Gi meg fred

Har du tenkt på om du er fredfull noen gang?

Kanskje det er en litt rar ting å tenke på, men jeg har vært veldig opptatt av det de siste årene. Mye fordi jeg ikke har følt meg særlig fredfull. Jeg kan lett kjenne på bekymring og stress for alt mulig rart. Og hvis jeg ikke er bevisst, og tar meg i det, så flyr følelsene og resten av meg avgårde med stresstankene. Jeg kan av og til føle meg enormt urolig for å så komme på at jeg egentlig ikke har en veldig “god” grunn til å være så bekymret og stresset. Og av og til har jeg en veldig god grunn, men.. hva hjelper egentlig følelsen av stress og bekymring? Til en viss grad gir den meg jo adrenalin til å tenke og løse problemer, men jeg kan like gjerne stresse videre selv om jeg vet at jeg finner en løsning eller har funnet en allerede. Og noen ganger er det ingen løsning, og hva hjelper da uroen i meg? Om jeg sitter på bussen og er kjempeforsinket til jobben- er det egentlig nyttig å kjenne på stress og bekymring? Hadde jeg ikke kommet like fort til jobb om jeg slappet helt av og koste meg med god musikk på øret? Så hvorfor ikke bare nyte stunden selv om den ikke er i en ideel situasjon? At jeg har vært så redd for å kjøre har jo også fått meg til å tenke mye rundt dette. Den frykten hjelper meg ingenting, jeg er fyllt av masse vonde følelser uten at de er til noe nytte.. Jeg tror faktisk ikke at jeg er alene i å mangle fred. Statistikken på unge med angst og depresjon kan bekrefte min mistanke. Men jeg tror ikke det er veldig mange som går rundt og tenker på begrepet “indre fred”.

Det er kanskje vanligere i kristne kretser ettersom det står ganske så mange ganger i bibelen. Når jeg søkte på bibel.no var det faktisk 254 treff! “Gå i fred” står det en hel haug med ganger. Men selv om kristne kanskje er mye mer vandt til å høre selve ordet tror jeg faktisk ikke det er veldig mange kristne som er så veldig fredfulle. Det var en liten oppvekker for meg når jeg en dag leste enda et vers som forteller om at man ikke skal kjenne på bekymring og at Gud skal fylle deg med fred. Jeg er så vandt til å lese ordet fred overalt, men denne gangen la jeg merke til det på en helt annen måte.  jeg har nesten aldri tenkt over om jeg har fred og det blir heller ikke spesielt mye snakket om i kristne kretser, så vidt jeg har hørt! Jeg tok meg selv i å tenke hvor fint, men uoppnåelig, det hadde vært å alltid hatt fred. Tenkt å ikke stresse, bekymre seg og generelt være urolig? Hva om man ikke må være det? Kan man velge fred, uavhengig av situasjon?

Jeg har opplevd mer og mer at, ja, man kan det. Det er ikke lett, og jeg trenger mye hjelp fra Han som gir den. Men ved å være bevisst på hva jeg tenker og føler, og ta meg selv i at “nå er jeg skikkelig stresset og bekymret”. Så er det mye lettere å ta steget videre og velge at jeg skal ha fred. Jeg kan ikke skryte på meg at jeg går rundt i total fred 100% av tiden nå, haha! Men, det har hjulpet så mye å bare vite at jeg ikke trenger å leve i indre kaos og stress. Jeg kan leve i fred. 

Det hadde vell vært fint å kunne ha indre ro og fred? Dalai Lama mener hvert fall at indre fred kan være veien til global fred:

The question of real, lasting world peace concerns human beings, so basic human feelings are also at its roots. Through inner peace, genuine world peace can be achieved. In this the importance of individual responsibility is quite clear; an atmosphere of peace must first be created within ourselves, then gradually expanded to include our families, our communities, and ultimately the whole planet.

“Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.”

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg