Sammenligne seg med seg selv

Setningen overfor har jeg hørt mange ganger. Ofte som en løsning på problemet så mange av oss har med å sammenligne oss med andre. Jeg har syntes at det er vanskelig å forholde meg til det, for jeg ser ikke helt hvordan jeg skal gjøre det og hvordan det skal være bra. Jeg har lurt på da om man går opp 1 kg feks, om man da skal være skikkelig skuffet over seg selv fordi din tidligere selv var 1 kg mindre? Uansett- jeg har ikke lagt så mye i det før nå i dag, da jeg for første gang løp med pulsklokke!

Jeg fikk pulsklokken til 25 årsdagen i Februar- så det røper at jeg ikke løper så veldig ofte, haha. Men jeg kan røpe videre jeg : det er langt mer enn tre måneder siden jeg løp sist, haha! Kanskje ett år? Jeg har bare virkelig hatet løping. Det gjør vondt hele tiden og livet suger hvert minutt av turen. Men gang på gang velger jeg å prøve det en gang til – fordi i mitt liv er det så sinnsykt praktisk om jeg bare hadde likt det! Jeg har en hund som trenger mye mosjon, og jeg får gjort så mange ting på en gang om jeg bare tar han med ut for å løpe! Jeg får trent, han får turen sin og jeg gjør alt på mye kortere tid enn hva han normalt trenger- så jeg vinner litt ekstra tid.

Før løpeturen i dag hadde jeg fått noen råd av mannen min og Camillalor (via instagram – dere må sjekke henne ut!). Jeg skulle prøve å ha en gøy løpetur som ga mersmak. Det vil si at jeg skulle ta det i et bedagelig tempo hvor jeg kjente at dette var helt greit å gjøre. Den tidligere regelen jeg har hatt med å aldri aldri aldri stoppe opp på løpetur ble hevet i søppelet. Jeg har vært så streng med meg selv på tur innsåg jeg! Jeg skal løpe sånn at jeg absolutt ikke klarer mer. Så i dag var jeg snill med meg selv, hadde det ganske fint på tur. Jeg hadde ikke funnet ut hvordan jeg kunne se pulsen min på klokken mens jeg løp, så jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg lå ann.

Da jeg kom hjem sjekket jeg mobilen og så at jeg hadde hatt en gjennomsnittspuls på 165. ikke at jeg kan så veldig mye om noe av dette- men mannen mente hvert fall at det var hakket høyt, jeg kunne godt prøve å holde meg på 150, sa han. Så selv om jeg hadde løpt så sent at jeg hadde det ganske trivelig på tur – så skulle jeg altså senke enda mer! Herlighet – ikke rart jeg har hatet trening.

Jeg kunne ta to ting ut av denne kunnskapen. Den første er at jeg kunne blitt skikkelig flau over meg selv som har såpass høy puls på en rolig joggetur. Men det var heldigvis den andre jeg valgte å vektlegge – jeg løp for fort for min kapasitet, og jeg har jo mest sannsynlig hatt mer vondt og gitt mer på mine løpeturer enn de som løpet lekende lett forbi meg. Det var så deilig å bare fokusere på puls, og ikke hastighet!

Det ble en liten aha-opplevelse for meg faktisk. Så deilig og befriende å bare forholde meg til meg selv! Jeg gjør en god jobb når jeg holder meg til pulsen jeg vil ha gjennom treningsøkten – ikke når jeg løper fortest eller løfter tyngst. Vi har jo også gode og dårlige dager – dette kommer jo til å variere fra dag til dag! Skal jeg være skuffet over meg selv på en dårlig dag, og bare føle mestring på mine beste dager?

Jeg føler jeg har knekt en kode, og har lyst å utvide det til andre deler av livet. Kan jeg også akseptere min energikapasitet i løpet av en dag, for eksempel? “så mye orker jeg å gjøre i dag, så jeg velger å gjøre dette og dette og ikke dette” og være helt fornøyd med seg selv med det? Det hadde jo vært veldig deilig. Vi er jo forskjellige! Så befriende å kunne forholde seg til seg selv og sin egen kapasitet, og føle mestring når man gjør det godt innenfor sine egne rammer!

Det var dagens tanke fra meg, hehe. Håper det ga mening. Jeg ble hakket engasjert av dette merker jeg. Så nå skal jeg bli en løper! Og jeg kommer sikkert til å måtte gå opp bakker – for pulsen min var på 190 da jeg jogget sneglefart opp en bakke her i stad, haha! Men det går helt bra – jeg er der jeg skal være, jeg mestrer treningsøkten innenfor mine rammer!

Ha en fin dag!

long time

Nå var det plutselig gått alt for lang tid siden jeg skrev her! Det har sin forklaring- jeg har nemlig hatt omgangssyken i det siste. Det vil si at jeg hadde en liten uke frisk etter influensaen og så ble jeg tatt av omgangssyken! Fy søren det er så utrolig forferdelig, haha! Jeg har ikke hatt det siden jeg var barn.. Før jeg var helt god igjen, men utenfor smittefare, dro jeg med fly avgårde til follow me konferansen 2019! Det er en ledertreningskonferanse for ungdom og jeg skulle være med i lovsangsteam. Jeg var som sagt ikke helt på topp enda, og måtte holde ut både flytur og roadtrip i kvalmen. Men så ble jeg heldigvis bedre i løpet av konferansen og det har vært så gøy!

 

Jeg har fått masse åndelig påfyll, sosialt påfyll og Bella påfyll! Det er en god helg det 🙂 Nå er jeg kommet hjem og er klar for å være frisk, haha. Nå kan alle sykdommer bare holde seg langt vekke fra meg.

Processed with VSCO with c1 preset

Jeg skal reise ganske mye denne våren faktisk. Jeg skal være med på konfirmantleir, på colour i London og så har jeg praksis i Stavanger, noe som gjør at jeg må fly bort av og til. Så det blir mye farting- men det er bare kjekke ting så jeg gleder meg!

 

Nå skal jeg logge av her og endelig ha litt skikkelig tid med mannen min igjen! For dere som lurer på hva follow me er så skrev jeg om det for noen måneder siden, og det kan dere lese ved å klikke her.

Håper dere får en nydelig dag videre-  været gjør tydeligvis sitt beste for å hjelpe til på den fronten!

“I’m alive!”

God morgen godfolk! Ahh- i dag er en god dag. Jeg har våknet fra sykdomskomaen. På en litt mindre dramatisk måte vil det si at jeg har vært syk og i dag våknet jeg betydelig bedre, hehe. Nå var jeg så lei av sykdom i heimen. Mannen kom hjem syk for et par uker siden – influensa og alt det der. Etter en uke med å være sykepleier og ta i et ekstra tak hjemme ble jeg smittet selv, uten at mannen var blitt frisk! Så det betydde to veldig reduserte mennesker + en veldig lite redusert hund som enda vil ha sin 1,5 timers daglige tur! Og ikke bare det- vi måtte jo begge to ta et tak for å få i oss mat og drikke. Etter noen dager hadde vi begge skoletimer vi ikke kunne gå glipp av. Så da kavet vi oss til skolen noen timer til dagen på toppen av dette.

Det har vært litt tunge dager kan man si. En ting jeg tenkte mye på disse dagene var hvordan vårt ekteskap var litt på prøve. Vi er veldig bevisst på ekteskapet vårt og tar godt vare på det. Ingen grums skal vokse i det skjulte – vi tar en jevnlig clean up. Så jeg vil si at vi har det veeeldig bra- og det er lett å elske hverandre i denne perioden! Men sykdommen skulle gi meg et lite innblikk i det jeg “frykter” kan skje når vi begynner å få barn, haha! Det vil si: to reduserte mennesker som skal prøve å ta vare på hverandre og ekteskapet i tillegg til seg selv xD For det er det jeg ser for meg barnetilværelsen vil føre med seg- reduserte mennesker, haha.

Det å skulle være snille med hverandre og hjelpe hverandre disse dagene, når begge har hatt nok med seg selv, har vært hakket mer utfordrende kan du si! “Jeg kan ta morgenturen, ikke tenk på det” krever ganske mye mer. Det å skulle snakke fint sammen og si ting i kjærlighet blir vanskeligere når man er helt på grensen av hva man tåler og orker. Ikke minst det å tåle den ene litt halv-stikkete negative kommentaren fra ektefellen. Da er veien kort til full-on-klikk. Og det er dette jeg ser litt for meg i livet som foreldre, haha! Jeg er veldig optimistisk som dere ser. Men når man har barn går man jo på konstant søvnunderskudd og ganske sikkert også ekstrem mangel på alenetid. Så jeg er bare realistisk xD

Når man lever i balanse med seg selv er det mye lettere å leve i en god balanse med ektefellen. Jeg er stolt av oss disse dagene som har klart å vise omsorg og for det meste vært snille med hverandre. Vi har ledd litt av et par helt ulogiske og rare krangler disse dagene, da. Blant annet når jeg kostet snø av bilen en morgen, fikk med uhell litt inn i bilen og mannen sier “hvis du gjør det en gang til så kan du ta bussen til skolen!!!” hvor jeg responderer med “her prøver jeg å koste snø av bilen også kommer du med en belærende drittkommentar og snakker som om det er DIN F********GS BIL!!!!!! JEG ORKER IKKE DENNE DAGEN” Når jeg hadde kommet til den siste setningen der hadde jeg begynt å hulkgrine- det var veldig dramatisk, haha. Og ja- det vi har ledd mest av er at jeg følte situasjonen krevde et fint lite banneord, noe jeg seriøst aldri gjør. Amper stemning.

Så det har vært min uke. Jeg har fått en ny respekt for foreldre som går på konstant underskudd og likevel ikke legger seg i sengen og gir opp 🙂 Så har jeg virkelig kjent på kroppen hvor viktig det er å holde både meg selv og forholdet i en god balanse. Det kommer til å bli vanskeligere når vi får barn eller er i andre krevende livssituasjoner – men vanskelig betyr heldigvis ikke umulig! Og det er så verdt det å ha et ekteskap i balanse!!