Et litt annerledes innlegg

Dette innlegget blir litt annerledes enn det jeg pleier å skrive om- fordi det kommer til å handle litt mer tydelig om tro enn normalt. Det kan være at et slikt type innlegg er en engangsting, men plutselig blir det litt mer av dette her på bloggen, vi får se!

Helt siden jeg var rundt 10 år har jeg slitt med kroppen min. Jeg har ikke vært fornøyd, og det var vell rundt den tiden jeg begynte å gå opp i vekt. Jeg var en såkalt “pinne” frem til da, men så endret det seg. Det var nok den berømte trøstespisingen som slo inn, jeg hadde det ikke alltid så veldig bra i Thailand. Jeg husker fra jeg var rundt 12 at jeg hadde en bevisst tanke om å gå ned i vekt. Snopestopp var allerede i gang og siden da var jeg konstant i slankemodus. Det var mange år med å ikke like kroppen min. Jeg gikk ned litt i vekt, men gikk det fortere opp pluss litt til alltid. Helt til jeg var 19 år og en gang for alle gikk ned 20 kg og har holdt de av siden.

Det er lett å tenke at historien ender der – happily ever after – det tenkte hvert fall jeg. Men en ny regel hadde satt seg som sannhet i hodet mitt: jeg var bare bra nok om jeg var på akkurat det målvekttallet. Det betydde at når jeg gikk opp en kg eller to etter jul feks, så var jeg ikke verdig lenger. Jeg hadde ingen grunn til å elske meg selv og kroppen min. Tenk så absurd! Men sånn var det.

Jeg er troende. Jeg tror at Jesus elsker meg (selv om det er en stadig jobb å skulle begripe den kjærligheten) og bryr seg om hver minste ting i livet mitt. Men det hadde ALDRI gått opp for meg at Han da selvfølgelig bryr seg om dette problemet også. Det er virkelig absurd å tenke tilbake til- for jeg trodde at Jesus brydde seg om alt, meeeen ikke at jeg slet med å godta utseendet mitt og koblet det opp til selvverdet mitt med en gang jeg var over målvekten min. Det falt meg ikke inn – haha!

Gud gjorde dette klart for meg for ett år siden omtrent. Jeg fikk det som en skikkelig aha-opplevelse og Han viste meg tydelig at dette ville Han være en del av. Jeg fikk faktisk en tanke om at jeg skulle faste en dag. Det hadde jeg prøvd en gang før, og hadde ikke tenkt at det var noe jeg typisk skulle gjøre igjen egentlig. Så det var en merkelig og overraskende tanke, og jeg var helt ærlig redd for at det var den “syke” delen av meg som ville at jeg helst bare skulle slutte å spise helt.. Men jeg tenkte nøye gjennom det og klarte ikke helt å finne hold i at det skulle være meg som kom med den rare ideen, og jeg prøvde det den dagen. Etter den dagen med bare vann og hvor jeg brukte mye tid med Gud, endret alt seg. Jeg følte der og da at Gud hadde tatt vekk alle negative følelser om kropp. Mat var ikke en avhengighet lenger, og jeg klarte å like det jeg så i speilet uansett tid på dagen, oppblåst eller ei, etter en stor middag eller ei. Jeg kunne se meg i speilet på det jeg før ville kalt en dårlig dag- og ikke kjenne noe negativt assosiert med det, det var bare kropp! Og en kropp jeg var fornøyd med, ikke minst. Jeg trodde jeg var helbredet fra alt negativt rundt kropp for godt.

Men så etter noen måneder begynte tankene igjen og jeg gikk inn i mitt vanlige mønster. Jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg trodde, og tror, virkelig at Gud helbredet det ut av livet mitt. Men nå hadde altså jeg “ødelagt” det med å gå tilbake til gamle vaner – tenkte jeg. Det var en liten sorg i livet mitt og jeg følte igjen at jeg alltid kom til å slite med kropp. Jeg misunnet min manns syn på kropp og mat. Det var så tydelig forskjell på oss- jeg hadde så tydelig masse bagasje rundt kropp, og mat hadde en makt over meg.

Så for en stund siden begynte jeg å bruke mye mer tid med Gud. Jeg begynte å skrive logg, som enkelt sagt innebærer at man skriver tankene sine i en bok og tenker at Gud er med i den tiden jeg sitter og skriver. Jeg satt plutselig hver morgen og kveld med loggen og den tiden med Gud ble fort veldig viktig for meg. Å stå opp, starte dagen, uten å koble meg på Gud først ble plutselig helt utenkelig. Jeg må le- for det har Joyce Meyer (Amerikansk pastor) sagt i alle år, og jeg har ikke forstått meg helt på det. Noe av det første jeg skrev i den loggen var et sukk om hvordan jeg tenker på kropp. Jeg hadde kjøpt en kjole til jul, likte den i butikken, men nå var jeg redd for å prøve den på igjen – for tenk om jeg ser helt annerledes ut i den nå!? Hehe. Jeg var mildt sagt lei av å ha alle disse tankene i hodet, og skrev det ned i loggen. For noen dager siden innså jeg at siden den første dagen med logging (=tid med Gud) har jeg ikke tenkt noe negativt om min egen kropp. Det er borte igjen. Da ble det veldig klart for meg at Gud vil gi meg mange ting, mange gaver, mange velsignelser – men jeg må faktisk være med Han, for at Han skal kunne gi meg disse tingene.

Jeg tror mange av oss har ting i livene våre som vi ber om at Gud skal ta vekk, endre, eller gi. Jeg vil bare gi en liten oppfordring i dag til å se på om du bruker tid med Gud. Er Han en nær relasjon i ditt liv? Jeg vil ikke gi noen dårlig følelser til noen med dette – det kan ligge mye sårt i våre liv, bønneemner som aldri ble besvart. Og jeg vil ikke legge en skyldfølelse over på deg for det. Men jeg vil si dette: Om du bruker mer tid med Gud, blir kjent med han- får en ekte relasjon til Ham, da kan jeg garantere at livet ditt vil endre seg drastisk. Jeg kan garantere et liv fylt med mer fred, glede, visdom og ledelse fra Gud. Det er verdt å prøve, sier nå jeg! Og en perfekt måte å starte er å logge! Finn en bok, skriv datoen på toppen av arket og begynn å skriv det som foregår inni deg. Les litt i bibelen, eller en leseplann i bibelappen, sammen med denne loggestunden. Og se hva som skjer 🙂

Jeg håper dere får en nydelig dag!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg