Kropp og sånn

I samfunnet i dag får vi høre og se så utrolig mye om kropp. Det er ikke lengre bare presset om den perfekte kroppen, men så mye skriv om kroppshysteriet og at man må elske sin egen kropp. Det er jo veldig fint med et sånt fokus men jeg merker at jeg reagerer likevell på alt snakk om kropp. Jeg har hatt lyst i det siste å endre tankene mine til at kropp faktisk bare er kropp, det er bra å være sunn, bra å trene, men på slutten av livet så vil jeg ikke at kroppen min var målet jeg hadde. Jeg vil flytte fokus og ha et liv fylt av mening. Jeg viil tenke større. Dette tankesettet er utrolig vanskelig å holde seg til når man blir utsatt for tv, facebook, instagram og snapchat. 

                                        Processed with VSCO with p5 preset
Prøver å finne treningsgleden xD 
 

Jeg var på et punkt litt overvektig og bestemte meg for å gå ned 20 kg. Dette fikk jeg til og var utrolig stolt av det. Jeg var skikkelig fornøyd med kroppen min og det var en helt ny verden, spesielt om sommeren. Plutselig var bikini OK å gå med. Men det som ble vanskelig etterhvert var at å holde vekten var en like stor jobb som å miste den. Jeg måtte fortsette å fylle med på vekten, tenke på hva jeg spiste og hvor mye jeg trente. Måten jeg gjorde dette på orket jeg ikke i lengden.. i stedet for å finne en livsstil som gjorde at jeg stod stille på vekten så tok jeg heller skippertak når jeg gikk over maksgrensen min på vekten. Jeg gikk med en konstant følelse av at hvis jeg ikke var under denne maksgrensa så var jeg ikke bra nok. Rart at den konklusjonen bare skjer ubevisst. Det er jo helt absurd å skulle sammenligne min selvverd med et tall på vekten. På et punkt orket jeg ikke å ta disse skippertakene lengre, og det gjorde at eg fortsatte å gå sakte men sikkert opp i vekt igjen. Så nå sitter jeg her ca 5 kg mer enn maksgrensa mi og strever med å skulle tenke rett om det. Jeg kommer til å gjøre noe med det. Jeg vil finne en livsstil som passer meg og holder meg stabil. Men det er ikke det jeg strever med. Det er de snikende tankene om dette betyr at jeg ikke er fin nok, bra nok. At jeg skal til Hellas snart og nå må jeg jo være selvbevisst på meg selv i bikini- jeg veier jo tross alt mer enn maksgrensen min. Dette er så tullete og jeg er så lei av det!

Ja, man er fin nok som man er. Ja, det er viktig å være sunn og ta vare på kroppen sin for å unngå masse sykdom og belastninger. Men dette må få så utrolig mye mindre betydningen for livene våre enn det det har i dag, i hvert fall for meg. Hvis jeg skulle sett for meg noen av mine forbilder, mennesker som har levd et utrolig meningsfylt liv, så forventer jeg av dem at de ikke har brukt mye av tankene og livet på kroppen sin. Og i hvert fall ikke for å være pen å se på! Så nå skal jeg prøve videre å se forbi min egen kropp i dette livet, men samtidig elske meg selv og da også kroppen, og fokusere på de større og viktigere tingene!

 

                                         
Fin nok, bra nok, og rimelig lei av å bry meg. 

3 kommentarer
    1. Jaaaaaaaa! E det rart du e bestevenninnå mi? Eg sitte bare å nikke med på alt du skrive haha. This is GOLD! Og du e vakker – det har du alltid vært. Også e du KLOK! Og interessant 😍

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg