Barndommen i Thailand

Jeg har bodd syv år av mitt liv i Thailand sammen med familien min, fra jeg var 6 til 13 år. Foreldrene mine jobbet som misjonærer der og vi barna gikk på skole som “normalt”. Vi gikk for det meste på internasjonale skoler, men en liten stund på norsk skole (det vil si et klasserom på en thai-skole). Vi bodde for det meste i Bangkok men også på landet, på grensa til Laos. Det var på landet jeg trivdes best- det gjør jeg nok i Norge også.

          
Her er vi på en liten ferie- det er nok kanskje denne delen av livet i Thailand de fleste klarer å se for seg. Det var en luksus med å bo i  Thailand. Selv en helgeferie kunne tilbringes på plasser nordmenn må spare i ett år for å dra til

Jeg har tenkt mye på barndommen min i det siste. Tenkt på hvor uvirkelig det føles at jeg har hatt barndommen i Thailand og at dette selvfølgelig har preget meg som person. Jeg tror det er mange i mitt liv som ikke forstår eller tenker over at det er en del av meg. Det er jo forståelig både fordi det er ganske langt fra hva man selv er vandt med samtidig som jeg ikke har snakket så ekstremt mye om det. Når vi flyttet tilbake til Norge var jeg overlykkelig. Da hadde vi bodd i Bangkok en stund hvor jeg ikke trivdes. Norge var drømmen og jeg ville nok kanskje heller legge Thailand bak meg på det tidspunktet. Jeg har alltid måttet svare på de samme spørsmålene om hvordan det var, og har slitt litt med hvordan jeg kan oppsummere det enkelt å greit. Det har endt med at jeg svarer noe om at på landet var best, Bangkok trivdes jeg ikke veldig i og jeg ville hjem til Norge, og nei, jeg snakker ikke flytende thai ( xD). 

At jeg ikke snakker thai lenger, og aldri var flytende på det har kanskje vært litt av grunnen til at jeg føler jeg ikke husker nok til å ha “rett” til å definere meg etter å ha bodd der. Det er vanskelig å forklare, men for eksempel så har storesøsteren min langt flere minner og kunnskap om Thailand enn det jeg sitter igjen med, og da har jeg følt at jeg ikke kan snakke om det like høyt. Rart- men sånn var det. Men det jeg har tenkt mye på i det siste, og grunnen til at jeg skriver dette, er at Thailand har jo vært en stor del av meg. Jeg har opplevd veldig mye annerledes i min barndom og har også sett mye med barns øyne. Jeg har vært for liten til å forstå kulturforskjeller og husker glimt av ting nå som jeg med ny kunnskap forstår på en annen måte. Jeg har tatt kulturpsykologi og nå har jeg et fag om Buddhismen. Det har skjedd litt tilfeldig at jeg har tatt begge de fagene, men jeg er veldig glad for det og det har startet en ny tankeprosess om livet mitt i Thailand!

                                

                                              Her var vi i slummen i Bangkok. Der var vi en god del ganger så vidt jeg kan huske. 

En ting jeg har fått oppleve som barn som kanskje ikke mange i Norge får se er ekstreme forskjeller på rik og fattig. En dag kunne vi være i slummen under motorveien og være med de fattigste av de fattige for så neste dag å besøke ei venninne i klassen som levde i luksus. Jeg husker at jeg syntes det var rart med de store skillene, men det er enda mer interessant å tenke tilbake på det nå. Jeg husker når jeg kom tilbake til Norge at det var en plass i Stavanger som ble kalt “slummen”. Jeg så jo for meg mitt, men ordet hadde altså en litt annen betydning her, hehe. I Bangkok ble vi kjørt til og fra skolen og buss kan jeg faktisk ikke huske å ha tatt.. det var i så fall taxi- og det var aldri alene. Når vi kom til Norge husker jeg at det virket helt absurd at jeg skulle ta bussen alene med venninnen min til byen. galskap, hehe. 

                                 

Når vi bodde på landet var vi så og si de eneste hvite i landsbyen, og vi fikk prøvd oss på “kjendis-følelsen”. Jeg elsket landet- på tross av stirringen, haha. Det var lite, vi hadde en gård som nabo (IKKE se for deg norsk gård, haha!) , og jeg hadde alle vennene jeg trengte i de andre misjonær-barna der oppe. Thai-venner tror jeg aldri jeg hadde nesten. Verken på landet eller i byen. Vi ble behandlet på en måte som gjorde at jeg ikke klarte å ha et likestilt venneforhold til dem. Jeg følte meg behandlet som bedre enn dem, og da var det vanskelig å forholde meg normalt til dem! På den internasjonale skolen var det ikke sånn. Der var rikmannsthaiene, men de hadde igjen sine egne “klikker”. Thaiene hang mest med thaiene fikk jeg inntrykk av, haha! Men jeg har fått oppleve å ha venner fra mange forskjellige land alikevell, og det er spennende. Finland, India, Malaysia, Australia, England osv osv. Og igjen: ekstra spennende nå, jeg skulle ønske jeg hadde visst mer om kulturene og religionene de kom fra!! 

                          

Her badet vi i et fiske-basseng, ganske ekkelt når jeg tenker meg om. Det var en del av gården til ei vi kjente i Thailand. I etterkant har jeg forstått at det sannsynligvis kan ha vært slanger der, hurra!

Det jeg savner mest med Thailand er maten, haha! Appropo å føle jeg ikke har nok kunnskap og minner fra Thailand. Ganske lamt å svare “mat” når folk spør om hva du savner, eller sitter igjen med (sikkert i forventning om noe litt dypere eller kulturelt xD). Jeg gleder meg til å besøke Thailand igjen med familien, og ikke minst mannen! Han som skal være gift meg med hele livet må jo i alle fall forstå litt av hva jeg har vokst opp med tenker jeg! 

                                                         

                                                                                  Dyreelskeren Talette, alltid med et dyr i armene. 
 

Jeg kunne skrevet i evigheter om dette , men en gang må det ta slutt. Det kommer sikkert flere innlegg senere en gang om Thailand, det var godt å få reflektere litt over det!

8 kommentarer
    1. Tror me e mange #1 fan! Smile godt av denne lesningen på jobb, du e løyen og reflektert. Vil og se Thailand med deg!!!!!
      Med hilsener fra den stavangerske slummen 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg