Ekstreme meninger

Da jeg studerte ExPhil for et par år siden husker jeg godt timen vi hadde om Hegel. Eller, det vil si at jeg husker ingenting annet om den timen enn akkurat det jeg skal si nå. Hukommelse ass- det har jeg forresten også hatt en god del studiepoeng om. Ikke spør meg om det. Men i alle fall, jeg husker at læreren snakket om en del av Hegels filosofi som blir kalt “tese, antitese, syntese”. Det gikk ut på at verden beveges fremover (eller en eller annen retning hvertfall xD) ved at noen først lanserer en tese. Dette kan være en mening om hva som helst, la oss si en smart mann mente “Melk er kjempeviktig for kroppen! Melk til folket Til hvert måltid hvertfall!” Da kommer som regel en annen person (eller gruppe) og reagerer sterkt i mot “Nei! Melk er kjempefarlig, vekk med melk. kroppen trenger ikke melk, det er unaturlig for mennesker å drikke dyremelk”. Så kommer det en tredje person og ser på tesen og antitesen og tenker “begge disse her var jo veldig ekstreme syn, da! Melk er ok, trenger det mest når du er liten. Drikk melk eller ikke drikk melk, samma det.”  Så blir denne syntesen en tese igjen som får en antitese som får en syntese.. #uendelig (Takk for applaus for eksepsjonelt kreativt og presist eksempel). Nå vet jeg ikke hvordan folk i historien har forholdt seg til Hegels filosofi, om det er sterk uenighet eller en selvsagt sannhet. Men etter denne Ex-phil timen har jeg sett det over alt! Og det har faktisk gjort at jeg blir litt oppgitt over menneskeheten. 

                                           

Jeg blir derimot ikke oppgitt av menneskeheten når de redigerer bilder som dette.

Jeg vet ikke hvilken del av dette som provoserer meg mest, det står mellom tesen og antitesen. Men akkurat i skrivende øyeblikk irriterer antitesen meg mest. Jeg gjør det sikkert selv, det aner jeg ikke. Men jeg liker å tro at jeg er mye smartere enn resten av menneskeheten (neida). Men det som provoserer meg med hele prosessen og kanskje mest antitesen, er hvorfor man ikke fra begynnelsen av ikke bare kan tenke litt mer balanse. Hvorfor må vi alltid tenke i ekstremer? Ett eksempel jeg merker godt nå som jeg har hund er oppdragelse av hunden. Før så var ganske forferdelig og voldelig oppdragelse av hund godtatt og til og med anbefalt i samfunnet. Man skulle bruke negativ forsterkning (Feks påføre noe negativt) for å rette på en atferd. Man slo, holdt de hardt nede i bakken osv. Så innså man at dette ikke var bra. Men reaksjonen på dette er jo å komme seg så langt vekk fra denne handlemåten man kan! Man skal plutselig ikke si nei til hunden engang! Leste til og med noen som anbefalte at hvis hunden var aggressiv med mat så måtte man huske på å la hunden få være helt i fred med maten. Han skulle helst ha rommet for seg selv og i hvert fall ikke røre maten til hunden! Syntesen til denne problemstillingen begynner å komme sakte men sikkert nå da. Man skal ikke slå hunden eller skremme den unødig. Men man skal jo være sjef og bestemme nei og ja. 

Jeg ser det også ofte i hvert enkelt menneskets situasjon. Spesielt med egen oppvekst og negative tidligere opplevelser og at “man hvertfall ikke skal gjøre/være sånn!!” Det kan være så enkelt som at et barn vokser opp i en fattig familie. Han tenker at “når jeg blir voksen skal ikke barna mine mangle noe!” Så vokser han opp og jobber ekstremt mye for å kunne gjøre dette. Barna får alt de ønsker seg, men på veien har han visst glemt å elske barna på andre måter. Barnet hans tenker da at “Jeg skal aldri kjøpe mine barns kjærlighet!!” Også går det videre og videre. Man blir så opphengt i hvordan man vil være annerledes fra noe at man ikke klarer å se negative sider med det ekstreme motsynet (antitesen) man pådrar seg! 

Jeg kjenner dette provoserer meg. Jeg prøver å tenke om det er mulig å unngå dette på noen måte. Jeg får jo lyst til å si at folk må sette seg ned i et par sekund før de reagerer for å tenke over og sette seg inn i alle muligheter i scenarioet. Men kanskje dette ikke hadde hjulpet så mye som jeg hadde ønsket. Kanskje etterpåklokskapen bare kommer nettop etterpå. Men selv om denne tanken om tese-antitese-syntese ikke er akseptert utbredt eller ikke (det vet jeg som sagt ikke), så tror jeg faktisk at vi kunne hatt godt av å huske på dette når vi står i en situasjon og vil reagere kraftig imot noe. Jeg tror også vi har mye å hente fra å sette seg inn i , og prøve å forstå, andre  mennesker som handler i det ekstreme. De har nok sine grunner til å ha en så sterk mening. 

Dette ble jo litt min tolkning av Hegels teori. Kjente nå at jeg ble litt vond i hode av å tenke på generaliseringen av teorien. Litt sånn “universet har ingen ende” – følelse haha! Så da logger jeg av og finner en annen måte å unngå eksamenslesing på! 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg