Ro det ned

Siden jeg var liten har vi besøkt familie på Sunnmøre. Her kommer farfar fra og de har i senere tid bygget en hytte oppe i skauen på området til gården som ligger i familien. Jeg husker å være nede på gården hos broren til farfar, hvor vi fikk hilse på dyrene og var ute å lette etter kattungene som den ene katten deres hadde gjemt vekk i en vegg på låven. Jeg har også alltid fått høre en del om oldefaren min der. Han hadde hatt gården frem til sønnen tok over og vi fikk alltid høre om hvor sterk han var. Han kunne visst løfte seg opp i en bjelke med bare få fingre. Jeg ble fortalt at han hver dag gikk opp og ned til Vidnesstøylen, en topp på tomten, for å se til dyrene to ganger til dagen. Dette var imponerende for meg, ettersom jeg syntes den 45 minutters turen opp var ganske slitsom. Og ikke bare det, han gikk opp med to tomme melkespann, en på hver side. Det er jo sånn som de mest dedikterte treningsfrelste driver på med nå til dags. Bare med vekter og av ingen annen grunn enn å få muskler og bedre helse. Men oldefar ble jo også rimelig sterk av dette, men det var bare en bieffekt av å gjøre jobben sin. I tillegg har jeg tenkt i ettertid at den lange turen opp to ganger daglig har jo også gitt oldefar gode stunder alene hver dag.

Når jeg tenker på dette syntes jeg det høres ut som et så fint liv! Alt har blitt så effektivt nå og vi suser rundt fra en ting til en annen. Jeg merker at hvis jeg ikke bevisst prioriterer det så er jeg verken alene den dagen og får heller ikke trent. Det har blitt så mange ting vi skal få til i løpet av en dag, en lang liste som for meg virker slitsom å skulle gjennomføre. 

Det virker som det var et roligere tempo før og man ble tvunget til å stoppe opp, ta en pause, når man for eksempel måtte gå den turen opp til Vidnesstøylen likevell. Jeg vil lage meg en hverdag som gjør mye av dette. Ikke at jeg vet helt hvordan å få det til. Planen foreløpig er hvertfall å komme seg til landligere omgivelser, hvor man ikke må kjøre i en halvtime for å gå tur i naturen uten å stå i kø. Men som nevnt i et annet innlegg (her) så vet jeg enda ikke hvordan jeg for eksempel skal jobbe i fremtiden, og om det skal være en full stilling, eller om jeg skal drive selv. Jeg har hvertfall merket at noen ting tapper mer enn andre. Jeg har erfart mer og mer at denne bloggingen gir meg en skikkelig god alenetid. Jeg får sitte å tenke på tastene alene, men etterpå er plutselig tankene delt med andre folk. Det er ganske gøy! Hvert fall når jeg får tilbakemeldinger på at det kan være nyttig og bra lesning. Så på litt samme måte som oldefar fikk både trening og alenetid i turene opp til dyrene så føler jeg at jeg får være alene mens jeg skriver her. Ikke at det er jobben min da, blir veldig glad for om noen vil betale meg for å gjøre dette- anyone? haha. 

Uansett, jeg kjenner at jeg er inne på noe. Og jeg gleder meg til å finne mer og mer ut av hvordan jeg skal skape hverdagen min.

 

Her er et par bilder tatt fra Vidnesstøylen på bryllupsreisen vår. Har på følelsen av at oldefar ikke så fullt så svett og sliten ut etter turen ;P 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg