Kraften i takknemlighet

Nå kom jeg nettopp inn fra en kveldstur med Lewis. Det var rolig og vindstille, og varmt nok til å tråkke i flippfloppsene og hive på seg en jakke utpå sommerkjolen jeg har gått med hele dagen. Da jeg gikk så jeg ned på føttene mine og husket for bare noen uker siden at jeg sa til mannen min: “Tenk at om noen måneder så kan vi gå ut på tur med Lewis uten å kle oss i fire lag med tøy og likevel fryse på de få hudflekkene som møter luften ute- tenk når vi bare kan tråkke på oss flippfloppsene og gå ut i klærne vi har på oss, det kommer til å bli så deilig!!” Det virket veldig langt vekke der vi skulle ut på enda en tur i mørket og kledde oss opp til -20 grader. Så plutselig var dagen her, og jeg blir igjen fascinert over reaksjonen min. Da det var så kaldt for noen uker siden og jeg lengtet mot varmere og lysere tider var tanken min at livet kom til å være så lykkelig komplett når det bare var lysere og vær til å gå i flippflopps med! Men så blir det som alltid sånn at jeg i kveld må minne meg på ordene til Talette for noen uker siden- og minne meg på at jeg har grunn til å være veldig glad!

Vi mennesker er ikke veldig flinke til å konstant være glade for alt som er godt og fint i livene våre! Det er vell dessverre heller motsatt. Hvis vi bare følger tankene og følelsene som kommer flyvende mot oss til en hver tid blir det veldig tilfeldig hva vi fokuserer på og mest sannsynlig vil det ramle inn en god del negativitet “det blir bedre når…” “hvis bare dette…”.

Jeg har oppdaget gull i takknemlighet! Det er litt morsomt, for jeg har vært litt irritert på det ordet opp gjennom. Når det har vært et råd som løsningen på mitt problem, en assosiasjon til “barna i afrika har det mye verre” – da kjenner jeg det rister litt inni meg. For det er lov å ha det vondt. Man skal ikke godta livet med all dens urettferdighet og dritt. Men jeg oppdaget gull når jeg innså at takknemlighet ikke betyr å godta alt det vonde. Men mens vi kjemper for å bli bedre selv, få et bedre ekteskap, ha et finere hus, bedre økonomi, bedre familie, osv osv osv- så kan vi samtidig være takknemlige for det vi har akkurat nå. Og det vil endre livet ditt. Du vil innse at du har så sinn sykt mye å være takknemlig for!

Vi oppdager ofte for sent hva vi hadde å være takknemlige for. Og i stedet for å være takknemlige for det vi har blir vi sinte på oss selv for at vi ikke visste hva vi hadde, og sørger tapet av det. Jeg opplevde nylig et tap i storfamilien- og selv om jeg ikke blir ekstremt personlig berørt av dette tapet, setter det i gang tanker. Alle folkene jeg har i livet mitt nå har jeg på lånt tid. Mennesker kan leve et helt liv i sorg over et barn de mistet, en far som gikk bort for tidlig – og her sitter jeg og har alle mine nærmeste i levende live! Og mest sannsynlig har du noen viktige personer i ditt liv også. Hva om vi ikke måtte være avhengige av tapet for å huske hva vi har, hva om vi konstant var klar over alle våre gaver og velsignelser her i livet? Da vil vi nyte livet mer nå, og samtidig vite at vi nøt folkene, tingene, opplevelsene, gavene- når vi hadde dem.

Jeg tror vi må ta takknemlighet på alvor. Starte dagen med det, avslutte dagen med det og stadig minne seg på dem midt i vonde prøvelser – mens man kjemper for å få det bedre, ikke etter.

Jeg håper dere får en fin dag – jeg vet hvert fall hvordan du kan lage deg en!

Sommer, nei- Påskeferie!

Herlighet, nå har tiden gått fort her og jeg har ikke skrevet på bloggen på kjempelenge! Jeg har de siste ukene vært mye på farten. Det har vært så mye reising i det siste at man nesten skulle tro at jeg likte å reise, hehe. Jeg har vært i praksis i follow me og fått utfordret meg mye og lært mye! Det har vært kjekt og lærerikt og har innebært at jeg har måttet reise til Stavanger titt og stadig! Ellers har jeg begynt å jobbe som dagmamma tre dager i uken – og det er veldig koselig! Alt til sammen har blitt hakket mye kanskje – jeg har akkurat klart meg energimessig, men det har tydeligvis ikke strekt til for bloggen sin del!

Nå er det bare to måneder til vi flyttet fra Oslo- tiden går så fort! Nå begynner vi på et nytt og spennende kapittel – og til tider skummelt usikkert. Nå skal vi få oss jobber og bli ekte skikkelige voksne folk ;P

Men før alt det skal jeg først nyte påsken som ble til sommer, og nyte tiden med familie og venner som er her i Oslo <3

Før jeg avsluttet dette innlegget som jeg egentlig ikke forstår hva handler om – vil jeg anbefale en bok/taleserie jeg har lest denne påsken. Boken heter “My name is Hope” og er skrevet av en amerikansk pastor som har opplevd å leve med angst og depresjon i over 12 år. Han snakkes så fint og ærlig og sprer enorm visdom rundt vår psykiske helse koblet opp til Jesus og bibelen. Jeg syntes han kommer med helt nye tanker, for min del hvert fall. Han tar et bittelite oppgjør med happyclappy kristendom, haha, og det liker jeg. E-boken koster 40kr på kindle og hvis man ikke liker å lese kan man høre forfatteren snakke ut i fra boken hans her.

Trykk inn, lytt og les og fortell meg gjerne hva dere syntes!

Hvis du er i tvil om den er noe for deg: har du noen gang slitt med angst, depresjon eller andre mørke tanker eller tider? Hvis ikke: kjenner du noen som har det? Sånn.. det burde dekke alle mennesker i verden, det. Den er aktuell for deg!