Highs & Lows

Jeg har fått en ny favorittsang. Den er på det nye albumet til Hillsong Y&F og heter “Highs and Lows”. Den er så nydelig og jeg elsker teksten! Siden jeg hørte den har jeg hatt lyst til å få spilt den inn selv. Akkurat nå er vi på besøk på Øvrebø hvor svigerfamilien min bor! Jeg er så heldig som har fått bli del av en skikkelig musikalsk familie, så det må man jo dra nytte av i ny og ned, hehe. Så her har vi hatt en liten innspilling ute i hagen!

Highs and lows
You surround me either way it goes
Should I rise or should I fall?
Lord, You’re with me through it all, oh

Highs and lows
In the rhythms of Your grace I know
Should I rise or should I fall?
You are faithful through it all
And You’re too good to let me go

 

Can you spot the mike? ;P 

Våge å søke hjelp

Etter å ha vært gift i tre år og vært omringet av fler og fler ektepar føler jeg noen ting går igjen. Det er mange som føler på en stor barriere for å skulle oppsøke hjelp med ekteskapet. Det virker som at en del tenker at det må være alvorlige problemer før man søker hjelp, som en “last resort” før skilsmissen. Andre virker som de er preget av en stolthet av å ville klare det selv. Jeg har mistet tellingen på hvor ofte jeg har anbefalt par å snakke med noen. Men tingen er at jeg syntes man skal “søke hjelp” selv om alt går fint også. Da trenger det ikke å være en tredjepart som begge snakker med, men at man begge har gode venner eller familie som man kan lufte tanker og løse problemer med. Når man snakker med ektefellen har man jo med begges “side av historien” og følelser i situasjonen, mens sammen med de få utvalgte du snakker om ekteskapet med kan du snakke fritt utifra hvordan du har det. Det er her det er viktig at de få utvalgte er mennesker som heier på ekteskapet og vil bygge dette. Jeg har for eksempel mine søstre og moren min som jeg vet er på vårt lag, ikke mitt lag. Hos dem får jeg høre hvis jeg er urimelig. Og som oftest snakker vi om hvordan vi selv kan være for å bygge det gode ekteskapet. Så er det også en god plass å få ut frustrasjon hvor det alltid da ender med motivasjonstaler for å komme gjennom det. De samtalene vi har sammen burde alle få hørt- så mye gull i ett rom. Vi elsker ekteskap, hehe. 

Mannen min er ikke av typen som snakker åpent til alle og enhver, og han kommer nok ikke helt på at han kan få råd eller bare utløp for frustrasjon hos venner eller familie. For en stund siden snakket vi om dette, at jeg har min “squad” som hjelper meg gjennom så mye i ekteskapet vårt. Da sa jeg tydelig til han at jeg ville at han skulle fortelle og søke råd i bibelgruppen han er med i med sine nærmeste venner. Jeg vil at disse guttene skal vite mine værre sider, hvis det er til hjelp og oppbyggelse av ekteskapet i lengden! Og med de herlige mennene i bibelgruppen hans er jeg ikke i tvil om at de er på vårt lag. Så det skulle han altså gjøre fra nå da. Vi snakket faktisk om at han må skrive ned tankene han har i notater og ta det opp på bibelgruppen bevisst, selv om han føler han var “ferdig” med det innen den tid. Bare for å øve på å snakke om oss, haha! Woops, lurer på hva de nå får hørre haha. Jeg er jo som dere kanskje har merket på åpenheten min, ganske motsatt av mannen på området med deling. Noe av det fineste han har gjort for meg er å si at jeg kan si hva jeg vil om han og oss til mine nærmeste- så lenge det ikke kommer tilbake til han, haha 😉 “Hei svoger, hører du var en dritsekk i går” hehe

Det var litt om den hverdagslige delingen med noen få, selv når alt er bra. Men det er også så viktig å tørre å søke hjelp av andre når det kjennes for vanskelig for å løse selv. Det trenger ikke å være psykolog som første stasjon, men kanskje et eldre ektepar dere har tillit til. Hvor man kan få snakket gjennom alt med hjelp av noen fra utsiden som er på begges lag. Jeg syntes det å snakke med noen, og å oppsøke hjelp, burde være mye mer normalt enn det virker til å være nå. Jeg tipper at de aller fleste har behov for å snakke med tredje prat i løpet av ekteskapet. 

Sist, men ikke minst, faktisk størst, så er det så viktig for meg å søke hjelp fra Gud. Gud skapte ekteskapet, og da vet jeg at han er for det og vil hjelpe meg i mitt. Jeg har opplevd så mange ganger å få hjelp i alle slags situasjoner. Dere skulle bare visst de syke tingene, og de latterlige små detaljene Gud har hjulpet meg og mine venner med i ekteskapet. Ei venninne ble minnet på å ta ned skittentøyet en dag – sykt random- og valgte den dagen å ikke gjøre det, uheldigvis haha. Det var en dårlig dag for mannen, og en gyllen mulighet til å klikke på at “skittentøyet AAALDRI blir tatt ned” – så det er lurt å høre på de små random påminnelsene, haha! Jeg hadde aldri klart å elske mannen min på den måten jeg gjør uten å få hjelp fra Gud. Jeg hadde aldri klart å legge meg selv til siden i noen situasjoner, hvor det er så viktig at jeg gjør nettopp det. 

Så jeg håper at dere enten har noen gode å snakke med, eller tenker at dere skal finne det nå. Om du ikke har noen så send meg gjerne en melding!! For jeg er for ditt ekteskap <3

Filmtips!

Det er helg og hva er vell bedre enn å sette seg ned med litt pepsi-max, popkorn, smågodt og en godfilm? Jeg er veeldig glad i film og elsker når jeg får se en skikkelig bra film. Jeg føler av og til at jeg har sett alle bra filmer som finnes og at det finnes alt for mange dårlige komedier tilgjengelig på netflix. Men jeg elsker når jeg blir motbevist på det! (Det første altså, det andre er bare fakta) Her er noen filmer jeg har sett den siste tiden som ga meg den magiske film-følelsen!

 

TWO IS A FAMILY

Denne filmen så jeg og mannen min nettopp. Den er fransk og er med vår kjære skuespiller fra “the intouchables”. Jeg liker egentlig helst at filmene er på engelsk, og hvert fall ikke et språk jeg ikke forstår. Men denne var så fin og jeg tenkte ikke over at den var fransk. Samtidig er de i England en del av filmen. Den handler om en ganske uansvarlig fyr som lever det gode liv som plutselig blir satt med et stort ansvar. Det er en utrolig fin film som har noen overraskelser i løpet av filmen. TIl og med mannen min likte den, og han er ikke typen som ser søte good-feel filmer til vanlig hehe. Den ligger på Viaplay!

 

THE SHACK

Denne så jeg for en stund siden for første gang, og så igjen, og igjen, og igjen. Denne filmen er helt utrolig bra. For meg har den vært enormt trosstyrkende i tillegg. Måten å se på Gud på i filmen som treenig og hvordan filmen får frem Guds kjærlighet er så fint! Jeg tror også at alle dere som ikke har en personlig tro kan ha interesse av å se filmen. Den vil gi dere et lite innblikk i hvor levende troen oppleves for meg og mange andre og gir interressante svar på mange av de vanskelige spørsmålene vi nok alle sitter med. Denne ligger også på Viaplay, og kan kjøpes på Itunes. 

 

LIFE AS WE KNOW IT

Denne filmen har jeg også sett mange ganger. Det er noe med den jeg bare elsker. Mye at den har den klassiske romantisk komedie stilen men også alt rundt det å bli satt med ansvaret av et lite barn. Jeg føler den får frem på en morsom og sann måte hvor utfordrende det er å ha barn og hvilke utfordringer det kan være med å samarbeide med et annet menneske om det. Dette er noe jeg tenker mye på for tiden. Det er jo helt sykt at man skal bli enig om oppvekst når man er to personer med helt forskjellige barndommer og tanker om mye. Jeg har tenkt at jeg og mannen min kommer til å være enige om det meste- haha, så naivt. Vi har kanskje like svar på de absolutt største spørsmålene. Men skal ungene ha godteri bare på lørdag eller litt hver dag? Skal ungene få lov å klatre i trærne så mye de vil , og lære og feile (les: falle) så mye de vil? Skal de få ukepenger eller ukelønn? (altså jobbe for pengaa). Haha, mye å skulle diskutere. Denne ser du på netflix!

 

THE KISSING BOOTH:

Denne så jeg nettopp og likte den overraskende godt! Den er en litt rar komedie som jeg aldri har sett maken til! Jeg liker ikke filmer som er i det særeste laget- når det kategoriseres som “indie independent movie” eller lignende så pleier jeg å trykke meg vekk. Men denne filmen var skikkelig gøy selv om den var rar. Føler det er en ny måte å gjøre film på, på en måte! Det var skikkelig kult! Anbefaler denne virkelig! Den omhandler vennskap og å forelske seg i “feil” fyr. Så en kanskje litt standard high school romantisk komedie, men gjort på en ny og kul måte! Denne ser du på netflix!

 

Nyt helgen, eller om du ikke visste det var fredag i dag: nyt ferien xD 

Pet Fooled

Nå har vi hatt denne nydeligheten i ca to år allerede! En del har skjedd på den tiden

Haha, lenge siden jeg har klart å løfte Lewis og smile samtidig. Eller egentlig vet jeg ikke om jeg klarer å løfte Lewis i det hele tatt lenger faktisk. Det må testes. Men uansett, det har vært både veldig kjekt og utfordrende å skulle lære opp en hund og vi har måttet ta en del valg på hvordan vi vil gjøre forskjellige ting. Og selv om vi leste oss opp ganske bra er det en del ting vi lærer underveis. En ting vi lærte for en stund siden har for eksempel endret måten vi tenker på maten til Lewis. 

For ca ett år siden sa søskenbarnet mitt til meg at jeg og mannen burde sjekke ut en dokumentar om hundemat på netflix. Helt ærlig lurte jeg veldig på hvordan en dokumentar om hundemat kunne være interessant. Og hvorfor i all verden søskenbarnet mitt syntes den var interessant når han ikke hadde hund selv en gang, haha! Men, meg og mannen satt oss hvertfall ned og så den. Når den var ferdig satt vi ganske målløse tilbake og gikk rett i butikken og skiftet for. 

Dokumentaren heter “Pet Fooled” og handler om hvordan dyrematindustrien er helt på bærtur. Den handler kort fortalt om at det meste av hundematen som finnes der ute er full av ting som en hund aldri har trengt. Det er billig fyll for å spare penger. De forklarte hvilke ingredienser som var vanlig å ha i, som maismel og ris, og veterinærer og andre faglærte går nøye gjennom hva en hund faktisk trenger og hva den faktisk får nå. Vi kunne ikke tro det, og tenkte først at det var “typisk USA” å ha så dårlig stell på maten. Vi foret på den tiden Lewis med et av de mest anbefalte fortypene på markedet i Norge. Den ble anbefalt av både oppdretter og veterinær. Vi sjekket bak på innholdsfortegnelsen og overraskende nok var det forskjellig mais og ris som var første ingredienser. Og deler av dyr fant vi ikke i det hele tatt. Det var veldig merkelig, og jeg merket at jeg ble skikkelig skuffet over hvor lite opplyste man kan være på sånne ting, og at til og med veterinærer blir lært opp til å anbefale dette og har generelt lite om ernæring i utdanningen. Jeg kan nesten ikke tro at det er sant enda.. 

Jeg føler nesten jeg sitter her og presenterer dere for en merkelig konspirasjonsteori- det føles for absurd til å være sant. Om du har dyr anbefaler jeg deg sterkt å se dokumentaren. Og egentlig til alle andre også- det er ganske interessant å se hvordan svære bedrifter har tatt over et marked og satt en standard som bare handler om penger. 

Vi forer nå Lewis med vom, det er en blanding av innmat og forskjellig fra diverse dyr. Det er det hunden opprinnelig var laget for å spise. Det er skikkelig rart at dette er sant. Jeg kommer ikke over det. Jeg merker jeg har større “tro på menneskeheten” enn det, det virker for absurd at det får fortsette uten at folk sperrer opp øynene.. Men heldigvis fikk vi hund akkurat når noen få faktiskt begynte å få opp øynene, som vom hundemat feks. Og nå har jeg også funnet en nyoppstartet bedrift som har det jeg nettop har skrevet om som kampsak- mer om de en annen gang! 

Men noe kanskje sykere- mye av det samme skjer i “menneskemat verden” også. Jeg har sett mer og mer at leger er helt grønne på hva ernæring og livsstil kan ha å si for helsen og alle mulige sykdommer. Her propper vi bare i oss tabeletter for alt mulig. Jeg føler av og til at vi mennesker har en tendens til å være sauer som bare følger etter flokken uten å stille spørsmål. Og noen syntes tydeligvis Lewis er en sau også ettersom de prøver å hive plantemat etter en kjøtteter, haha!

Gå inn og se dokumentaren! Den er så verdt det. Altså: Pet Fooled

Hilsen kjøtteteren Lewis

Ord fra fortiden

Jeg har brukt en app som heter Penzu tidligere, som enkelt forklart er en digital dagbok. Jeg skrev en del og dokumenterte mye av den første tiden mannen min og jeg var kjærester. Jeg hadde jo alltid lest romantiske romaner og hørt om kjærester- og endelig hadde jeg min egen kjærlighetshistorie. Den måtte skrives ned. Men det er ikke det dette innlegget skal handle om i det hele tatt faktisk. Det får bli en annen gang. Jeg satt altså nettopp og leste gjennom litt av det jeg har skrevet der inne og kom over et innlegg jeg skrev for noen år tilbake. i 2014 faktisk. Jeg har på skrivingen å dømme kanskje ikke verdens beste dag og reflekterer litt rundt forskjellig. Så tenkte at jeg hadde lyst å dele det her, på skikkelig Stavangersk selvfølgelig ;P Gidder jo ikke skrive bokmål til meg selv, hehe.

I dag e ein sånnein dag. Ein sånnein dag der eg sko ha lest tri kapittler i psykologibøkene mine men har i stedet for lært ein heil haug av andre ting. Ting som ikje hjelpe meg så veldig me eksamen då.. Eg har endt opp me å se tebake på livet mitt (i følge facebook). Eg såg mange år tebake og kjenne at eg virkelig har endra meg. Ja, eg har gått ner 20 kg.. men så mye aent har endra seg og. Eg ville bare vær ferdig, ferdig me skolen og ferdig me livet eg hadde då. “livet blir så mye bere når eg e voksen” har eg alltid sagt. Og eg må sei at eg hadde faktisk rett. Eg va ikje ei domme jenta som trodde alt blei bere me årå. For meg så blei alt bere når eg blei voksen. Eg tenke d mer og mer. Endelig ferdig me videregående og ferdig me å bevisa at eg e flink og verdig kver uga. Endelig kan eg bestemma litt sjøl. Sjøl om det e dritskummelt. For ein forferdelig tid. Ungdomstiå. Eg følte meg så lite kul. Så lite fin. Så lite smart. Så unormal. Fusst av alt så va eg kristen. Og det sto eg i aleina. Eg va ikje skammtynne. Eg fekk ikje toppkarakterer på skolen og eg va ikje den kulaste jentå. Bare å ha vært så langt tebake på facebook kjenne eg at det bilde av meg sjøl kan komma opp igjen. Fusste tanken som slår meg e : Koffer vil Jørgen ha meg? Eg føle meg plutselig så liten. 

Men kem e eg nå då? Eg seie eg har endra meg så mye fra den tiå.. kem har eg endra meg te? Ka e ordå man kan definera meg me nå? Forlova, Kristen, Psykologistudent, Introvert, og Vis seie någen. Men någen ting henge ennå igjen. Eg kan se på andre som har ein jobb og då føle eg meg automatisk heilt sykt teit som ikje orke tanken på å jobba ennå. Eg jobba i sommer då . og så sykt stolt eg e av det. Eg har trent pilates med andre folk, eg har jogga med andre folk og eg har songe min egen sang forann folk. Det e nesten domt at eg bare har blitt kjent me nye folk og e mest rundt de nå. De ane ikje. De har ikje peiling på kor store steg eg har tatt. Til og med ikje Jørgen kan forstå. Det e han eg kanskje prøve å forklara d te. Eg va livredd for å visa meg svett, rød i tryne og sliten forann folk. Eg va livredd for å bli ledd av. Eg har ikje sagt det høgt fordi eg har ikje tenkt det konkret tror eg. Men eg va skikkelig usikker. Eg trodde ingen ville ha meg. Og så fantastisk det e å finna Jørgen så ligge alikavell tanken i bakhode.. “jada, men du vett han fant deg etter du tok av deg alt fette 😉 ville ha deg når du faktisk va ok fin.” 

Og kem ska eg bli? Eg holde på å jobba me psykologien. Men eg har jo ikje lyst. Eg vil ikje sitta å lesa heile tiå. Eg e ikje flink te det. Eg vil jo bare snakka me folk. Eg vil bare hjelpa folk. Trenge eg ein mastergrad for det?? Det e jo intresangt. Eg kjede meg sjeldent i timen. Eg e flink te å tenka at “når bare eg e ferdig me dette og har komt meg i jobb..” då ska liksom livet ver bedre. Men den tanken har eg hatt alltid. Ka enn det e. Eg har alltid tenkt det. Ein gang må eg bare innse at nå e nå og då må eg jo bare nyta og akseptera den sesongen eg leve i. 

Eg tror kanskje ikje eg føle meg fri. Eg e jo kallt te å føla meg fri? Eg vil bare ha null bekymringer, og i mitt hode betyr det ingen ansvar og ingenting egentlig å gjør. Men ka liv e det? Hvis eg klare denne eksamenen. Hvis eg bare består så tror eg at eg komme te å føla meg så lett. Eg ane ikje ka eg gjør. Eg ane ikje om eg studere rett. Eg ane ikje om eg e ein bra kjæreste, ein bra forlovede, og om eg komme te å bli ein bra kone?? Eg ane ikje om eg kan vær fornøyd me kroppen min og bare slappa litt av eller om eg virkelig mååå trena heile tiå?? 

Det e sykt kossen tanken kan endra virkeligheten. For livet mitt e bra. Eg har det så sykt bra. Men i denne teksten virke det jo ikje sånn. 

Det er morsomt å lese tanker fra flere år siden. Men livet mitt blir bare bedre og bedre for hvert år, jeg er så enormt heldig, for det kan ikke alle si.

Say hello til ungdomskoletalette

Livet med en politimann

Som flere av dere vet er jeg gift med en soon-to-be politimann. Dette syntes jeg er veldig gøy, og elsker at mannen min har en så meningsfull jobb! Og ikke minst at han har det så spennende på jobb og virkelig elsker det han gjør. Det har ganske mye å si for hvordan ekteskapet vårt er også. Når vi begge nå gjør noe med livene våre som vi brenner for er ekteskapet også veldig mye kjekkere.

Men hvertfall- mannen er altså snart politi! Og det har gjort at noen ting har endret seg i heimen, hehe. For det første har det blitt veeeeldig viktig at vi i vårt hjem skal holde oss langt vekke fra uloveligheter. Og det gjør vell de fleste, tenker dere vell? Men, det har altså blitt litt ekstremt. For å gi ett eksempel er nå all mulig ulovelig streaming i hjemmet totalt uaktuelt. Ellers må det ikke gå ann å ta oss på kjøringen- å kjøre forbi på høyre side er ikke lov, og dette gjør han da selvsagt ikke. Han sitter heller å irriterer seg grønn på alle biler som kjører litt for sakte i venstre fil. Men forbi skal han ikke. 

Ellers opplevde jeg en annen episode av denne ekstreme lovligheten når vi var på tur på Stavtjørn nettopp. Mannen hadde kjøpt fiskestang for annledningen, for han ville opp å fiske i Barbuvatnet! Problemet oppstod bare når han ikke kunne finne fiskekort noen plass! Han gikk innom to bensinstasjoner i området som solgte fiskekort- men ingenting til det vannet. Hun ene i kassen sa at det var godt mulig at det var en av vannene man ikke trengte fiskekort til. Men nei- det kunne man ikke ta sjangsen på uten å vite sikkert! Så mannen prøvde videre- nå ringte han til Stavanger turistforening, men de hadde heller ingen gode svar. Han prøvde en siste telefon til kommunen, men igjen ingen gode svar. Da foreslår jeg at han bare skal fiske uansett- han har jo prøvd alt. Men nei- fiskestangen ble i bilen- for det var jo kanskje ikke lov 😉

For det andre blir jeg offer for øving i arrestasjonsteknikk. Når folk hører at jeg er gift med politi skal de alltid tulle med litt uniformsnakk og håndhjernsnakk og litt ” 😉 😉 😉 ” – men nei, han har med håndhjernene hjem, ja, men det er faktisk for å øve på arrestasjonsteknikk- og det gjør vondt! xD Hvis andre vil melde seg frivillig til øving blir jeg veldig glad. Det blir også en del repetisjon og opphenging i Norges lover. Om du ikke kan Paragraf 3 av vegtrafikkloven, så les deg opp før du kommer hjem til oss. Det er ikke akseptabelt å ikke vite slikt her i huset tydeligvis. 

Det er altså mye morsomt som følger med å ha ny politi i hus, og til tider slitsomt å skulle være så veldig nøye på alt mulig. Men jeg er altså så takknemmelig for at mannen min får gjøre noe han elsker. Jeg føler det er så mange der ute som “settler” for en jobb, eller tenker at jobb = penger og ingenting mer, at “livet skjer på fritiden”, liksom. Jeg liker hvordan fremtiden vår ser ut!

Hu ska få leva me Deg.

For åtte måneder siden ble jeg tante for første gang. Det var utrolig stort og noe jeg har ventet lenge på! Jeg har hatt så lyst til å være tante før jeg blir mor selv, og det er jeg så glad for at jeg fikk oppleve! Når man “bare” er tante, og ikke mor selv, har man ganske mye mer overskudd til å være skikkelig involvert i livet til tantungen! Det er så kjekt å bety noe for et lite barn. Det har jeg misunnt når jeg har sett andre barn som så tydelig er trygg på sine foreldre, og tanter, onkler og besteforeldre. 

Når det nærmet seg dåp gikk jeg rundt med mange tanker rundt dåpen. Jeg syntes det er så fint, godt og trygt det Gud gir oss i dåpen. Og det var så kult å se mer og mer av Andrea lyse frem jo eldre hun ble. Tanken på at Gud faktisk har skapt dette vesenet og gjort henne akkurat slik hun er, er ganske fascinerende. For en kunstner! Å tro at det er tilfeldigheter blir da bare ganske uforståelig..  Jeg tenkte også en del på løftene han har gitt, at hun faktisk ikke skal måtte leve alene, skal ikke måtte leve i angst og uro, for Gud er med og han elsker henne mer enn noen av oss kan. Det er vanskelig å forstå det fullt! Det endte med at jeg en dag plutselig hadde skrevet en sang til dåpen hennes og like plutselig fremførte jeg og mannen den på selve dåpsdagen. Senere laget jeg en liten film fra dagen, med sangen i bakgrunn. Denne fikk jeg tillatelse til å dele med dere!

 

“Jeg er så sliten”

Mannen min ser på meg med det blikket- jeg har sagt det igjen, jeg er det igjen. Jeg er sliten. Han er blitt så alt for vant til å høre meg si de ordene, og jeg kjenner selv at jeg vil trekke dem tilbake og late som det ikke er sant. Men det er sant- og å ignorere det hjelper ingenting. Jeg kjenner at jeg er så sinnsykt lei av å føle at energien er tom. Er det vanlig å være sliten så ofte, liksom? 

Jeg har kjent i mange år nå at jeg gjør for mye i perioder og møter grensen min, blir sliten, og så gjør jeg det samme igjen. Men problemet er at jeg ikke føler at det er for mye, egentlig. Alle andre springer jo rundt. Alle andre har en 100% jobb og kan ha masse planer etter jobb. Å ha full jobb, familie, venner, og stort engasjement i menighet er jo helt vanlig. Men dette får ikke jeg til, for meg er det alt for mye. Å si det høyt får meg til å føle meg svak- hvorfor klarer jeg ikke mer? 

Det er rart at jeg som vet så godt i teorien hva svarene her er likevell kommer tilbake til de samme tankene. For jeg vet jo at jeg er introvert. Jeg vet jo når noe kommer til å bli for mye. Men det som er lett å glemme er at jeg er skapt sånn. Jeg skal være sånn. Det har sine ulemper, ja, men det har fordeler jeg aldri ville vært foruten. Jeg trenger for eksempel ro for å kunne være kreativ. Jeg liker livet mitt når jeg har nok tid til å kunne leve i et saktere tempo. Men likevell er det vanskelig å skulle akseptere at man ikke orker det andre ser ut til å orke. Det er så lett å sammenligne seg med andre. 

Meg og mannen drømmer begge om å bo veldig landlig. Jeg har innsett at jeg vil det mye for å komme meg vekk fra kavet byen bringer med seg. Å være ute i naturen har også vært en befrielse for meg. Ute der er det ingenting du “skulle” ha gjort. Det er ingen andre sitt livstempo du plutselig “henger deg på” fordi man “selvfølgelig” må klare det andre klarer. 

Det er nesten komisk å se at jeg enda ikke mestrer å ha balanse i hverdagen min. Jeg er så lei av å møte grensen. Jeg vil leve et liv hvor jeg får behovene dekket før jeg “tørster” eller “sulter” etter det. Jeg vil også fullt akseptere hvordan jeg er. Det kan føles som at jeg må akseptere mangler og feil ved meg selv, men det er jo ikke det heller! Vi er skapt så forskjellige og vi skal være slik vi er. Jeg skal ikke akseptere mangler, jeg må bare akseptere hvem jeg er for å kunne leve det livet jeg faktisk lengter etter. Jeg vil ha en hverdag hvor jeg klarer meg økonomisk uten å måtte slite meg helt ut med jobb. Jeg vil ha overskudd til de tingene jeg verdsetter mest i livet: familie, ekteskap, vennskap og Jesus. Mine viktigste relasjoner. Jeg vil ha overskudd til kreativitet. Det er ganske tydelig for meg at et “A4” liv ikke passer meg. Men det vet jo Gud. Så det er spennende å se hva Han har i vente for meg. 

Et spørsmål har ulmet i meg lenge nå. Hva om jeg ikke skal ha en 100% stilling? For meg er dette spørsmålet vanskelig. Jeg føler sånn på at man selvfølgelig må ha en 100% jobb. Og hvis man har mindre stilling så har man flere jobber. En ting har jeg hvertfall funnet ut: Når jeg bruker tiden min på noe jeg ikke brenner for så krever det så ufattelig mye mer av meg. Så jeg tror det er ekstremt viktig at jeg skal bruke tiden min på ting jeg brenner for. En liten drøm hadde vært om jeg kunne levd av alle de forskjellige tingene jeg elsker å gjøre. Tenk om det jeg maler for gøy ville kjøpes av andre? Og tenk om folk likte det jeg skriver så godt at denne bloggen ble en del av “jobben”? Og at nok folk ville hyre meg inn til sangoppdrag! Og resten av tiden jobbe med sjelesorg- det hadde vært noe det! Det hadde hvert fall vært annerledes enn det jeg føler er normalen, haha!

Heldigvis skal jeg ikke finne ut av alt dette alene. Heldigvis trenger jeg ikke å bære hele livet mitt alene. Og heldigvis har jeg en Gud som har en plan. En Gud som ser hele meg og bryr seg om hver minste detalj. Det er bra det.

Dette kjente jeg at var litt mer sårbart enn vanlig haha. Bra jeg ikke har haters foreløpig.

Vinner av giveaway!

Reklame | Hans Eskil Vigdel

 

Nå er vinneren trukket! 

Jeg var nettopp ute på besøk hos Hans Eskil og fikk boken han har vært så snill å gi vekk! For noen dager siden hadde jeg aldri trodd at jeg hadde turt å ta kontakt og hvert fall ikke sitte å ha en god prat hjemme hos han, haha! Det var veldig hyggelig og som jeg kanskje allerede hadde skjønt hadde vi mye å prate om. Jeg har altså gått litt utfor komfortsonen min i det siste og kjenner at livet blir ganske gøy når man bare gjør de tingene man tror man aldri skal tørre å gjøre. Se videon nedenfor for å se hvem som vant!
 
og dere andre- løp og kjøp! Det er så verdt det!! 
 
 

 

 

Hverdagsmat: Chiapudding

De siste månedene har jeg fått noen nye hverdagsmat-favoritter. Jeg har blitt helt hektet på hjemmelaget knekkebrød, granola, havre/byggrøt og chiapudding. Dette er jo veldig næringsrike måltid også og jeg merker at kroppen min liker meg for hva jeg forer den med for tiden haha! Jeg tenkte jeg kunne dele oppskrifter av disse favorittene mine de neste dagene, og jeg begynner med min elskede chiapudding!

Denne er så lett og så god og det er nettop derfor den har blitt ett av mine daglige måltid. Jeg har alltid vært en middagsperson, og kunne helst hatt det til alle måltid. Men chiapuddingen gjør frokost/lunsj eller kvelds til en fest det også. 

Først av alt, her er ingrediensene du trenger for å lage selve chiapuddingen:

Chiafrø og kokosmelk altså. Jeg anbefaler Anglemark sin kokosmelk, den gjør at puddingen stivner bedre. Og ingenting er bedre enn å få økologisk med på kjøpet. Den er faktisk den billigste kokosmelken også. vinn, vinn, vinn. Og så pleier jeg å kjøpe kolonihagen sine økologiske chiafrø, da disse er billigst, og igjen, økologisk. Disse kjøpes på Rema, mens kokosmelken kjøpes på Obs. Det finnes flere oppskrifter som sier man skal ha i alt mulig annet som honning og vanlijesukker. Men jeg har opplevd at man uansett tar på tilbehør som honning og bær og da er det overflødig- og med to ingredienser virker det myyye lettere å lage hehe. 

Så trenger man tre slike glass. Disse kjøpte jeg på Chlas for en billig penge. Det er lurt å bruke glass da det hjelper puddingen å stivne. En kokosmelk går altså til tre slike glass, eller porsjoner.

Her er det jeg pleier å bruke som tilbehør til puddingen. Litt gresk yogurt, honning og bær. 

Så fordeler du kokosmelken på tre glass. Ofte rører jeg litt rundt i boksen først for å blande alt sammen om det har skilt seg.

Så tar du en spiseskje chiafrø per glass og rører godt rundt. 

Sånn! Da lar du bare chiapuddingen stå i kjøleskapet minst tre timer. Jeg pleier å la det stå natten over, av rutine. 

Digg! Jeg pleier også å ha oppi granola. Men det er jeg tom for nå- så regner med den oppskriften kommer snart her inne, når jeg lager nytt.

Lett som bare det. Søtt som dessert men godt for magan!