relasjonen med Gud en sjanse. Vi kan ha så mye mer i dette livet enn vissheten om at vi kommer til himmelen på slutten- og alt det får du med å ha en nær relasjon med Gud- og nær relasjon blir det ikke uten mye tid sammen <3

Håper dere får en nydelig uke!

Bryllupssesongen er i gang!

I går var jeg i bryllup til familie, og det var så koselig å henge med hele storfamilien min igjen!

På en sånn dag merker jeg spesielt hvor gira jeg er på ekteskapet, haha, og jeg syntes det er fantastisk å feire starten på et! Samtidig merker jeg at jeg har blitt den personen- den personen som flere ganger i løpet av dagen slang fra meg noen tips og triks og ekteskapsbøker rundt om kring til ekteparet, hehe. Litt i kortet, litt i gjesteboken.. ja, og gav Gary Chapman sin bok om de fem kjærlighetsspråkene i gave, selvsagt xD

Jeg har bare en så sterk tanke og driv i meg om at hvis bare vi kan mye om ekteskapet og får verktøyene til hjelp så kan vi ha det så sinnsykt fantastisk i samlivet! Og det gjør meg trist at så mange går glipp av det. Det er direkte unødvendig at noen ektepar skal gå rundt i uvitenhet om at vi kjenner oss elsket av forskjellige ting, feks! At ektepar enda går rundt og spør seg selv “Jeg ga henne jo så mange klemmer og kyss i går- hvorfor virket det enda som hun ikke skjønner at jeg elsker henne?!” og på den andre siden tenker hun “Jeg var sliten i hele går og han hjalp meg ikke med å ta oppvasken, lage maten, hente meg i byen eller noooen andre tjenester”. Dette problemet er jo så lett å gjøre noe med! Jeg er for eksempel veldig klar over at hvis jeg skal vise min kjærlighet til mannen min så finner jeg ut hva jeg kan gjøre for han i tjeneste eller overrasker han med flax-lodd – jeg går ikke bort og klemmer han i en halvtime, hehe. Og mannen min vet at motsatt vil det si å sette seg ned med meg og tilbringe tid med full oppmerksomhet på meg og gi meg gode ord.

La oss bare ta en liten recap av kjærlighetsspråkene før jeg legger denne ballen død for nå

Vi kjenner oss elsket på forskjellige måter, og de kan oppsummeres med disse fem kategoriene:

  1. Anerkjennende ord
  2. Tid
  3. Gaver
  4. Tjenester
  5. Fysisk kontakt

Nå skal jeg tilbringe resten av denne helgen sammen med familien- akkurat det jeg trenger <3. Vi skal blant annet planlegge en 50årsdag og ta med Bella på vennebyen konsert, haha, det blir vel en fest uten like.

Ha en nydelig dag alle sammen, og gratulerer til alle de ferske ekteparene i dag!!

Føler meg som en bedrager

Nå begynner snart sommer”ferien” for min del, noe jeg skal bruke på å skrive masteroppgaven min! Den oppgaven har virket som et uoppnåelig mål å nå, jeg skal skrive 20 000 ord men først må jeg jo faktisk forske! Jeg sitter for tiden og sender meldeskjema til NSD og føler meg seriøst som en bedrager som bare venter på å bli gjennomskuet, haha. Det er så seriøst og nøye med tanke på personvernet og jeg må forklare akkurat hvordan jeg skal oppbevare disse “top secret” dataene jeg skal samle inn for at ingen skal kunne skjønne hvem jeg forsker på!

Men jeg har altså kommet ganske langt på vei og skal straks begynne selve forskingen! Da jeg begynte trodde jeg at forskingen var begynnelsen på masteroppgaveprosessen- men så feil kan man ta, haha! Jeg lærte fort at man er ca. halvveis ved å ha kommet der jeg er nå. Det er deilig å vite at jeg er godt i gang!

Min opprinnelige plan for masteroppgaven var “hvor lett kan jeg gjøre en masteroppgave?” Jeg prøvde å finne ut hvordan jeg kunne unngå å måtte forske selv, og hadde tenkt å gjennomføre et såkalt litteraturstudie. Hele min motivasjon var å få det gjort fortest og lettest mulig. Men så kom heldigvis min mor og ga meg en dose hard sannhet – som hun så ofte gjør (Takk mor <3). Hun lurte på hvorfor jeg ikke brukte denne anledningen til å gjøre noe mer- og ikke bare skulle bli ferdig med studie. “In all things do it with excellence” er noe vi har begynt å si mye hjemme. Det står flere plasser i bibelen i forskjellige oversettelser – for de som måtte lure, hehe.

Jeg valgte å endre tankegang og startet på nytt: hva vil jeg bli god på? hva vil jeg lære? Jeg endte opp med følgende problemstilling (som helt garantert kommer til å bli revidert og finjustert tusen millioner ganger i prosessen): Gud i ekteskapet – hvordan opplever kristne ektepar Gud inn i ekteskapet? (+ hvordan kan det være av diakonal relevans). Måten jeg skal finne ut av dette på er å intervjue kristne ektepar som selv definerer at Gud er en stor og viktig del av ekteskapet og rett og slett høre hva de har å si! Jeg gleder meg skikkelig mye og spesielt til å foreta intervjuene! Det blir jo bare en haug av mine drømmesamtaler, hehe.

Så det holder jeg på med for tiden! Det er kjekt å studere noe jeg virkelig brenner for. Nå har masteroppgaven blitt mer et personlig prosjekt enn å skulle få noen studiepoeng. Jeg vil jo bli skikkelig god på disse temaene som ekteskap og tro! Jeg kommer sikkert til å holde dere litt oppdatert på prosessen, det vil nok være en stor del av livet mitt fremover!

Et nytt valg

Som jeg har nevnt noen ganger før her på bloggen ble denne våren alt for mye for meg. Jeg planla den helt selv, så jeg har meg selv å takke, haha! Men det ble altså for mye jeg hadde tenkt å få gjort. Jeg er på en måte glad her jeg sitter og har fått gjennomført veldig mange gjøremål, men en av mine store prioriteringer er å leve i balanse- og det har jeg absolutt ikke klart. Oppi det hele har bloggen blitt nedprioritert, og jeg innså at jeg ikke hadde et godt nok “hvorfor” på hvorfor jeg skulle blogge. Jeg begynte med en tanke om at “nå skal jeg prøve dette i ett år”, så gikk det året og så har jeg følt at jeg ikke har en god grunn lengre.

For jeg er absolutt ikke ute etter oppmerksomhet. Jeg vil si at jeg er heldig som ikke må se inn i meg selv hvert femte minutt og spørre om jeg gjør det jeg gjør for å bli sett. Jeg skjønte for en stund siden at personligheten min er satt sammen på en slik måte at jeg ikke blir drevet av det. Jeg ville ikke prøve meg på the Voice av akkurat denne grunnen- jeg hadde ikke en plan på hvorfor jeg skulle det rett og slett. Så jeg satt meg ned i dag og tenkte gjennom om, og hvorfor, jeg skulle blogge. Jeg kom frem til at jeg ville fortsette- og nå har jeg et klart hvorfor foran meg! Uten å gå alt for detaljer inn i det handler det om at jeg vil hjelpe mennesker og bety noe for mennesker. Jeg tror at jeg har noe å dele!

Jeg har fått noen kommentarer i det siste av mennesker som savner at jeg skriver- og det har betydd enormt mye for meg. Jeg har nok helt ærlig tenkt at ingen egentlig leser det for sin del. At folk kanskje heller leser for å støtte meg eller noe, og da er det jo egentlig ingen vits i den tenker jeg. Men så har den altså betydd noe for noen få mennesker, og det er veldig fint å tenke på! Så- i´m back people!

Det er så mye lettere å gjøre noe om man har et klart “hvorfor” til det man gjør! Alle store businessfolk med mye visdom på hvordan få til store ting sier nettopp dette: du må vite ditt “hvorfor”! Vi har alle godt av å se på hva livet vårt er fylt med og stille “hvorfor” spørsmålet. Jeg tror det vil skape et mer målrettet liv og et fokusert liv, samtidig tror jeg vi vil føle at vi eier livet vårt! Vi velger selv hva vi fyller dagene med. Hvis du ikke finner et godt “hvorfor” så kanskje du skal droppe det fra livet ditt?

Nå er det tre uker til vi flytter fra Oslo og begynner et helt nytt kapittel i livet! Det er enormt spennende og samtidig trist å reise fra mine kjære her. Det viser seg også å være utfordrende å skulle leve i nåtiden og samtidig ha en så stor omveltning bare tre uker unna! Jeg vil være fullt tilstede her de siste ukene – og det krever en god del påminnelse, hehe.

Jeg håper dere har en fantastisk langhelg, folkens!

Kraften i takknemlighet

Nå kom jeg nettopp inn fra en kveldstur med Lewis. Det var rolig og vindstille, og varmt nok til å tråkke i flippfloppsene og hive på seg en jakke utpå sommerkjolen jeg har gått med hele dagen. Da jeg gikk så jeg ned på føttene mine og husket for bare noen uker siden at jeg sa til mannen min: “Tenk at om noen måneder så kan vi gå ut på tur med Lewis uten å kle oss i fire lag med tøy og likevel fryse på de få hudflekkene som møter luften ute- tenk når vi bare kan tråkke på oss flippfloppsene og gå ut i klærne vi har på oss, det kommer til å bli så deilig!!” Det virket veldig langt vekke der vi skulle ut på enda en tur i mørket og kledde oss opp til -20 grader. Så plutselig var dagen her, og jeg blir igjen fascinert over reaksjonen min. Da det var så kaldt for noen uker siden og jeg lengtet mot varmere og lysere tider var tanken min at livet kom til å være så lykkelig komplett når det bare var lysere og vær til å gå i flippflopps med! Men så blir det som alltid sånn at jeg i kveld må minne meg på ordene til Talette for noen uker siden- og minne meg på at jeg har grunn til å være veldig glad!

Vi mennesker er ikke veldig flinke til å konstant være glade for alt som er godt og fint i livene våre! Det er vell dessverre heller motsatt. Hvis vi bare følger tankene og følelsene som kommer flyvende mot oss til en hver tid blir det veldig tilfeldig hva vi fokuserer på og mest sannsynlig vil det ramle inn en god del negativitet “det blir bedre når…” “hvis bare dette…”.

Jeg har oppdaget gull i takknemlighet! Det er litt morsomt, for jeg har vært litt irritert på det ordet opp gjennom. Når det har vært et råd som løsningen på mitt problem, en assosiasjon til “barna i afrika har det mye verre” – da kjenner jeg det rister litt inni meg. For det er lov å ha det vondt. Man skal ikke godta livet med all dens urettferdighet og dritt. Men jeg oppdaget gull når jeg innså at takknemlighet ikke betyr å godta alt det vonde. Men mens vi kjemper for å bli bedre selv, få et bedre ekteskap, ha et finere hus, bedre økonomi, bedre familie, osv osv osv- så kan vi samtidig være takknemlige for det vi har akkurat nå. Og det vil endre livet ditt. Du vil innse at du har så sinn sykt mye å være takknemlig for!

Vi oppdager ofte for sent hva vi hadde å være takknemlige for. Og i stedet for å være takknemlige for det vi har blir vi sinte på oss selv for at vi ikke visste hva vi hadde, og sørger tapet av det. Jeg opplevde nylig et tap i storfamilien- og selv om jeg ikke blir ekstremt personlig berørt av dette tapet, setter det i gang tanker. Alle folkene jeg har i livet mitt nå har jeg på lånt tid. Mennesker kan leve et helt liv i sorg over et barn de mistet, en far som gikk bort for tidlig – og her sitter jeg og har alle mine nærmeste i levende live! Og mest sannsynlig har du noen viktige personer i ditt liv også. Hva om vi ikke måtte være avhengige av tapet for å huske hva vi har, hva om vi konstant var klar over alle våre gaver og velsignelser her i livet? Da vil vi nyte livet mer nå, og samtidig vite at vi nøt folkene, tingene, opplevelsene, gavene- når vi hadde dem.

Jeg tror vi må ta takknemlighet på alvor. Starte dagen med det, avslutte dagen med det og stadig minne seg på dem midt i vonde prøvelser – mens man kjemper for å få det bedre, ikke etter.

Jeg håper dere får en fin dag – jeg vet hvert fall hvordan du kan lage deg en!

Sommer, nei- Påskeferie!

Herlighet, nå har tiden gått fort her og jeg har ikke skrevet på bloggen på kjempelenge! Jeg har de siste ukene vært mye på farten. Det har vært så mye reising i det siste at man nesten skulle tro at jeg likte å reise, hehe. Jeg har vært i praksis i follow me og fått utfordret meg mye og lært mye! Det har vært kjekt og lærerikt og har innebært at jeg har måttet reise til Stavanger titt og stadig! Ellers har jeg begynt å jobbe som dagmamma tre dager i uken – og det er veldig koselig! Alt til sammen har blitt hakket mye kanskje – jeg har akkurat klart meg energimessig, men det har tydeligvis ikke strekt til for bloggen sin del!

Nå er det bare to måneder til vi flyttet fra Oslo- tiden går så fort! Nå begynner vi på et nytt og spennende kapittel – og til tider skummelt usikkert. Nå skal vi få oss jobber og bli ekte skikkelige voksne folk ;P

Men før alt det skal jeg først nyte påsken som ble til sommer, og nyte tiden med familie og venner som er her i Oslo <3

Før jeg avsluttet dette innlegget som jeg egentlig ikke forstår hva handler om – vil jeg anbefale en bok/taleserie jeg har lest denne påsken. Boken heter “My name is Hope” og er skrevet av en amerikansk pastor som har opplevd å leve med angst og depresjon i over 12 år. Han snakkes så fint og ærlig og sprer enorm visdom rundt vår psykiske helse koblet opp til Jesus og bibelen. Jeg syntes han kommer med helt nye tanker, for min del hvert fall. Han tar et bittelite oppgjør med happyclappy kristendom, haha, og det liker jeg. E-boken koster 40kr på kindle og hvis man ikke liker å lese kan man høre forfatteren snakke ut i fra boken hans her.

Trykk inn, lytt og les og fortell meg gjerne hva dere syntes!

Hvis du er i tvil om den er noe for deg: har du noen gang slitt med angst, depresjon eller andre mørke tanker eller tider? Hvis ikke: kjenner du noen som har det? Sånn.. det burde dekke alle mennesker i verden, det. Den er aktuell for deg!

Sammenligne seg med seg selv

Setningen overfor har jeg hørt mange ganger. Ofte som en løsning på problemet så mange av oss har med å sammenligne oss med andre. Jeg har syntes at det er vanskelig å forholde meg til det, for jeg ser ikke helt hvordan jeg skal gjøre det og hvordan det skal være bra. Jeg har lurt på da om man går opp 1 kg feks, om man da skal være skikkelig skuffet over seg selv fordi din tidligere selv var 1 kg mindre? Uansett- jeg har ikke lagt så mye i det før nå i dag, da jeg for første gang løp med pulsklokke!

Jeg fikk pulsklokken til 25 årsdagen i Februar- så det røper at jeg ikke løper så veldig ofte, haha. Men jeg kan røpe videre jeg : det er langt mer enn tre måneder siden jeg løp sist, haha! Kanskje ett år? Jeg har bare virkelig hatet løping. Det gjør vondt hele tiden og livet suger hvert minutt av turen. Men gang på gang velger jeg å prøve det en gang til – fordi i mitt liv er det så sinnsykt praktisk om jeg bare hadde likt det! Jeg har en hund som trenger mye mosjon, og jeg får gjort så mange ting på en gang om jeg bare tar han med ut for å løpe! Jeg får trent, han får turen sin og jeg gjør alt på mye kortere tid enn hva han normalt trenger- så jeg vinner litt ekstra tid.

Før løpeturen i dag hadde jeg fått noen råd av mannen min og Camillalor (via instagram – dere må sjekke henne ut!). Jeg skulle prøve å ha en gøy løpetur som ga mersmak. Det vil si at jeg skulle ta det i et bedagelig tempo hvor jeg kjente at dette var helt greit å gjøre. Den tidligere regelen jeg har hatt med å aldri aldri aldri stoppe opp på løpetur ble hevet i søppelet. Jeg har vært så streng med meg selv på tur innsåg jeg! Jeg skal løpe sånn at jeg absolutt ikke klarer mer. Så i dag var jeg snill med meg selv, hadde det ganske fint på tur. Jeg hadde ikke funnet ut hvordan jeg kunne se pulsen min på klokken mens jeg løp, så jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg lå ann.

Da jeg kom hjem sjekket jeg mobilen og så at jeg hadde hatt en gjennomsnittspuls på 165. ikke at jeg kan så veldig mye om noe av dette- men mannen mente hvert fall at det var hakket høyt, jeg kunne godt prøve å holde meg på 150, sa han. Så selv om jeg hadde løpt så sent at jeg hadde det ganske trivelig på tur – så skulle jeg altså senke enda mer! Herlighet – ikke rart jeg har hatet trening.

Jeg kunne ta to ting ut av denne kunnskapen. Den første er at jeg kunne blitt skikkelig flau over meg selv som har såpass høy puls på en rolig joggetur. Men det var heldigvis den andre jeg valgte å vektlegge – jeg løp for fort for min kapasitet, og jeg har jo mest sannsynlig hatt mer vondt og gitt mer på mine løpeturer enn de som løpet lekende lett forbi meg. Det var så deilig å bare fokusere på puls, og ikke hastighet!

Det ble en liten aha-opplevelse for meg faktisk. Så deilig og befriende å bare forholde meg til meg selv! Jeg gjør en god jobb når jeg holder meg til pulsen jeg vil ha gjennom treningsøkten – ikke når jeg løper fortest eller løfter tyngst. Vi har jo også gode og dårlige dager – dette kommer jo til å variere fra dag til dag! Skal jeg være skuffet over meg selv på en dårlig dag, og bare føle mestring på mine beste dager?

Jeg føler jeg har knekt en kode, og har lyst å utvide det til andre deler av livet. Kan jeg også akseptere min energikapasitet i løpet av en dag, for eksempel? “så mye orker jeg å gjøre i dag, så jeg velger å gjøre dette og dette og ikke dette” og være helt fornøyd med seg selv med det? Det hadde jo vært veldig deilig. Vi er jo forskjellige! Så befriende å kunne forholde seg til seg selv og sin egen kapasitet, og føle mestring når man gjør det godt innenfor sine egne rammer!

Det var dagens tanke fra meg, hehe. Håper det ga mening. Jeg ble hakket engasjert av dette merker jeg. Så nå skal jeg bli en løper! Og jeg kommer sikkert til å måtte gå opp bakker – for pulsen min var på 190 da jeg jogget sneglefart opp en bakke her i stad, haha! Men det går helt bra – jeg er der jeg skal være, jeg mestrer treningsøkten innenfor mine rammer!

Ha en fin dag!