Sammenligne seg med seg selv

Setningen overfor har jeg hørt mange ganger. Ofte som en løsning på problemet så mange av oss har med å sammenligne oss med andre. Jeg har syntes at det er vanskelig å forholde meg til det, for jeg ser ikke helt hvordan jeg skal gjøre det og hvordan det skal være bra. Jeg har lurt på da om man går opp 1 kg feks, om man da skal være skikkelig skuffet over seg selv fordi din tidligere selv var 1 kg mindre? Uansett- jeg har ikke lagt så mye i det før nå i dag, da jeg for første gang løp med pulsklokke!

Jeg fikk pulsklokken til 25 årsdagen i Februar- så det røper at jeg ikke løper så veldig ofte, haha. Men jeg kan røpe videre jeg : det er langt mer enn tre måneder siden jeg løp sist, haha! Kanskje ett år? Jeg har bare virkelig hatet løping. Det gjør vondt hele tiden og livet suger hvert minutt av turen. Men gang på gang velger jeg å prøve det en gang til – fordi i mitt liv er det så sinnsykt praktisk om jeg bare hadde likt det! Jeg har en hund som trenger mye mosjon, og jeg får gjort så mange ting på en gang om jeg bare tar han med ut for å løpe! Jeg får trent, han får turen sin og jeg gjør alt på mye kortere tid enn hva han normalt trenger- så jeg vinner litt ekstra tid.

Før løpeturen i dag hadde jeg fått noen råd av mannen min og Camillalor (via instagram – dere må sjekke henne ut!). Jeg skulle prøve å ha en gøy løpetur som ga mersmak. Det vil si at jeg skulle ta det i et bedagelig tempo hvor jeg kjente at dette var helt greit å gjøre. Den tidligere regelen jeg har hatt med å aldri aldri aldri stoppe opp på løpetur ble hevet i søppelet. Jeg har vært så streng med meg selv på tur innsåg jeg! Jeg skal løpe sånn at jeg absolutt ikke klarer mer. Så i dag var jeg snill med meg selv, hadde det ganske fint på tur. Jeg hadde ikke funnet ut hvordan jeg kunne se pulsen min på klokken mens jeg løp, så jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg lå ann.

Da jeg kom hjem sjekket jeg mobilen og så at jeg hadde hatt en gjennomsnittspuls på 165. ikke at jeg kan så veldig mye om noe av dette- men mannen mente hvert fall at det var hakket høyt, jeg kunne godt prøve å holde meg på 150, sa han. Så selv om jeg hadde løpt så sent at jeg hadde det ganske trivelig på tur – så skulle jeg altså senke enda mer! Herlighet – ikke rart jeg har hatet trening.

Jeg kunne ta to ting ut av denne kunnskapen. Den første er at jeg kunne blitt skikkelig flau over meg selv som har såpass høy puls på en rolig joggetur. Men det var heldigvis den andre jeg valgte å vektlegge – jeg løp for fort for min kapasitet, og jeg har jo mest sannsynlig hatt mer vondt og gitt mer på mine løpeturer enn de som løpet lekende lett forbi meg. Det var så deilig å bare fokusere på puls, og ikke hastighet!

Det ble en liten aha-opplevelse for meg faktisk. Så deilig og befriende å bare forholde meg til meg selv! Jeg gjør en god jobb når jeg holder meg til pulsen jeg vil ha gjennom treningsøkten – ikke når jeg løper fortest eller løfter tyngst. Vi har jo også gode og dårlige dager – dette kommer jo til å variere fra dag til dag! Skal jeg være skuffet over meg selv på en dårlig dag, og bare føle mestring på mine beste dager?

Jeg føler jeg har knekt en kode, og har lyst å utvide det til andre deler av livet. Kan jeg også akseptere min energikapasitet i løpet av en dag, for eksempel? “så mye orker jeg å gjøre i dag, så jeg velger å gjøre dette og dette og ikke dette” og være helt fornøyd med seg selv med det? Det hadde jo vært veldig deilig. Vi er jo forskjellige! Så befriende å kunne forholde seg til seg selv og sin egen kapasitet, og føle mestring når man gjør det godt innenfor sine egne rammer!

Det var dagens tanke fra meg, hehe. Håper det ga mening. Jeg ble hakket engasjert av dette merker jeg. Så nå skal jeg bli en løper! Og jeg kommer sikkert til å måtte gå opp bakker – for pulsen min var på 190 da jeg jogget sneglefart opp en bakke her i stad, haha! Men det går helt bra – jeg er der jeg skal være, jeg mestrer treningsøkten innenfor mine rammer!

Ha en fin dag!

long time

Nå var det plutselig gått alt for lang tid siden jeg skrev her! Det har sin forklaring- jeg har nemlig hatt omgangssyken i det siste. Det vil si at jeg hadde en liten uke frisk etter influensaen og så ble jeg tatt av omgangssyken! Fy søren det er så utrolig forferdelig, haha! Jeg har ikke hatt det siden jeg var barn.. Før jeg var helt god igjen, men utenfor smittefare, dro jeg med fly avgårde til follow me konferansen 2019! Det er en ledertreningskonferanse for ungdom og jeg skulle være med i lovsangsteam. Jeg var som sagt ikke helt på topp enda, og måtte holde ut både flytur og roadtrip i kvalmen. Men så ble jeg heldigvis bedre i løpet av konferansen og det har vært så gøy!

 

Jeg har fått masse åndelig påfyll, sosialt påfyll og Bella påfyll! Det er en god helg det 🙂 Nå er jeg kommet hjem og er klar for å være frisk, haha. Nå kan alle sykdommer bare holde seg langt vekke fra meg.

Processed with VSCO with c1 preset

Jeg skal reise ganske mye denne våren faktisk. Jeg skal være med på konfirmantleir, på colour i London og så har jeg praksis i Stavanger, noe som gjør at jeg må fly bort av og til. Så det blir mye farting- men det er bare kjekke ting så jeg gleder meg!

 

Nå skal jeg logge av her og endelig ha litt skikkelig tid med mannen min igjen! For dere som lurer på hva follow me er så skrev jeg om det for noen måneder siden, og det kan dere lese ved å klikke her.

Håper dere får en nydelig dag videre-  været gjør tydeligvis sitt beste for å hjelpe til på den fronten!

“I’m alive!”

God morgen godfolk! Ahh- i dag er en god dag. Jeg har våknet fra sykdomskomaen. På en litt mindre dramatisk måte vil det si at jeg har vært syk og i dag våknet jeg betydelig bedre, hehe. Nå var jeg så lei av sykdom i heimen. Mannen kom hjem syk for et par uker siden – influensa og alt det der. Etter en uke med å være sykepleier og ta i et ekstra tak hjemme ble jeg smittet selv, uten at mannen var blitt frisk! Så det betydde to veldig reduserte mennesker + en veldig lite redusert hund som enda vil ha sin 1,5 timers daglige tur! Og ikke bare det- vi måtte jo begge to ta et tak for å få i oss mat og drikke. Etter noen dager hadde vi begge skoletimer vi ikke kunne gå glipp av. Så da kavet vi oss til skolen noen timer til dagen på toppen av dette.

Det har vært litt tunge dager kan man si. En ting jeg tenkte mye på disse dagene var hvordan vårt ekteskap var litt på prøve. Vi er veldig bevisst på ekteskapet vårt og tar godt vare på det. Ingen grums skal vokse i det skjulte – vi tar en jevnlig clean up. Så jeg vil si at vi har det veeeldig bra- og det er lett å elske hverandre i denne perioden! Men sykdommen skulle gi meg et lite innblikk i det jeg “frykter” kan skje når vi begynner å få barn, haha! Det vil si: to reduserte mennesker som skal prøve å ta vare på hverandre og ekteskapet i tillegg til seg selv xD For det er det jeg ser for meg barnetilværelsen vil føre med seg- reduserte mennesker, haha.

Det å skulle være snille med hverandre og hjelpe hverandre disse dagene, når begge har hatt nok med seg selv, har vært hakket mer utfordrende kan du si! “Jeg kan ta morgenturen, ikke tenk på det” krever ganske mye mer. Det å skulle snakke fint sammen og si ting i kjærlighet blir vanskeligere når man er helt på grensen av hva man tåler og orker. Ikke minst det å tåle den ene litt halv-stikkete negative kommentaren fra ektefellen. Da er veien kort til full-on-klikk. Og det er dette jeg ser litt for meg i livet som foreldre, haha! Jeg er veldig optimistisk som dere ser. Men når man har barn går man jo på konstant søvnunderskudd og ganske sikkert også ekstrem mangel på alenetid. Så jeg er bare realistisk xD

Når man lever i balanse med seg selv er det mye lettere å leve i en god balanse med ektefellen. Jeg er stolt av oss disse dagene som har klart å vise omsorg og for det meste vært snille med hverandre. Vi har ledd litt av et par helt ulogiske og rare krangler disse dagene, da. Blant annet når jeg kostet snø av bilen en morgen, fikk med uhell litt inn i bilen og mannen sier “hvis du gjør det en gang til så kan du ta bussen til skolen!!!” hvor jeg responderer med “her prøver jeg å koste snø av bilen også kommer du med en belærende drittkommentar og snakker som om det er DIN F********GS BIL!!!!!! JEG ORKER IKKE DENNE DAGEN” Når jeg hadde kommet til den siste setningen der hadde jeg begynt å hulkgrine- det var veldig dramatisk, haha. Og ja- det vi har ledd mest av er at jeg følte situasjonen krevde et fint lite banneord, noe jeg seriøst aldri gjør. Amper stemning.

Så det har vært min uke. Jeg har fått en ny respekt for foreldre som går på konstant underskudd og likevel ikke legger seg i sengen og gir opp 🙂 Så har jeg virkelig kjent på kroppen hvor viktig det er å holde både meg selv og forholdet i en god balanse. Det kommer til å bli vanskeligere når vi får barn eller er i andre krevende livssituasjoner – men vanskelig betyr heldigvis ikke umulig! Og det er så verdt det å ha et ekteskap i balanse!!

Vårtegn

Det er skikkelig deilig vær om dagen – plussgrader, sol, fuglekvitter og snøen smelter sakte men sikkert! I går kunne vi for første gang på lenge gå tur i skogen igjen!

Det var skikkelig deilig! Fordelen med å bo nærmere vestlandet er at man kan gå i skogen hele året (uten ski på bena), haha! Jeg fikk testet ut den nye ryggsekken min også! Jeg har ikke noe eget friluftstøy før de siste årene, så det er en haug av “første” altmulig- og det er faktisk veldig koselig!

Min første sovepose, mitt første telt, min første tursekk! Og ikke minst alle klærne man har på ute, haha. Sånn går det når man vokser opp i Thailand! Jeg har eid utallige ting til sommerværet, da ;P

Planene våre for sommeren er å ha flest mulige teltturer! Det blir ikke noe reising på oss sånn ellers- men jeg gleder meg til en sommer ute! Får bare håpe at været tillater det, da!

Håper dere får en nydelig dag i vårværet! Anbefaler å gå ut på en tur og ta med noe mat/bål/drikke til en koselig pause på veien 🙂

Et balansert liv

Det siste året har jeg hatt et fokus på å begynne å leve et balansert liv. Jeg innså vell kanskje at det var det jeg gjorde litt uti prosessen. Det begynte med at jeg ville leve balansert i kosthold og aktivitet – jeg ble opptatt av hva kroppen faktisk trengte, og det å mate den med sukker fra morgen til kveld så jeg at var lite balansert. Så klarer jeg egentlig ikke å forklare hvordan alt skjedde – men nå sitter jeg her og føler jeg har gjort en veldig stor jobb i livet mitt med å ha en generell balanse i det. 

Jeg har som sagt blitt opptatt av bra mat – mens jeg skriver nå har jeg nettopp smakt på min første batch med fermentert ketchup, og kraften fra rådyrbein står på plata. Og hvis dere har fulgt med ellers vet dere jo at jeg allerede driver med en del annerledes mat som surdeig, chiapudding osv. Det er morsomt å se at jeg plutselig sitter her og har så mye mat hjemme som jeg har laget selv– som jeg for ca 12 måneder siden ikke visste hva var en gang, haha! Fermentering? Koke kraft? Og surdeig var et brød de spiste i bibelsk tid hadde jeg fått med meg – jeg trodde kanskje ikke det var noe som fantes lenger, haha!

Ellers har jeg funnet en balanse i trening. Jeg la hele treningen litt på hylla i noen måneder, fordi jeg så at det eneste som noen gang har drevet meg til trening er vektnedgang – og når den motivasjonen ikke skal være i livet mitt lenger så hadde jeg liksom ingen grunn til å trene. Men så har jeg sakte men sikkert innsett det jeg allerede visste – trening er ikke bare for å nå et mål for utseende, det er bra for helsen – ja både den fysiske og psykiske! Men hvordan skulle jeg begynne å trene uten å hate livet mens jeg gjorde det? Dette steget har jeg såvidt begynt med. Jeg går tre turer med Lewis om dagen – det velger jeg å tenke er bra aktivitet, selv om jeg føler meg bombardert av spesielt sosiale medier som fremmer beinharde økter på treningssenter. Og ellers har jeg begynt å trene en liten 20- minutters styrkeøkt hjemme annenhver dag. Så ser jeg frem til våren når det blir mulig å gå lengre turer, og av og til med telt, uten å måtte ha ski på beina. Det føles balansert – det føles som noe jeg kan klare å ha som livsstil og ikke bare en “slankeperiode”.  Jeg har også fått meg en Fitbit som hjelper meg å følge med på søvn og at jeg holder rundt 10 000 skritt daglig med turene til meg og Lewis. Jeg har funnet ut hvor mange timer søvn jeg trenger, og tar på alvor å skulle få dem. 

Det var kroppens balanse! Men det er bare halvparten. Jeg har gjort en like stor jobb inni meg. Vi kan kalle det sjelen, som i kropp og sjel. Jeg har begynt å ta på alvor at jeg vil ha et liv med Gud, og at jeg faktisk vil at det skal innebære at jeg bruker jevnlig tid med Ham! Jeg har jo skrevet om loggingen min før, og de siste månedene har det blitt veldig viktig for meg, og viktig for å ha en ro og indre balanse. Dette har også hjulpet meg å sakte men sikkert legge vekk følelsen av å måtte leve slik jeg ser andre gjør. Alle som springer rundt og “har ikke tid”, ” det er for mye” og “det skulle vært flere timer i døgnet”. Sånn vil jeg ikke leve. Jeg gidder ikke å ha et liv hvor jeg føler livet bare skjer meg, at jeg ikke har noe valg. Jeg føler det er mange som føler at de ikke har noe de skulle sagt i hvor hektisk livene deres er – men det tror jeg ingenting på. Så dette året har jeg fått jobbet litt inni meg med det også. Det er jo ikke noe balansert liv om man føler man går på underskudd hele tiden. 

Jeg er nysgjerrig på om jeg er den “eneste” som har tenkt i disse baner! Er det noen andre der ute som tar et oppgjør mot travelheten? Er det flere der ute som er opptatt av å ha et balansert liv, både kropp og sjel? 🙂 Jeg vet at det ligger litt naturlig for meg – i min personlighetstype står det tydelig av typen elsker balanse i alle ting, haha. Men bare fordi det ligger naturlig for meg, kanskje, så tror jeg det er noe alle burde ha i livet sitt. 

Det er deilig å kjenne at jeg styrer livet mitt, at kroppen min får det den trenger og at jeg er opptatt av at jeg skal ha det bra inni meg. Det anbefales 🙂 

Samlivets spiral- og dens enorme kjedereaksjon

De siste årene som gift har vært en bratt læringskurve! Og jeg har faktisk elsket store deler av det- for jeg brenner virkelig for ekteskapet. En av de tingene jeg har lært som kanskje har vært mest mind-blowing  og viktig for hvordan ha et godt samliv, handler om det jeg kaller samlivets spiral.

Våre handlinger inn i samlivet er med på å styre retningen av denne spiralen- den kan gå opp og den kan gå ned. Om den er på vei ned er det vanskelig å snu den- det krever hardt arbeid og å gjøre litt motsatt av det man føler for. Når den går oppover blir det lettere og lettere å få den til å fortsette oppover – og vi vil oppover, bare så det er klart, haha ;P

De handlingene som påvirker spiralen er handlinger som enten er positive mot partneren din – å gjøre noe, si noe, kjøpe noe, ofre noe – for partneren din. Å møte partnerens behov er med på å snu spiralen oppover. Å gjøre motsatt av det, nemlig å gjøre motsatt av partnerens behov, eller bare ikke møte behovene- er med på å snu spiralen nedover. Dette skjer ofte når man velger sine egne behov over den andres.

Enkelt sagt handler det om at det er lett å elske den andre bra når den andre elsker deg bra. Det er lett å legge til side sine egne behov, og fokusere på partnerens behov, når partneren passer på dine behov! Og likt er det motsatt : når partneren ikke ser dine behov, og er mest opptatt av å dekke sine egne – er det veldig vanskelig å tenke på å dekke den andres behov, for “jeg må jo passe på meg selv tydeligvis- ingen andre gjør det! Og partneren min trenger jo ikke at en person til skal passe på h*n, det klarer h*n utmerket selv” og “hvorfor skal jeg gjøre det for h*n, når h*n ikke gjør noe for meg”  ;P

Noe av det vanskeligste jeg har opplevd i ekteskapet er å være langt nede på nedover-spiralen, og bestemme meg for at det må snu. Det føles enormt urettferdig, tungt, og stritter imot enormt mye inni meg. Men sannheten er at noen må begynneNår man er på full fart nedoverspiral er man ofte ikke på bølgelengde med partneren sin – og det føles ofte ensomt. Det føles urettferdig og tungt å skulle være “the bigger person” og begynne å gi til partneren i en periode hvor partneren ikke gir til deg. Det blir en periode hvor man faktisk ikke får noen ting tilbake- men gir og gir og gir. Heldigvis er denne spiralen ganske magisk- og jeg kan nesten love deg at om du går fullt inn og begynner å snu spiralen – så vil det bli lettere og lettere, for partneren vil henge seg på. Ektefellen vil bli sett, hørt, og tatt vare på – og da er det naturlig og lett å gi det tilbake igjen.

Samlivet er så fantastisk og givende når man er i en god oppover-flyt. Det er lett å elske partneren sin, og man føler seg overøst av kjærlighet. Jeg og mannen er i en veldig god flyt nå, og jeg kan faktisk ta meg selv i å føle meg nyforelsket til tider! Ekteskapet kan være så utrolig godt! Men så ser vi jo rundt oss at ekteskapet ofte ikke er så godt for folk- og jeg kan love deg at deres spiral er i høy hastighet nedover…

Denne spiralen er i konstant endring og bevegelse- det er ikke slik at om man har fått den opp så er den oppe for alltid. Den kan like fort snu ned. Om man har det supert men plutselig har et par dager hvor begge er skikkelig slitne er dette en kritisk tid for spiralen. Det hadde faktisk meg og mannen min denne helgen som var! Jeg begynte å bli syk, og mannen kom hjem fra en ukes leir og var sliten. Selv om vi er i en fantastisk flyt nå – så kjente jeg at det ville kreve litt ekstra å ikke snu spiralen disse dagene. Men vi klarte å holde flyten oppover! Mannen min begynte dagen med å ta morgenturen med Lewis alene – jeg våknet til å ikke måtte rett ut med en masete hund. Det ga meg med en gang en takknemlighet og et ønske om å gi tilbake – så fortsatte vi sånn!

Så man må alltid være bevisst sine handlinger – men det er som sagt mye lettere når man er i god flyt opp enn når man er i full fart ned. Det er også lettere i god oppover-flyt å se forbi og tilgi feiltrinn fra den andre. Man har mye større tålmodighet hos partneren sin når flyten er god – når den er på full far ned, derimot, da kan hver minste ting tolkes i verste mening og møtes ikke med noe nåde.

Å forstå spiralen, å ta spiralen seriøst i samlivet- det er så utrolig viktig! Det endrer samlivet ditt! Grunnen til at mange ikke gjør det er kanskje først av alt at de ikke tenker over at det funker slik – men også at det er utrolig tungt å snu en dårlig vane. Det er selvoppofrende over en periode- og stritter imot hvordan samfunnet sier vi skal være, og alt inni oss ;P

Et siste tips til deg som leser og bestemmer deg for å være den som snur spiralen: ikke vent på partnerens reaksjon – ikke tro at fordi du tok ungene en hel dag, at partneren din vil gjør det samme neste dag. Det tar tid, og det kommer til å være en periode som hvert fall oppleves som laaaang hvor du gir helt alene. Man må virkelig ikke forvente noe som helst fra partneren i denne perioden – for da blir man så utrolig skuffet gang på gang. Ha heller null forventninger og bli positivt overrasket over den minste lille ting h*n plutselig klarer å gjøre tilbake. Det siste der er forresten noe jeg anbefaler uansett om man man er på toppen i flyten også : ikke forvent og fokuser på ektefellens handlinger, men fokuser på ditt.  For å klare dette er mitt neste råd det som har fått meg gjennom det: Gå til Gud for å dekke dine behov. Han vil alltid gi og gi og gi. Få ut din frustrasjon og dine tårer i tid med Han.

Jeg håper dere får en fantastisk dag! Og jeg ønsker dere en fantastisk oppover-flyt i livene deres <3

“Dette er tidenes dritteste dag!!!”

Jeg hadde akkurat satt meg i bilen på langtidsparkeringen ved togstasjonen og oppdaget at både batteri- og oljesymbolet lyste rødt. Jeg ringte mannen min, som er i Kongsvinger (aka jeg må ordne dette problemet selv), og sier mens jeg griner “Dette er tidenes dritteste dag!!!” Haha. Jeg har et godt vokabular i dramatiske stunder.

Jeg føler kanskje det trengs litt kontekst. Først av alt- dette var ikke tidenes dritteste dag, men jeg var ganske sliten og oppgitt. Jeg hadde hatt min første dag i ny jobb! Jeg skal være dagmamma i noen måneder og jeg var veldig spent! Bare for å få det sagt så var selve jobbdagen veldig bra – det blir en spennende og annerledes jobb, og akkurat det jeg trenger! Men som man kanskje gjør var jeg ganske spent på denne første dagen. Det gjorde blant annet at natten min var på rundt 5 timers søvn. Mannen er som sagt vekkreist, det betyr at jeg har ansvar for Lewis alene. Jobben var fra 08-16 og det tar ca 40 minutters reise for å komme dit (oi, det høres ganske mye ut når jeg sa det sånn!). Jeg gruet meg til å kjøre fordi jeg generelt er litt redd for å kjøre, og nå var det glatt i tillegg!

Alt dette til sammen er en litt hektisk hverdag hvor jeg må mestre det å kjøre til toget, ordne med Lewis før jeg drar, være på jobb, kjøre hjem fra toget, ta Lewis på lang tur, eat, sleep, repeat. Dette syntes jeg var litt mye, meen det er snakk om tre dager hvor jeg skal gjøre dette alene, ellers kommer mannen til å være hjemme 🙂 Så dette skulle jeg klare! Det jeg derimot ikke regnte med var at et tog skulle avspore og blokkere en/flere skinner i Lillestrøm. Det betydde at det var sykt mange kanselleringer, og jeg ble for sein til min første dag på jobb og måtte stå ute i -16 i over 30 min uten skikkelig tøy – ikke gøy. Det jeg hvert fall ikke regnet med var at dette problemet ikke skulle være løst åtte timer senere, og jeg endte med å vente lenge på toget for å komme meg hjem- jeg brukte to timer i stedet for 40 min, og den lille biten av ettermiddag jeg hadde ble mindre og mindre. Da satt jeg meg altså i bilen, så symbolene og ringte mannen. Det viste seg HELDIGVIS at det var et lett løselig problem- litt sånn hjelp man får når man ringer IT – ” Har du prøvd å skru den av og på?”.. Og av en eller annen grunn gikk alle de røde lysene vekk, og jeg kunne kjøre hjem. Hurra!

Men nå har jeg altså kommet meg hjem, jeg har spist lasagne fra i går og turen med Lewis er tatt. Mannen min var min personlige psykolog på telefonen mens jeg gikk tur, og ting er litt bedre- haha. Jeg har kommet der at jeg sitter og flirer litt av meg selv, livet var virkelig dritt for en time siden, haha. Nå skal jeg legge meg om en drøy time, for å ha et litt bedre utgangspunkt for morgendagen. Off, jeg får vondt i hunde-mamma-hjertet med tanken på at Lewis må være såpass mye mer alene enn han pleier! Vi har heldigvis tidenes huseiere som lufter han en gang mens jeg er på jobb disse dagene 🙂

Når var sist gang du hadde tidenes dritteste dag? xD

Bursdagshelg

På fredag fylte jeg 25 år! Jeg syntes bursdag er gøy, men er ikke en av dem som gleder seg enormt og har store ønsker og forventninger til dagen. Derfor ble jeg så overrasket da bursdagen min ble så utrolig bra! Jeg tror kanskje det må være min beste bursdag noensinne, jeg. Mye av grunnen til det var at jeg fikk en stor bekreftelse på det jeg allerede visste- at jeg har verdens beste gjeng av nære venner og familie rundt meg. Det at de satt av helgen og tid til meg betydde så mye. Og all oppmerksomhet utenom det ble en stor positiv overraskelse som jeg hadde helt glemt ut at fantes – for eksempel Facebook gratulasjoner!

Jeg husker da jeg var ungdom at mengden offentlige gratulasjoner var veeeeldig viktig! Når jeg tenker tilbake på det tenker jeg at var veldig slitsomt og unødvendig fokus å ha! Det er også en god påminner om at hvis man søker hele verdens oppmerksomhet, og ikke er fornøyd før et visst tall er nådd, vil man ha vanskelig for å bli fornøyd og lykkelig. Jeg er så glad for at fokuset mitt har tatt en drastisk helomvending, folka som gjorde dagen min i år var mine aller nærmeste. At hele familien min facetimet meg på morgenen, at min nye familie tok seg tiden til å komme på bursdagsmiddag, og at mine beste venninner satt av tiden for å være med meg på dagen og hele helgen! Jeg er veldig takknemlig.

En annen overraskende glede var gavene! Før var både bursdags- og juleaver fylt med en forventning om at alt kan skje – det kan være den sykeste gaven noensinne, haha! Og når man var 7 år og “den sykeste gaven noensinne” var noe til under tusenlappen så var det jo mulig å få det også, haha! Men sakte men sikkert har jeg jo skjønt at de store tingene vi trenger i vårt liv må jo spares til! Så jeg har fått et annet forhold til gaver. Men det som er gøy er at gavene har vist seg å være sykt kjekke likevel! Jeg har ikke store forventinger og ønsker sånn egentlig – og da blir jeg jo skikkelig overrasket over å få noe gøy! Jeg fikk Fitbit, og det var noe jeg virkelig ikke trodde kom til å skje- den holdt jeg på å spare til selv. Så det var en stor positiv overraskelse. Og ellers fikk jeg så mye kjekt! Billett til colour-konferansen, en inspirasjonsbibel, turbukse, en deilig myk og fin genser, rå kakaopulver, kokosblomstsukker, en 40L tursekk og en bok om sopp, haha! Alt var sånne ting jeg har ønsket meg, men som vårt studentbudsjett ikke tillater oss å bare shoppe når enn vi vil!

Nei, jeg er virkelig takknemlig, det er alt jeg kan si!

Jeg velger folk for livet

Jeg sitter og ser på bloggerne og som alltid kjenner jeg at jeg er så enig med Funkygine. Og det er egentlig ganske morsomt, fordi vi er så utrolig forskjellige på nesten alle områder utenom en – vi prioriterer familie veldig høyt. Men når jeg tenker mer over det ser jeg at det handler kanskje mer om at jeg prioriterer folk for livet ut. Her er jeg og mannen min ganske like – noe som er veldig positivt på noen områder, men utfordrende på andre. Utfordrende nå disse årene når vi flytter hvert eneste år og begge to har tanken om at det å bli kjent med folk her for bare ett år- det er waste of time.

Jeg prioriterer automatisk min energi til relasjonene jeg skal ha livet ut. Det er våres to familier og våre aller beste venner. Og siden mannen min er lik meg, er det tydelig på hans side av venner også hvem som er livslange relasjoner. Det er kanskje ikke så vanlig, når jeg tenker meg om! Vi har så kontroll på hvem som er våre nærmeste. Jeg har flere vennskap jeg virkelig bryr meg om, men tre bestevenner – som det heter. Og så lenge de ikke ditcher meg, haha, så har jeg planer om å ha de for alltid 🙂 Jeg har bursdag på fredag og heldig som jeg er har alle tre valgt å feire dagen med meg! Det betyr ikke å sette av ettermiddagen, for deres del, nei – to av dem reiser til meg fra Kristiansand og er her hele helgen, og hun siste har faktisk utsatt en sydenferie med en dag for å være med meg! Når kjærlighetsspråket mitt er tid, og spesielt prioriteringen av denne, kunne jeg ikke følt meg mer elsket av disse tre akkurat nå 🙂 Sånn helt seriøst føles det alt for mye om de har med en gave eller på noen måte gjør mer enn det de skal med å komme til meg. Jeg har fått mer enn nok <3

Det er morsomt å tenke på at jeg tilfeldigvis fant en mann som er så lik meg på dette området. Jeg tror ikke det var noe jeg var veldig bevisst på, sånn egentlig. Men det henger jo litt sammen med hvordan jeg så at han var med familien sin. Det var veldig viktig for ham at jeg skulle være mye med familien. Jeg tror faktisk at om han ikke var så interessert og opptatt av å få meg inn i familien så hadde jeg nesten tatt det som et varseltegn i begynnelsen av forholdet. For meg er familie så utrolig viktig, og det hadde vært vanskelig å hatt en mann som ikke brydde seg om hverken min eller hans.

Kanskje denne delen av oss er en grunn til at vi også så naturlig prioriterer ekteskapet. Vi starter ny familie, og som mannen min sa her en kveld er det uaktuelt å ha noe rusk som vi ikke ordner opp i. Dette ekteskapet skal være bra, og vi prioriterer det høyt.

Selv om jeg er så klar, og fornøyd, med mine prioriteringer rundt dette, kan jeg ofte også føle at det er feil i denne tiden og kulturen. Jeg reagerer jo selv når Funkygine står på tv-skjermen og sier at hun ikke har så mange venner fordi hun prioriterer familie. Det skurrer liksom bittegrann- det er ikke det man er vant til å høre! Jeg ser flere sånne ting i mitt liv hvor jeg velger litt annerledes. Jeg velger tro i en kultur hvor religion er gammeldags og lite smart, familie og få venner i en kultur hvor man skal være sosial med mange venner i ekte liv og på nett, et rolig liv i et samfunn hvor “travel” høres bra ut og ikke minst ekteskap når det nesten føles som om det er utdatert for mange!

Jeg vet så godt at jeg vil ha dette livet, disse valgene jeg har tatt er så sykt bra og rett for meg, men det dukker så ofte opp at jeg føler jeg må gjøre ting annerledes for å være mer normal og virke suksessrik i samfunnet i dag. Jeg lever så annerledes! Og noe tenker jeg at både jeg og mannen min kanskje bør jobbe litt med (og det gjør vi også) – for eksempel å være sosiale selv om det er med mennesker man ikke vet om man skal ha noe med å gjøre. Vi vil jo være åpne for nye relasjoner også 🙂  Men jeg er på en reise for å virkelig godta dette med meg selv, hvor målet er at den dårlige samvittigheten og følelsen av å ikke virke bra nok utad skal bli sjeldnere og sjeldnere- helt til det er borte for alltid 🙂

Friluftsfolk – to be

Jeg og mannen har snakket mye om at vi vil være en familie som er mye ute på tur. Foreløpig er familien bestående av to voksne og en hund – så langt som å tenke barn inn i dette har vi ikke kommet enda, men jeg har en tanke om at jeg vil at vi skal være vant til, og elske, det å være på tur. Det tror jeg øker sannsynligheten drastisk for at våre barn vil like det også 🙂

Vi har spesielt snakket mye om teltturer de siste månedene. Nå føles det alt for kaldt for telttur (eller alt for dyrt for utstyret det krever 😉 ), men vi har begynt å drømme og planlegge for vårens og sommerens teltturer. Vi har blant annet ønsket oss mye turutstyr til både jul og bursdag! Jeg har fått min aller første sovepose, og mannen har nå en 80L tursekk! Telt har vi kjøpt selv og resten har vi, så nå begynner vi å bli rimelig klar!

Jeg er ikke vant til å være mye ute i naturen, og det å sove ute hele natten tar alt til et helt nytt nivå! Jeg syntes faktisk at det er veldig ubehagelig- spesielt med tanker på naturen i mørket. Plutselig er det umulig å se hva som lurker og går rett med deg! Men jeg er fast bestemt på å jobbe meg gjennom det- og med både mann og stor hund i telt har jeg god beskyttelse, for å si det sånn, hehe.

Jeg har oppdaget bloggen og instagrammet til ei som virkelig inspirerer meg innen dette! Hun heter unececilie på Instagram og skriver om hvordan hun har trosset både angst og mørkeredsel for å sove alene ute i naturen. Det er skikkelig modig, og jeg er klar for å trosse frykten for å oppleve gleden og friheten ved å være i naturen over tid 🙂

Jeg kjenner at jeg håper sånn at vi virkelig blir folk som er mer ute i naturen. Vi var ganske mye ute i høst – men så kom snøen og tok turstiene. Og denne jenta har nesten ikke stått på ski i sitt liv. Men nå har jeg aldri vært mer motivert for å prøve meg på ski, og jeg leter iherdig etter gamle ski på finn! Men det viser seg å være overraskende vanskelig å skulle finne en match.

Er du glad i å være ute, og spesielt på telttur? Tar gjerne imot tips for en telt-rookie. Mitt første tips til meg selv er å legge opp til en god opplevelse! Så å prøve seg i snøværet nå hvor å fryse om natten er høyst sannsynlig- det virker rett og slett ikke veldig lurt. Åh- disse bildene får meg hvert fall til å glede meg til fine varme dager ute!