Hvem er du?

I går kveld fikk jeg plutselig melding av bestevenninnen min som lurte på hvilken personlighetstype jeg var igjen, på Myers Briggs sin “16 personalities”. Det gjorde at jeg igjen gikk inn og sjekket ut både min og mannens personlighetstype og leste meg gjennom informasjonen om dem. Jeg har snakket mye om personlighet før og hvordan jeg elsker dette fordi det gir oss en mulighet til å forstå oss selv og ikke minst (!!!) de vi lever med til daglig! Jeg og mannen matcher visst svært dårlig personlighetsmessig- haha – men det betyr jo bare at det er desto viktigere at jeg leser meg opp på hans type fordi det kan fortelle meg noe jeg ikke vil forstå i meg selv. Og det gjør det virkelig hver gang! Jeg må alltid spør mannen “hør nå *leser fra hans personlighetsinfo* .. kjenner du deg igjen?!?!” Så svarer han som regel alltid ja og jeg bare *mindblown* -er det derfor han gjør slik, ja! xD

Men det jeg egentlig skulle fortelle dere i dette blogginnlegget var at jeg anbefaler dere å gå inn, ta testen og lese om deg selv. Ha alltid i bakhodet at du er mye mer enn en kategori – selv om andre har samme type som deg betyr ikke det at dere er identiske. Du er unik og skapt på underfult vis av the Man himself. Men- det jeg opplevde i går ved å lese litt om meg selv var en stor og god påminner om hvem jeg er. Det gjør det så klinkeklart at jeg ikke kan sammenligne meg med andre mennesker, jeg er ment til å være meg! Så gå inn og les om hva din type sine styrker er, du vil mest sannsynlig kjenne deg igjen og tenke “wow, jeg har jo ganske mange fine styrker”. I motsetning til enneagrammet sin typologi (som ofte gir deg et litt negativt syn av deg selv) gir 16personalities en beskrivelse av typen din som gjør at du sitter og føler deg ganske fornøyd med å være den du er. Og den følelsen vil jeg at dere skal oppleve i dag!

Du er skapt til å være akkurat den du er. Det er så fint å minne deg selv hvem du er for å få tankene vekk fra alt du føøøøler du burde være! Når jeg leste om min type i går (INFJ) ble jeg minnet på at jeg er en person som vil utgjøre en reell forskjell i verden og at jeg er en drømmer som ofte gjør drømmene til en realitet. Det ga meg ny motivasjon til å gå videre med mine tanker og drømmer om fremtiden. Disse drømmene jeg har passer ikke så godt inn i “søke en utlyst stilling – jobbe i den faste jobben” type fremgangsmåte som jeg kan sitte å føle at jeg må gjøre. Så leser jeg videre om karriere for min type, hvor de gjør det klart at min personlighet ofte velger å starte noe eget og være egen sjef xD Det blir spennende å se hvordan det vil utvikle seg.

Så det er altså min anbefaling i dag: gå inn her og gi deg selv en påminner om at du er du- og det er akkurat slik du skal være! (ikke misforstå- noen ting må jo selvfølgelig vokses i, se for eksempel “svakheter” xD xD, men det var ikke poenget i dag).

Ha en nydelig dag!

Let’s get intimate

Det kommer vel ikke som sjokk for noen som helst når jeg sier at vi i denne verden, på alle type plattformer, tuller mye med sex. “spille på sex” som vi også kaller det. Noe jeg har bitt meg spesielt merke i er at det er en spesifikk måte å tulle med sex i ekteskapet på- nemlig at det ikke finnes xD *badumm-tsjjj*

Jeg tror at mange tenker at alt det intime i forholdet dabber sakte men sikkert av i løpet av ekteskapet- det er nok derfor det har blitt så mye humor av det også. Og det ligger nok sannhet i det! Dere har jo kanskje skjønt innen nå at jeg er opptatt av å jobbe målrettet med forholdet, og ikke tror på at kjemien og følelsene skal få meg i havn på et så stort løfte vi har gitt hverandre. Dette gjelder også det intime! Jeg tror mange syntes det høres ekstremt lite romantisk ut at det intime ikke skal styres av lyst og følelser- men som jeg pleier å tenke: følelsene følger handlingene dine!

Jeg har jevnlig tenkt tanken gjennom årene at om man tar vekk det intime og fysiske fra et forhold, ja, så er man jo egentlig bare veldig gode venner/roomates. Hvis jeg og mannen har hatt en hel dag litt i vår egen verden, med våre egne ting, kan jeg kjenne hvor vesentlig det er at vi på slutten av dagen står i en god klem. Plutselig er vi sammen igjen- ett. Og vi er koblet på. Og det gjelder alt det intime!

Spesielt for oss kristne kan nok mange kjenne seg igjen i følgende: vi har vokst opp hele livet med setningen “ikke sex før ekteskapet” printet i pannen- og så plutselig fra en dag til en annen så er sex lov. Ikke bare lov- nå burde du ha sex! …men det snakker vi ikke så mye om, dere. xD Litt forvirrende, eller? Jeg vet om flere som har syntes det føles feil å skulle ha sex med mannen sin- det har jo blitt fremstilt som en pervers ting fylt med ekkelt begjær.

Sannheten er jo at Gud har skapt sex som en vakker ting som gjør oss koblet på- og ett, som jeg skrev ovenfor. Og jeg skjønner SÅ godt hvorfor det var ment til å være i ekteskapet- og ikke med flere andre. Jeg hadde syntes det var ekstremt utrygt å dele så mye av meg selv med hvem som helst. For meg er det ikke bare en fysisk handling, det er sårbarhet- og det som gjør det så fint i ekteskapet er at ingen menneske kjenner meg bedre enn mannen min! Og han har lovet å elske meg for alltid! Det er totalt sårbart og totalt trygt i sammen. Jeg tror at den sex som Gud snakker om, og den sex som samfunnet snakker om, har sklidd fra hverandre til å bli totalt forskjellige ting.

Hvis du sitter i et ekteskap og føler at det intime ikke er der hvor du ville hatt det- så fortvil ikke. Det finnes heldigvis flere og flere som tør å snakke om dette, og dele av seg selv. For det er jo nettopp det- hvis man skal snakke om dette så blir det brått veldig personlig og privat. Det finnes jo selvfølgelig en hel haug av sexologer og porno og alle mulige plattformer som prater om sex- det har vi ikke akkurat mangel på.. men det er ikke dette jeg prater om. For sjeldent snakker alle disse om sex sett fra Gud sitt perspektiv- og inn mot ekteskapet. Her kommer et par tips for det:

Best sex life now er et internett-basert kurs som foregår over video og en “workbook” som man jobber seg gjennom med ektefellen. Det er flere kristne par som er med i dette kurset og deler fra eget liv samtidig som de snakker om bibelske sannheter knyttet til dette. Det koster – men hvis du opplever at dere kanskje trenger hjelp på dette så er det virkelig ikke noe å vurdere en gang – bare gjør det! Link her.

Mitt neste tips er podcasten Rise together laget av Rachel Hollis og mannen Dave Hollis. Denne podcasten handler om ekteskapet generelt, men de har et par episoder dedikert til sex, og jeg har aldri hørt noen tørre å være så ærlige om dette!

For å komme direkte til episodene om temaet trykker du på linkene nedenfor:

“Let’s talk about sex baby”

“five things you’ve always wanted to ask a sex therapist”

“Let’s talk about sex throwback”

Hvis dette er noe du trenger å snakke mer om så please ta kontakt for en fortrolig prat! Jeg er ikke redd for å snakke om dette, og det trengs å snakkes om 🙂 Hvis det hjelper så kan du tenke at du tar kontakt med en profesjonell diakon (det er jo faktisk det jeg er, tihi).

Konservative meg

Jeg har hatt en voksende følelse de siste årene av at jeg blir sett på som mer og mer konservativ av dette samfunnet. Det er faktisk veldig rart å tenke på at flere ser meg som uopplyst og gammeldags. Det er nok mange som mener at jeg ikke bare har en annen mening, og at det er lov, mentenker at jeg har syn som må dø ut. Et syn som overrasker dem at enda finnes i dette moderne samfunnet.

Dette gjelder blant annet at jeg i det hele tatt er troende. Er vi ikke kommet forbi slikt vås, liksom? hehe. Eller- å tro på alt mulig nyreligiøst som ånder, karma og mediumer er jo “in”, men å si at jeg gir livet mitt til den kristne Gud blir liksom veldig konservativt. Så er det faktisk også mange som mener at hele monogamiet er gammeldags. Jeg så senest i går på Instagram historien til ei jeg følger, som svarer på spørsmål fra ei som lurer på om det er greit å fortsette å ha sex med mannen hun skilte seg med nylig. Hun svarer at det selvfølgelig må være lov hvis det er godt og bra for dem – og presiserer at vi må komme oss videre fra sånne begrensende tanker av rett og galt. Det sjokkerer meg hver gang jeg hører slikt – er det virkelig sånn majoriteten tenker nå? Jeg leste et leserinnlegg i en avis her nylig hvor ei jente tar et lite oppgjør med alle influensere som har flere slike meninger, for eksempel at gruppesex er bra for forholdet osv. Hun mener at dette ikke er normen i samfunnet, men normen blant influenserne. Det var veldig interessant å lese, og det gjorde litt godt å høre at ikke alle tenker såååå ulikt meg. Dere kan forresten lese saken her.

Så er det noen andre tema og meninger som oppleves enda mer betente for meg å mene nå. I løpet av min levetid har jeg gått fra å føle at det er greit å mene forskjellig om abortspørsmålet og homofilispørsmålet til å syntes det er meget ubehagelig å mene noe annet enn at kvinner har rett til å ta all form for abort, og “love is love”. Hvis jeg ytrer noe annet blir jeg raskt plassert i båser som handmaids tale og sinte demonstranter som vil skade og fengsle homofile. Det er uforståelig for folk at jeg ikke vil gå i Pride. Jeg blir med en gang et ondt menneske i deres øyne, føler jeg… Det er trist. For jeg har faktisk en enorm medfølelse for kvinner som havner i et vondt dilemma av å ikke føle de har mulighet til å ta vare på et barn. Og homofile, og alle andre mennesker, som føler seg misforstått, dømt og feil. Det gjør vondt at mennesker har det slikt, og det gjør vondt av kirkene våre ikke har vært gode til å møte alle disse menneskene.

Men ja, det er morsomt at jeg hadde som mål å ikke ha sex før ekteskapet- og ble litt skuffet da for at jeg ikke fikk det til. Men så møter jeg andre som syntes det er helt sykt at jeg bare har hatt sex med en mann – han som er ektemannen min nå, og at jeg ikke har noen planer om å øke antallet ;P Men uansett hva andre måtte mene er jeg enormt glad og takknemlig for de gode trygge rammene jeg har i livet mitt- jeg lever et godt liv, akkurat slik jeg vil ha det- så håper jeg at “samfunnet” kan la lille konservative meg få leve med mine meninger.

Håper dere får en nydelig dag! Jeg kjenner at jeg er nervøs for hvilke tilbakemeldinger som kan komme på dette, haha! (help me).

Watch me grow

Jeg har insett at jeg er en person som er opptatt av å vokse. Som min morfar pleide å si: “Hvis du anser deg selv ferdig utlært, er du ikke utlært – men ferdig”. Jeg vil ikke stoppe opp. Jeg vil ikke begynne å si om alle mine “feil” at “sånn er jeg bare”. Jeg har også jobbet med å lære meg forskjellen på når det er greit at jeg “bare er sånn” og når jeg burde vurdere å vokse.

Du kan spørre meg til en hver tid hva jeg vokser i for tiden – og jeg vil garantert ha et svar, haha! Har alle det sånn?! Jeg vet sannelig ikke – jeg omringer meg med likesinnede, så jeg mister litt grep på om det er sånn alle tenker. Men følelsen min har kanskje vært at ikke alle tenker sånn. Jeg har hvert fall hørt en hel del av “sånn er jeg bare” på ting som ikke trenger å være sånn.

I morgen har vi bryllupsdag, og er det en ting som sikkert alltid kommer til å stå på listen over ting jeg jobber med for tiden så er det det å være kone. Jeg har allerede jobbet meg gjennom flere ting som påvirket ekteskapet- men overraskende nok finner jeg alltid nye ting 😉 Helt i begynnelsen ble jeg overrasket over at jeg hadde et temperament. Jeg hadde giftet meg med den personen som klarte å trykke på alle knappene også, må sies xD Men jeg blir så glad nå når jeg blir lett overfladisk sint for ting som hadde sittet dypt i et par dager, før. Det er godt å vokse! Og det er spennende.

Hvorfor syntes jeg det, egentlig? Haha.. jeg vet ikke egentlig om jeg har et godt svar. Det har hvert fall vært deilig å oppleve at jeg ikke trenger å bli begrenset av frykten min, for eksempel. At jeg kom meg gjennom mesteparten av frykten for bil kommer jeg alltid til å være enormt stolt av. Ellers ser jeg som oftest at jeg vil få det mye bedre med å vokse. Ekteskapet blir bedre når vi streber etter å møtes. Jeg har mer frihet når ikke frykten holder meg igjen. Jeg får det bedre med meg selv når jeg velger å vokse bort fra sammenligning.

Akkurat nå vokser jeg i litt forskjellig. Jeg jobber med å leve i balanse. Enkelt sagt vil det si å ikke bruke mer energi enn jeg har. Jeg prøver å finne et livstempo som kan fungere i lengden. Jeg jobber også mye med bekreftelse og forventninger. Jeg vil ikke være så opptatt av hva andre syntes om meg, som det jeg er i dag. Jeg vil stå støtt i meg selv, og Gud, for å heller kunne se andre- i stedet for å lete etter bekreftelse hos andre.

Så var det ekteskapet, da! For tiden jobber jeg med å gi helhjertet. Det er lett å gå i en ond sirkel av “jeg kan gjøre dette hvis du gjør…”. Og “Han fortjener ikke dette nå så det driter jeg jo i”. Som min far, som viet oss, sa i talen sin under vielsen: “det er viktigere å være ett enn å ha rett”. Jeg trodde jeg hadde forstått den setningen, men nå ser jeg ut til å forstå den igjen på en ny måte. Så oppsummert øver jeg meg på å gi helhjertet uten at det skal fortjenes eller gis tilbake. En måte jeg ikke har gitt helhjertet på før er når mannen ber meg om å gjøre noe – – og så bruker jeg hele tiden jeg gjør det på på å gi han enormt dårlig samvittighet. “Jeg kan gjøre det – men da skal jeg furte hele veien, for dette er urettferdig og du er teit” xD Herlighet- så langt jeg har kommet, når jeg tenker meg om! Jeg fortjener rett og slett en klapp på skulderen. Det er faktisk ganske lenge siden jeg har gjort en slik furte-demonstrasjon, haha!

Kan noen av dere kjenne dere igjen i å gi noen dårlig samvittighet for en tjeneste de ba om? ;P Det er radikalt å droppe tellesystemet på hvem som gjorde hva sist – og fokusere på å gi helhjertet. Det er ingen gøy ting å vokse i- jeg må jo oppdra det lille stae barnet i meg selv! Men jeg vet at ekteskapet blir bedre hvor to mennesker er opptatt av å gi- ikke ta.

Hva vokser du i for tiden? La oss ta litt tid i dag til å være stolte av hvor langt vi har kommet, hver og en av oss!

Kropp er topp

Hei folkens!

Nå er jeg tilbake fra reiserunden min på vestlandet og har landet i Lyngdal igjen. Tusen takk for alle de fine meldingene etter siste innlegg om podcasten “tretvinnet tråd” jeg var på besøk hos. Det har generelt utviklet seg i den retningen at jeg har færre som skriver kommentarer her på bloggen og flere og flere som kontakter meg personlig om at det jeg skriver betyr noe for deres liv – wow, da er jeg på rett spor, tenker jeg! Så velsignet jeg er som får lov til å bety noe for andre. Sånn virkelig- det høres kanskje ut som en rar setning, men jeg har innsett at det er det største jeg kan gjøre som menneske.

Nå har jeg akkurat kommet inn fra joggetur. Jeg har tydeligvis blitt hunden min sin PT og jeg motiverer for harde livet (se instastory på “Talette” xD). Det er så sinnsykt deilig å endelig kunne føle og si med full oppriktighet at dagen min blir bedre av å løpe. Ikke bare den gode samvittigheten etter å ha pint seg gjennom løpingen, men faktisk en godfølelse – en terapeutisk følelse nesten – mens jeg jogger. Jeg hørte forresten på siste episode av tretvinnet tråd mens jeg jogget og ble faktisk litt emosjonell av å høre på to mennesker som så helhjertet og sårbart søker Gud – wow. Dere kan sjekke ut podcasten ved å trykke på bildet under.

Før jeg dro ut på løpeturen var egentlig dagen litt mer negativ. Jeg satt og så på en dokumentar på NRK som heter straight/curve (eller kropp er topp på norsk) som handler om hvordan moteindustrien/reklame med dens syn på “den perfekte kroppen” har formet, spesielt, jenters liv. Jeg satt å ble mer og mer sint kjente jeg fordi det ble så tydelig at jeg er en av disse jentene i alle statistikkene de nevner om jenter som ikke elsker kroppen sin, har slanket seg før de var 10 år osv. Så sinnsykt at jeg ikke har vært det minste alene i å tenke som jeg har gjort. Det gjør meg trist – og samtidig gjør det det tydelig at det ikke var meg og min kropp som var problemet – dette er helt tydelig et samfunnsproblem. Det er vakkert å se at verden prøver å gjøre noe med dette nå. Og når jeg ser nydelige bilder med damer som ser mer ut som meg går det opp for meg enda en ting: det har faktisk handlet mye om at kvinner av en liten nok størrelse har blitt plassert på pedestallen det er å være i et fantastisk vakkert bilde med nydelig lys og bakgrunner. Når damer som meg får være på samme bilde syntes jeg faktisk det er sykt nydelig og det endrer noe i hodet mitt med en gang – vi er så utrolig påvirkelige at vi faktisk må styre hva som får entre vår hjerne for å holde den sunn.

En ting som enda kan frustrere meg i hele denne prosessen er motstanden det får. Flere er oppriktig bekymret for at det oppmuntrer til usunne idealer (som om unndervektighet ikke har gjort det samme. Som om vi ikke har fått bevist fra statistikken at det har ødelagt psyken til mennesker over hele verden). Men jeg kan faktisk forstå bekymringen- jeg tror bare ikke det er et så stort problem som bekymringen tilsier. Samtidig er det ikke dette som er poenget. Poenget er at vi har lov til å elske oss selv uansett hvordan vi ser ut. Jeg tror man blir shamet enormt når man er stor – jeg hører det jo på menneskene rundt meg! Som om de har noe med hvor mye andre veier – really! Måten jeg syntes mange av disse bekymrede snakker om dette som om det å elske seg selv vil gjøre at man forblir usunn overvektig eller med vilje blir tjukk. Som kristen er noe av det viktigste jeg vil formidle nettopp det at du er elsket som du er – du er verdifull! Du kan ikke gjøre noe fra eller til. Skal vi som kristne egentlig ikke tenke slik? For – hva om vi oppmuntrer mennesker til å fortsette å leve i synd?! Hva om vi oppmuntrer mennesker til å stjele eller drepe fordi vi sier at de er elsket som de er?! For noe tull.

Litt engasjert skriving merket jeg nå- men fy søren dette har preget så og si hele livet mitt. Jeg er så ekstremt lei av det. Og jeg drømmer om at barna mine ikke skal gå gjennom det samme som meg. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å lære barna mine det jeg har innsett disse siste årene. Man skal behandle kroppen sin fint, fordi vi elsker den. Fôr den med mat som gir næring og styrke! Beveg kroppen fordi det gjør kroppen og psyken lykkelig! Vær sunn! Ikke gå ned nok i vekt sånn at andre skal oppfatte deg som sunn nok.

Mange av oss må justere bilde vi har av sunn vekt. Inkludert meg. At jeg kan være i tvil om kroppen min har lite nok fett til å være sunn er bare enda et bilde på hvor forskrudd dette har blitt. Og at mennesker mener modeller som henne på bildet under her oppmuntrer til usunne kroppsidealer er virkelig sjokkerende:

haha- nå fikk jeg ute mye her! Hva tenker dere om dette? Det hadde vært spennende å høre! Jeg håper dere får en nydelig dag. Dere er faktisk elsket og verdifulle akkurat som dere er! Gå inn og se den dokumentaren forresten – link her.

Jeg har vært på gjest på podcast!

I går var jeg gjest på podcasten “tretvinnet tråd” som blir laget av et kristent ektepar som ønsker å søke Gud sammen i ekteskapet! Jeg har vært fan av podcasten siden den begynte og det var så kjekt å få være med som gjest! Vi begynte det hele med en bønn for innspillingen og så var vi i gang. Syntes det er veldig fint og kult at de begynner hver podcast sånn! Jeg følte vi fikk tidenes samtale og jeg heier virkelig på dere to – tretvinnet-  dere er så sykt bra!

Jeg var med for å snakke om intet annet enn Gud i ekteskapet og episoden kan du høre ved å trykke på linken her. Du kan finne podcasten “tretvinnet tråd” overalt og jeg syntes absolutt du skal titte innom og høre alt de har laget!

Jeg håper dere får en nydelig dag!

Jeg er ute på farten uten data, så innlegg blir det når jeg får stjålet en data i ny og ne!