vi vokser oss sterke

Jeg husker jeg ofte kunne sammenligne meg selv med mennesker som fikk ting til som jeg ønsket at jeg skulle få til. Jeg så på hvor lett de klarte det og følte meg skikkelig svak! Bilkjøring er et av mine eksempler på dette. Jeg så at alle rundt meg elsket å kjøre bil. Det var jo gøy å kjøre og når jeg tok lappen var det flere som spurte meg om jeg hadde det gøy med det, med en tydelig forventning om at jeg skulle svare ja. Så satt jeg der og var midt i den største utfordringen jeg hadde møtt til nå i mitt liv – og ble møtt med forventning om at det var gøy. Dette sier jeg ikke for å ha et poeng om å ikke stille slike spørsmål og at det var feil eller noe. Poenget er at jeg har innsett at det er helt ulike ting i hvert enkelt menneske som utfordrer oss og drar oss milevis utfor komfortsonen.

Noen ting i livet blir anerkjent som vanskelig av folk flest, og når man står i det får man mange spørsmål og kommentarer på at det er vanskelig det jeg gjør, og sykt tøft å stå i det. Men så vil jeg påstå at alle i løpet av livet vil være i en eller flere situasjoner hvor man syntes noe er skikkelig utfordrende- men forventningen fra andre er at du skal syntes det er lett, og kanskje til og med at du burde kose deg med det!

At jeg sammenlignet mine utfordringer med andre som hadde fått til samme ting selv uten problem var skikkelig tungt. Da følte jeg meg enormt svak. Men når jeg skjønte dette har det snudd seg helt på hodet. Jeg skjønner jo nå at jeg ikke kan sammenligne mine utfordringer med andres komfortsone. Det er ikke vesentlig hva selve tingen er, bilkjøring, starte i ny jobb, synge på en scene eller hva enn det er. Du er ikke svak fordi du syntes det er vanskelig å få til den tingen, du er sterk fordi du våger å gå utfor komfortsonen og vokse!  Så selv om sammenligning egentlig kan droppes helt totalt, så kan vi i det minste sammenligne oss litt mer riktig ;P

Jeg har lært at jeg er en person som utfordrer meg og vokser mye. Og mange av de jeg sammenliknet meg med har jeg innsett at lever livet lett på mange måter. De har tilfeldigvis fått det lett med mange av de tingene i livet jeg så til dem på og jeg så at ikke alle velger å være ukomfortabel for å komme videre. Mange lever med begrensninger på ting eller tenker at de ikke vil eller orker å gjøre noe som i utgangspunktet ikke frister.

Dette er så bra for meg å vite- og forhåpentligvis vil du oppleve det likt! Bra fordi jeg føler meg sterk som utfordrer meg, i stedet for svak som ikke tar det lett. Bra fordi jeg må tenke over hva som kommer lett for meg og ikke forvente at andre syntes det samme! Spesielt har jeg bitt meg merke i at det kommer veeeeldig naturlig for meg å ta de “vanskelige”, men enormt gode og nødvendige, samtalene med folk. Jeg syntes det er naturlig å jobbe med relasjonene i livet mitt, og å være åpen! Men så har jeg sett at det finnes så enormt mange som det absolutt ikke faller seg naturlig for, og de må virkelig jobbe med seg selv for å klare det- men gjør det likevel fordi de vil være sånn! Wow- det er det som er styrke! Ikke meg som valser rundt og kunne gjort det i søvne. Så utrolig sterkt å gjøre det du tenker er rett og være den du egentlig vil være, selv om det skriker imot alt du føler for.

Jeg er sikker på at flere av dere som leser har opplevd å gjøre noe som var vanskelig for dere, men ser lett ut for “folk”. Det er så sterkt! Så sykt modig. Jeg håper du ser på deg selv som sterk fordi du utfordret deg, og ikke svak fordi du måtte kjempe for noe som kan ansees som “lett”. Hva selve tingen er er jo helt uvesentlig egentlig. Vi velger ikke hva som kommer lett for oss og hva som er vanskelig, vi kan bare velge hva vi gjør med det. Så la oss heller vurdere oss selv ut fra hva vi gjør med det!

Gi deg selv litt selvskryt for alt du har gjort “likevel”! Jeg kan begynne: Jeg har denne uken begynt å kjøre med passasjer! Jeg har kommet så langt at jeg var klar for å ta et nytt steg og komme enda lengre! Etter to år med å utfordre meg jevnlig på kjøringen kan jeg nå si at jeg koser meg i bilen alene – så da var det neste steg med passasjer, back to the uncomfortable ;P Sykt sterkt, si!

Håper dere har en nydelig søndag, og at tanken på en ny mandag ikke gir dere følelsen av alle monday-memes som finnes der ute ;P

Radikalt

Jo mer jeg blir kjent med Gud og vi bruker tid sammen, jo mer innser jeg hvor radikalt mye av det Han sier, er. Spesielt to ting har Gud jobbet med meg i de siste årene: fred og bekreftelse.

I bibelen står det enormt mye om fred- men dette har ikke jeg opplevd har blitt snakket så mye om i min oppvekst hvert fall. Men en dag innså jeg hvor radikalt det er når Gud snakker om fred. Han sier det så enormt ofte! “Fred etterlater jeg dere- MIN fred, ikke verdens”. “Fred være med dere”. “Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred I MEG”. Fred. Fred. Fred. Plutselig innså jeg at det Gud snakker om er å leve livet med en fred på innsiden uansett hva som foregår på utsiden. Det betyr at uansett hvor kaotisk ting er rundt meg så kan jeg, med Gud, leve livet mitt i total indre fred. Situasjonen vi er i nå er et godt eksempel. Jobb, hus og trygghet føles totalt utav vår kontroll- men jeg trenger ikke å føle meg utav kontroll på innsiden. Jeg kan ha det fint og rolig inni meg. Se for deg livet ditt uten bekymring og alle kaotiske følelser på innsiden- at du går rundt og har det fredfullt inni deg hele tiden. Det er et ganske annerledes liv enn det du lever nå, er det ikke? Det er hvert fall det for meg. Det høres enormt deilig ut om jeg kan ha fred hele tiden. Tenk å ikke måtte bli stresset og bekymra for det som skjer rundt deg? D.E.I.L.I.G. Og ikke minst: RADIKALT. Ordet radikal føler jeg ofte kan klinge litt negativt hos folk. Man kan kanskje tenke på terrorister og alt mulig negativt. Men Gud er virkelig radikal- in all the good ways. Radikal kjærlighet, radikal fred.

En annen ting Gud lærer meg for tiden er at jeg kan leve et liv uten behov for bekreftelse av alle andre. Gud kan bekrefte meg. Han kan si meg hvem jeg er, og den Han sier jeg er er ganske fantastisk. Og så kan jeg møte andre uten å ha behov for at de skal se meg, bekrefte meg, like meg. Jeg kan bare elske dem, ikke på bekostning av meg selv- men i overflod av Guds bekreftelse av meg. Det er så stort, og radikalt. For igjen: hvordan vil livet mitt se ut da? Jo, jeg vil i møte med andre mennesker bare være interessert i dem. Ingen tanker om “passer jeg inn, er jeg bra nok, ser jeg fin ut i dag, sa jeg noe teit nå, hva syntes de om meg?” vil være i hodet. Bare en oppriktig interesse for hvem som står overfor meg. Så DEILIG. Å slippe skammen, slippe den enorme selvbevisstheten, usikkerheten.

Det er radikalt fordi det er så annerledes enn hvordan verden er nå. Det er så mye bedre, så godt. Og virker så umulig også. Å leve uten stress og bekymring virker jo totalt usannsynlig! Men jo mer jeg er med Gud, jo mer går jeg i den retningen, uten å måtte tenke så bevisst på det en gang. Plutselig ser jeg tilbake og merker at jeg har endret meg enormt mye. “wow, jeg hadde ikke taklet denne situasjonen før, og nå tenkte jeg ikke stort over det en gang”. Når mennesker snakker om tro hovedsakelig som frelse, livet etter døden osv, så sitter jeg med en følelse av at de har glemt så sinnsykt mye vesentlig. Man skal ikke lese bibelen bare for å være god. God kristen, et godt medmenneske. Når man bruker tid med Gud vil han trøste deg, elske deg, bekrefte deg, endre deg til det bedre. Fylle deg med fred! Og hvis du ikke kjenner igjen noe av dette i din relasjon med Gud så vil jeg bare si at det er der for deg også! Gå etter det bevisst, begynn å be om at du skal oppleve dette.

Bibelen har blitt så vanlig at vi kan lese den med en monoton tone i gudstjenesten og egentlig bare høre “blablabla”. Neste gang du leser – stopp opp og tenk: hva betyr dette egentlig for livet mitt? Hva sier Han egentlig her?! Dere kan starte her:

For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.
28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort.
31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?

Romerne 8

Hvis du ikke ser radikal kjærlighet her, så les igjen.

Håper dere får en nydelig dag!

Perspektiv

I går satt jeg og leste gjennom gamle dokumenter jeg hadde liggende på dataen, og kom over mine “brev for sesongen”. Brev for sesongen er noe jeg pleide å skrive når jeg hadde perioder av å være negativ til tilværelsen min. Det er et brev til meg selv som forteller meg hvordan livet mitt ser ut nå, og setter det i perspektiv. Det hjalp meg å se det litt større bildet og alle mine velsignelser og negative ting i denne sesongen av livet. Det positive veide ALLTID opp for det negative, og mye mer enn det, men jeg trengte påminneren av å både skrive og senere lese brevet mitt for å sette perspektivet mitt på plass igjen. De er skrevet i en ganske motiverende stil. Å lese det er litt som å få en heftig pep-talk fra en motivasjonsguru, haha. Men poenget er at det hjalp meg enormt mye! Det hindret meg i å se tilbake på livet å tenke “jeg hadde det jo dødsbra- hvorfor klagde jeg sånn?”.

Nå er jeg i en ny periode som kanskje behøver sitt eget brev for sesongen. Denne sesongen har enormt mye usikkerhet. Jeg leste forresten også min gamle e-dagbok i går hvor jeg kom over et innlegg fra utdrikningslaget- at jeg gruet meg så mye fordi det værste jeg vet er å være uviten om hva som kommer. HAHA- det var bare én dag, Talette!! Hele livet ditt er uvitenhet nå xD. I morgen flytter vi til Øvrebø hvor vi skal bo helt til vi får jobb. Blir det en uke? Blir det 7 mnd? Det vet vi faktisk ikke! Vi aner ikke hvor i landet vi bor om en måned. Det eneste jeg vet er at jeg skriver masteroppgaven min og tar et fag til dette semesteret. Faktisk er jeg også usikker på hvor mange fag jeg skal ta dette semesteret, det holder jeg på å finne utav med skolen, haha, bare for å hive på enda litt usikkerhet.

Poenget mitt er at denne sesongen er kanskje mitt værste mareritt. Eller det var hvert fall det før. Jeg har måttet vokse enormt mye i å stole på Gud og la kontrollen gå. Og det tror jeg er en superviktig lærdom for meg (og sikkert alle)! Det er lett å havne i negative tanker, og føle at det faktisk er urettferdig og enormt slitsomt. Jeg kan ta meg i å spørre Gud hvorfor han ga mennesker nær meg både jobber, hus og stabilitet akkurat der de ville bo, akkurat der de ville jobbe, MED EN GANG etter endt studie. You know who you are xD Det er lett å havne i det perspektivet.

Men det blir bare så feil, når jeg kan ha et helt annet perspektiv som jeg opplever har mye mer sannhet i seg en det ovenfor. Jeg er der Gud ledet meg. Vi har hverandre, vi har utdanningene vi så gjerne ville ha. Vi har fantastisk familie som ordner boplass på ubestemt tid!! Vi har et sikkerhetsnett i denne usikre tiden. Vi går ikke i underskudd en gang denne tiden- vi er så heldige at vi bor i Norge som både passer på oss når vi trenger støtte til å studere og når vi trenger støtte i arbeidsledighet. Og vi er på vårt løp. Ingen andre sitt, så det er jo ikke vits å sammenligne en gang. Jeg har ingen tvil i verden om at det er akkurat her vi skal være nå. Jeg tror ikke at Gud har skuffet meg eller glemt meg. Jeg får i denne sesongen øvd meg på å stole fullt og helt på Gud. Det er faktisk Han som må ordne nå. Og Gud viser seg størst når vi virkelig trenger Han. Så jeg er spent, og ikke minst forventningsfull til hva Han har for oss nå. Og i mellomtiden må jeg holde meg tett til Han for å beholde freden og roen i hodet mitt- som lett kan få panikk og behov for kontroll.

Uansett hvilken sesong du lever i nå så har du mulighet til et verdslig perspektiv eller Gud-perspektiv. Og siden Gud finnes og elsker oss så er det jo unødvendig å begrense seg til det verdslige, syntes nå jeg 😉 Jeg vet at jeg i fremtiden kommer til å se tilbake i forundring og takknemlighet for bønnesvaret som følger nå. Så jeg vil ikke se tilbake og tenke “Hvorfor var jeg så stressa og redd- jeg burde visst at Gud fikser, det har han jo alltid gjort før. Jeg kunne jo bare slappet av og gledet meg til fortsettelsen”.

Hvilken sesong er du i nå? en sesong av å være singel? Av å være gift uten barn? Av å være student?

Ta en titt på holdningen og perspektivet ditt til denne sesongen. Det kan godt være at du trenger ditt eget brev for sesongen for å sette perspektivet ditt på plass – fort gjort! 🙂

Håper dere har en nydelig dag

Hva skal man prate om?

I dag satt jeg med ned og ville skrive et nytt blogginnlegg. Jeg har lyst at de skal komme litt jevnlig og nå tenkte jeg at det var på tide (for noen dager siden egentlig). Men så kom jeg ikke på en eneste ting å skrive om! Og det tror jeg er fordi jeg blir veldig lei av meg selv- haha. Ikke sånn lei av meg selv, men som jeg har nevnt før så skriver jeg ikke fordi jeg vil ha masse oppmerksomhet og en plass å lufte egne behov og frustrasjoner and so on. Jeg har loggingen til den slags ;P Jeg vil blogge om noe som er nyttig, interessant og hjelpsomt for dere som leser. Jeg har fått mye tilbakemeldinger på at de to temaene jeg brenner mest for er også de dere liker at jeg skriver om: ekteskap og tro. Normalt har jeg tusenvis av ting å si om dette, men i dag stoppet det altså opp. Jeg skulle liksom ønske at noen spurte meg om noe, heller! Hva lurer dere på?!

Jeg la fra meg dataen og tenkte at det ikke gikk i dag, og en halvtime senere hadde jeg fått en privat melding. Det var ei som lurte på hva jeg mente var lurt å få snakket om tidlig i et forhold. Jeg bare : YESSS noen lurer på noe! Sykt gøy. Så da vil jeg oppsummere noe av det jeg sa, og vi pratet om videre! Drømmen er å bli the one man show av Lørdagsrådet, i bloggform heheh. Så please ask me things.

Så dagens spørsmål var altså: Hva er lurt å prate om tidlig i et forhold?

Dette var et gøy spørsmål som tok meg tilbake til begynnelsen med meg og mannen. Vi snakket enormt mye, og jeg husker moren min sa at vi før vi engang var gift hadde snakket om mye mer enn mor og far hadde snakket om de første ti årene xD Men det er så viktig! Og kanskje en av de store grunnene til at det har gått så bra med et par som i utgangspunktet har personligheter som matcher svært dårlig (i følge Myers Briggs folkene). Det kan bli en del ubehagelige samtaler man må komme seg gjennom, men for det meste er det jo bare en haug av verdens beste samtaler som lærer deg alt om hvem du er forelsket i, og ganske mye om deg selv også!

Så, first thing first, det viktigste å komme seg forbi når man skal velge å være sammen er  “the dealbreakers”. For meg var det for eksempel helt nødvendig at mannen min var kristen. For mannen min var det helt nødvendig at vi kunne bo rundt der han kom fra (dette endret seg etterhvert da jeg stadig ble viktigere enn hjemplassen for han 😉 tihi). Hvilke ting er avgjørende å tenke likt om for at forholdet skal fungere for deg? Tro, boplass og barn er vanlige dealbreakers, men det finnes alle mulige dealbreakers, dere må begge kjenne etter hva som er “no go” for dere.

Videre kommer mange gode samtaler hvor man blir kjempegodt kjent. Her anbefaler jeg samtaler om livet frem til nå. Snakk masse sammen og hør om alt fra overfladiske ting til livets vanskeligste sesong til nå osv. Vær nysgjerrige på hverandre og prøv å lær om hva som har formet partneren din. Det er også enormt lærerikt å drøfte rundt hva dere vil ta med dere videre fra oppveksten, og hva dere vil gjøre annerledes. Vil man ha et forhold slik foreldrene hadde? Vil man være foreldre slik som foreldrene deres var? Og så kan dere snakke om livet fremover! Hva er drømmene, ønskene, redslene? Hva ser dere for dere i et ekteskap?

En annen spennende måte å bli godt kjent på er å ta personlighetstester og lese dem sammen og reflektere. Jeg anbefaler 16 personalities.Her vil dere garantert få mye gøy å snakke om, og det finnes kategorier som sier noe om hvordan man er i forhold, som foreldre, i jobben og all the things. For meg har det oppklart mye med mannen min og hjulpet meg å forklare meg selv til han! Det er også interessant å se på “de fem kjærlighetsspråkene”. Søk på det og les litt om det, og så prøv å finne ut hva som er viktigst for deg og partneren! Der sparer du mye tid og energi på å gi “feil” ting også 😉

Så er det alle de vanskelige tingene. Jeg anbefaler på det sterkeste å bite tennene sammen og tørre å snakke om ting du syntes er skummelt å prate om. Det er så sinnsykt bra for forholdet om man skaper en vane og trygg plass for å snakke om ubehagelige ting. Det kan være alt fra hva man er skeptisk til eller usikker på forholdet rundt, til å snakke om pornoavhengighet og sine verste sider. Man kommer så mye lengre med en gang man krysser den barrieren!

Målet alt i alt er jo å bli skikkelig godt kjent! Noe som gjør at man fortere klarer å se om man har en fremtid sammen. Så er det jo også viktig å ikke snakkes ihjel, og huske på å oppleve og erfare ting sammen. Ha det gøy og skape gode minner 🙂 Men snakk også, da. Det er så viktig. En helt egen ting å prate litt om er jo nettopp hva man syntes om det å prate så veldig mye. Er man veldig privat og syntes det er vanskelig å skulle dele personlige ting? Hvordan vil dere ha det i forholdet med tanke på hva man deler og snakker om?

Hva opplever dere er viktige ting å snakke om tidlig i forholdet?