Hvordan tenke mat?

Som noen kanskje har lest og fått med seg her på bloggen så gikk jeg ned 20 kg for noen år siden. Jeg gikk siste året på Vgs og valgte at hovedprioriteten skulle være vektnedgang (det gikk heldigvis greit med karakteren også). Jeg meldte meg inn i Vg vektklubb og tastet inn hver minste ting som havnet i munnen. Jeg jogget på tredemøllen hjemme èn time nesten hver dag. Kalorier var mitt hovedfokus- og jeg brydde meg ikke så mye om andre næringsverdier. Jeg ville heller ikke bygge muskler- jeg ville se vekttallet gå ned. Og det funket jo også- jeg gikk ned 20 kg på ca halvannet år. Det var jo veldig deilig å ha nådd målet, og jeg følte meg skikkelig bra! 

Etter målet var nådd var neste “mål” å holde vekten. Jeg begynte å havne i et mønster med å spise hva jeg ville, og når vekten bikket min maks-grense slanket jeg meg ned et par kilo igjen. Dette fortsatte i et par år og “funket” jo forsåvidt. Men, kroppen og hodet begynte å bli lei av denne rutinen. Jeg hadde ingen god tanke om mat. Mat var kallorier og når jeg var innen vektmålet mitt kunne jeg endelig være litt fri fra å telle. Til slutt forfalt rutinen min og jeg gikk sakte men sikkert oppover. Det var ikke mange kiloene det var snakk om til slutt men det føltes som et enormt nederlag. Jeg innså at jeg hadde lagt min selvverd i å være innen vektmålet mitt- når jeg var over var jeg heller ikke bra nok lenger. Hadde ingen grunn til å tenke at jeg var vakker eller god nok. Dette klarte jeg å skjønne at var totalt ulogisk og teit, men det var vanskelig å gjøre noe med. 

Nå de siste månedene har jeg gjennomgått en ganske stor endring med hvordan jeg tenker på mat. Det begynte med at moren min hadde blitt Berit Nordstrand-frelst, haha! Hun kjøpte boken og gikk på seminar for å høre henne, og plutselig kokte hun kraft og sluttet med sukker og hvete! Dette syntes jeg var ekstremt og heiet på mor- men skulle absolutt ikke gjøre noe av dette selv! Men så plutselig en dag fikk jeg lyst til å høre mer og mor lærte meg om mat som byggeklosser, og næring til kroppen. Og siden da har jeg endret mye av måten å tenke mat på! Jeg lever ikke så veldig strengt etter regler om hva jeg kan og ikke kan spise, men det er mer denne oppdagelsen av mat som noe annet enn “det som gjør deg tjukk om du spiser for mye”. Mat er plutselig bra, det er nødvendig. Heller mer kalorier med riktig næring enn kalorifattig og næringsfattig. Heller tomatsuppe med to egg enn tomatsuppe med ingen egg for å kunne spise masse med lite kalorier. 

Det har vært så bra for meg og gjennom prosessen så merker jeg at jeg tenker bedre og bedre om kroppen min og mat. For bildet på kroppen min blir jo også endret når jeg tenker på mat som drivstoff og byggeklosser. Jeg gir kroppen maten den trenger og bruker kroppen på fine gode turer med mannen og Lewis- og da er det plutselig mye lettere å elske kroppen for hvordan den ser ut også. Kroppen får til mye mer når jeg gir den gode ting, og den er mye mer fornøyd med meg også. Før kunne jeg ligge i ekstrem kvalme av sukkersjokk og generelt være uggen og vond i magen ofte. Jeg teller ikke kalorier lenger- mye fordi jeg nå spiser masse nye matvarer jeg ikke aner kaloriinnholdet på, haha! Når jeg slanket meg pugget jeg jo alt mulig.. det er 50 kcal i en liten kokosbolle feks, haha! Som dere kanskje også har fått med dere, så er jeg jo veldig opptatt av hva jeg forer hunden min med. På et punkt innså jeg at jeg aldri ville fort Lewis med de tingene jeg forte meg selv (Hvis man overfører nytten i det jeg spiste til hva Lewis har nytte av). Det var også et wake up call for å si det sånn, haha. 

Jeg elsker plassen jeg har kommet til nå. Jeg unner meg enda litt for mye godteri da- men føler ingen skam for det og det er deilig! Men tenker for kroppen sin del at jeg skal kutte ned uansett. Det er deilig å komme vekk fra skammen og den heftige tellingen. Dette er ingen Berit Nordstrand reklame, men heller en oppfordring til å tenke gjennom hvordan du tenker om mat. Og om du elsker deg selv både med hvordan du ser på kroppen din og hva du forer den med. 

En viktigere ting jeg har lært i denne prosessen er hvor forskrudd det er å koble opp selvverd til kosthold, trening og hvor bra man føøøler man ser ut. Men jeg tror det er så skummelt vanlig også! Jeg har sakte men sikkert de siste månedene klart å vende meg vekk fra den tanken og følelsen, og forankrer min selvverd i noe langt stødigere. Jeg er elsket og bra nok som jeg er, og målet er å kunne se tilbake om noen år og føle det totalt fremmed at jeg lot min verdi være avhengig av noe så “uviktig”. 

Hilsen Talette som går i helt andre ting enn hun turte før. #SelfLove

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg