Radikalt

Jo mer jeg blir kjent med Gud og vi bruker tid sammen, jo mer innser jeg hvor radikalt mye av det Han sier, er. Spesielt to ting har Gud jobbet med meg i de siste årene: fred og bekreftelse.

I bibelen står det enormt mye om fred- men dette har ikke jeg opplevd har blitt snakket så mye om i min oppvekst hvert fall. Men en dag innså jeg hvor radikalt det er når Gud snakker om fred. Han sier det så enormt ofte! “Fred etterlater jeg dere- MIN fred, ikke verdens”. “Fred være med dere”. “Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred I MEG”. Fred. Fred. Fred. Plutselig innså jeg at det Gud snakker om er å leve livet med en fred på innsiden uansett hva som foregår på utsiden. Det betyr at uansett hvor kaotisk ting er rundt meg så kan jeg, med Gud, leve livet mitt i total indre fred. Situasjonen vi er i nå er et godt eksempel. Jobb, hus og trygghet føles totalt utav vår kontroll- men jeg trenger ikke å føle meg utav kontroll på innsiden. Jeg kan ha det fint og rolig inni meg. Se for deg livet ditt uten bekymring og alle kaotiske følelser på innsiden- at du går rundt og har det fredfullt inni deg hele tiden. Det er et ganske annerledes liv enn det du lever nå, er det ikke? Det er hvert fall det for meg. Det høres enormt deilig ut om jeg kan ha fred hele tiden. Tenk å ikke måtte bli stresset og bekymra for det som skjer rundt deg? D.E.I.L.I.G. Og ikke minst: RADIKALT. Ordet radikal føler jeg ofte kan klinge litt negativt hos folk. Man kan kanskje tenke på terrorister og alt mulig negativt. Men Gud er virkelig radikal- in all the good ways. Radikal kjærlighet, radikal fred.

En annen ting Gud lærer meg for tiden er at jeg kan leve et liv uten behov for bekreftelse av alle andre. Gud kan bekrefte meg. Han kan si meg hvem jeg er, og den Han sier jeg er er ganske fantastisk. Og så kan jeg møte andre uten å ha behov for at de skal se meg, bekrefte meg, like meg. Jeg kan bare elske dem, ikke på bekostning av meg selv- men i overflod av Guds bekreftelse av meg. Det er så stort, og radikalt. For igjen: hvordan vil livet mitt se ut da? Jo, jeg vil i møte med andre mennesker bare være interessert i dem. Ingen tanker om “passer jeg inn, er jeg bra nok, ser jeg fin ut i dag, sa jeg noe teit nå, hva syntes de om meg?” vil være i hodet. Bare en oppriktig interesse for hvem som står overfor meg. Så DEILIG. Å slippe skammen, slippe den enorme selvbevisstheten, usikkerheten.

Det er radikalt fordi det er så annerledes enn hvordan verden er nå. Det er så mye bedre, så godt. Og virker så umulig også. Å leve uten stress og bekymring virker jo totalt usannsynlig! Men jo mer jeg er med Gud, jo mer går jeg i den retningen, uten å måtte tenke så bevisst på det en gang. Plutselig ser jeg tilbake og merker at jeg har endret meg enormt mye. “wow, jeg hadde ikke taklet denne situasjonen før, og nå tenkte jeg ikke stort over det en gang”. Når mennesker snakker om tro hovedsakelig som frelse, livet etter døden osv, så sitter jeg med en følelse av at de har glemt så sinnsykt mye vesentlig. Man skal ikke lese bibelen bare for å være god. God kristen, et godt medmenneske. Når man bruker tid med Gud vil han trøste deg, elske deg, bekrefte deg, endre deg til det bedre. Fylle deg med fred! Og hvis du ikke kjenner igjen noe av dette i din relasjon med Gud så vil jeg bare si at det er der for deg også! Gå etter det bevisst, begynn å be om at du skal oppleve dette.

Bibelen har blitt så vanlig at vi kan lese den med en monoton tone i gudstjenesten og egentlig bare høre “blablabla”. Neste gang du leser – stopp opp og tenk: hva betyr dette egentlig for livet mitt? Hva sier Han egentlig her?! Dere kan starte her:

For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.
28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort.
31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?

Romerne 8

Hvis du ikke ser radikal kjærlighet her, så les igjen.

Håper dere får en nydelig dag!

Føler meg som en bedrager

Nå begynner snart sommer”ferien” for min del, noe jeg skal bruke på å skrive masteroppgaven min! Den oppgaven har virket som et uoppnåelig mål å nå, jeg skal skrive 20 000 ord men først må jeg jo faktisk forske! Jeg sitter for tiden og sender meldeskjema til NSD og føler meg seriøst som en bedrager som bare venter på å bli gjennomskuet, haha. Det er så seriøst og nøye med tanke på personvernet og jeg må forklare akkurat hvordan jeg skal oppbevare disse “top secret” dataene jeg skal samle inn for at ingen skal kunne skjønne hvem jeg forsker på!

Men jeg har altså kommet ganske langt på vei og skal straks begynne selve forskingen! Da jeg begynte trodde jeg at forskingen var begynnelsen på masteroppgaveprosessen- men så feil kan man ta, haha! Jeg lærte fort at man er ca. halvveis ved å ha kommet der jeg er nå. Det er deilig å vite at jeg er godt i gang!

Min opprinnelige plan for masteroppgaven var “hvor lett kan jeg gjøre en masteroppgave?” Jeg prøvde å finne ut hvordan jeg kunne unngå å måtte forske selv, og hadde tenkt å gjennomføre et såkalt litteraturstudie. Hele min motivasjon var å få det gjort fortest og lettest mulig. Men så kom heldigvis min mor og ga meg en dose hard sannhet – som hun så ofte gjør (Takk mor <3). Hun lurte på hvorfor jeg ikke brukte denne anledningen til å gjøre noe mer- og ikke bare skulle bli ferdig med studie. “In all things do it with excellence” er noe vi har begynt å si mye hjemme. Det står flere plasser i bibelen i forskjellige oversettelser – for de som måtte lure, hehe.

Jeg valgte å endre tankegang og startet på nytt: hva vil jeg bli god på? hva vil jeg lære? Jeg endte opp med følgende problemstilling (som helt garantert kommer til å bli revidert og finjustert tusen millioner ganger i prosessen): Gud i ekteskapet – hvordan opplever kristne ektepar Gud inn i ekteskapet? (+ hvordan kan det være av diakonal relevans). Måten jeg skal finne ut av dette på er å intervjue kristne ektepar som selv definerer at Gud er en stor og viktig del av ekteskapet og rett og slett høre hva de har å si! Jeg gleder meg skikkelig mye og spesielt til å foreta intervjuene! Det blir jo bare en haug av mine drømmesamtaler, hehe.

Så det holder jeg på med for tiden! Det er kjekt å studere noe jeg virkelig brenner for. Nå har masteroppgaven blitt mer et personlig prosjekt enn å skulle få noen studiepoeng. Jeg vil jo bli skikkelig god på disse temaene som ekteskap og tro! Jeg kommer sikkert til å holde dere litt oppdatert på prosessen, det vil nok være en stor del av livet mitt fremover!

Sommer, nei- Påskeferie!

Herlighet, nå har tiden gått fort her og jeg har ikke skrevet på bloggen på kjempelenge! Jeg har de siste ukene vært mye på farten. Det har vært så mye reising i det siste at man nesten skulle tro at jeg likte å reise, hehe. Jeg har vært i praksis i follow me og fått utfordret meg mye og lært mye! Det har vært kjekt og lærerikt og har innebært at jeg har måttet reise til Stavanger titt og stadig! Ellers har jeg begynt å jobbe som dagmamma tre dager i uken – og det er veldig koselig! Alt til sammen har blitt hakket mye kanskje – jeg har akkurat klart meg energimessig, men det har tydeligvis ikke strekt til for bloggen sin del!

Nå er det bare to måneder til vi flyttet fra Oslo- tiden går så fort! Nå begynner vi på et nytt og spennende kapittel – og til tider skummelt usikkert. Nå skal vi få oss jobber og bli ekte skikkelige voksne folk ;P

Men før alt det skal jeg først nyte påsken som ble til sommer, og nyte tiden med familie og venner som er her i Oslo <3

Før jeg avsluttet dette innlegget som jeg egentlig ikke forstår hva handler om – vil jeg anbefale en bok/taleserie jeg har lest denne påsken. Boken heter “My name is Hope” og er skrevet av en amerikansk pastor som har opplevd å leve med angst og depresjon i over 12 år. Han snakkes så fint og ærlig og sprer enorm visdom rundt vår psykiske helse koblet opp til Jesus og bibelen. Jeg syntes han kommer med helt nye tanker, for min del hvert fall. Han tar et bittelite oppgjør med happyclappy kristendom, haha, og det liker jeg. E-boken koster 40kr på kindle og hvis man ikke liker å lese kan man høre forfatteren snakke ut i fra boken hans her.

Trykk inn, lytt og les og fortell meg gjerne hva dere syntes!

Hvis du er i tvil om den er noe for deg: har du noen gang slitt med angst, depresjon eller andre mørke tanker eller tider? Hvis ikke: kjenner du noen som har det? Sånn.. det burde dekke alle mennesker i verden, det. Den er aktuell for deg!

long time

Nå var det plutselig gått alt for lang tid siden jeg skrev her! Det har sin forklaring- jeg har nemlig hatt omgangssyken i det siste. Det vil si at jeg hadde en liten uke frisk etter influensaen og så ble jeg tatt av omgangssyken! Fy søren det er så utrolig forferdelig, haha! Jeg har ikke hatt det siden jeg var barn.. Før jeg var helt god igjen, men utenfor smittefare, dro jeg med fly avgårde til follow me konferansen 2019! Det er en ledertreningskonferanse for ungdom og jeg skulle være med i lovsangsteam. Jeg var som sagt ikke helt på topp enda, og måtte holde ut både flytur og roadtrip i kvalmen. Men så ble jeg heldigvis bedre i løpet av konferansen og det har vært så gøy!

 

Jeg har fått masse åndelig påfyll, sosialt påfyll og Bella påfyll! Det er en god helg det 🙂 Nå er jeg kommet hjem og er klar for å være frisk, haha. Nå kan alle sykdommer bare holde seg langt vekke fra meg.

Processed with VSCO with c1 preset

Jeg skal reise ganske mye denne våren faktisk. Jeg skal være med på konfirmantleir, på colour i London og så har jeg praksis i Stavanger, noe som gjør at jeg må fly bort av og til. Så det blir mye farting- men det er bare kjekke ting så jeg gleder meg!

 

Nå skal jeg logge av her og endelig ha litt skikkelig tid med mannen min igjen! For dere som lurer på hva follow me er så skrev jeg om det for noen måneder siden, og det kan dere lese ved å klikke her.

Håper dere får en nydelig dag videre-  været gjør tydeligvis sitt beste for å hjelpe til på den fronten!

Vårtegn

Det er skikkelig deilig vær om dagen – plussgrader, sol, fuglekvitter og snøen smelter sakte men sikkert! I går kunne vi for første gang på lenge gå tur i skogen igjen!

Det var skikkelig deilig! Fordelen med å bo nærmere vestlandet er at man kan gå i skogen hele året (uten ski på bena), haha! Jeg fikk testet ut den nye ryggsekken min også! Jeg har ikke noe eget friluftstøy før de siste årene, så det er en haug av “første” altmulig- og det er faktisk veldig koselig!

Min første sovepose, mitt første telt, min første tursekk! Og ikke minst alle klærne man har på ute, haha. Sånn går det når man vokser opp i Thailand! Jeg har eid utallige ting til sommerværet, da ;P

Planene våre for sommeren er å ha flest mulige teltturer! Det blir ikke noe reising på oss sånn ellers- men jeg gleder meg til en sommer ute! Får bare håpe at været tillater det, da!

Håper dere får en nydelig dag i vårværet! Anbefaler å gå ut på en tur og ta med noe mat/bål/drikke til en koselig pause på veien 🙂

Et balansert liv

Det siste året har jeg hatt et fokus på å begynne å leve et balansert liv. Jeg innså vell kanskje at det var det jeg gjorde litt uti prosessen. Det begynte med at jeg ville leve balansert i kosthold og aktivitet – jeg ble opptatt av hva kroppen faktisk trengte, og det å mate den med sukker fra morgen til kveld så jeg at var lite balansert. Så klarer jeg egentlig ikke å forklare hvordan alt skjedde – men nå sitter jeg her og føler jeg har gjort en veldig stor jobb i livet mitt med å ha en generell balanse i det. 

Jeg har som sagt blitt opptatt av bra mat – mens jeg skriver nå har jeg nettopp smakt på min første batch med fermentert ketchup, og kraften fra rådyrbein står på plata. Og hvis dere har fulgt med ellers vet dere jo at jeg allerede driver med en del annerledes mat som surdeig, chiapudding osv. Det er morsomt å se at jeg plutselig sitter her og har så mye mat hjemme som jeg har laget selv– som jeg for ca 12 måneder siden ikke visste hva var en gang, haha! Fermentering? Koke kraft? Og surdeig var et brød de spiste i bibelsk tid hadde jeg fått med meg – jeg trodde kanskje ikke det var noe som fantes lenger, haha!

Ellers har jeg funnet en balanse i trening. Jeg la hele treningen litt på hylla i noen måneder, fordi jeg så at det eneste som noen gang har drevet meg til trening er vektnedgang – og når den motivasjonen ikke skal være i livet mitt lenger så hadde jeg liksom ingen grunn til å trene. Men så har jeg sakte men sikkert innsett det jeg allerede visste – trening er ikke bare for å nå et mål for utseende, det er bra for helsen – ja både den fysiske og psykiske! Men hvordan skulle jeg begynne å trene uten å hate livet mens jeg gjorde det? Dette steget har jeg såvidt begynt med. Jeg går tre turer med Lewis om dagen – det velger jeg å tenke er bra aktivitet, selv om jeg føler meg bombardert av spesielt sosiale medier som fremmer beinharde økter på treningssenter. Og ellers har jeg begynt å trene en liten 20- minutters styrkeøkt hjemme annenhver dag. Så ser jeg frem til våren når det blir mulig å gå lengre turer, og av og til med telt, uten å måtte ha ski på beina. Det føles balansert – det føles som noe jeg kan klare å ha som livsstil og ikke bare en “slankeperiode”.  Jeg har også fått meg en Fitbit som hjelper meg å følge med på søvn og at jeg holder rundt 10 000 skritt daglig med turene til meg og Lewis. Jeg har funnet ut hvor mange timer søvn jeg trenger, og tar på alvor å skulle få dem. 

Det var kroppens balanse! Men det er bare halvparten. Jeg har gjort en like stor jobb inni meg. Vi kan kalle det sjelen, som i kropp og sjel. Jeg har begynt å ta på alvor at jeg vil ha et liv med Gud, og at jeg faktisk vil at det skal innebære at jeg bruker jevnlig tid med Ham! Jeg har jo skrevet om loggingen min før, og de siste månedene har det blitt veldig viktig for meg, og viktig for å ha en ro og indre balanse. Dette har også hjulpet meg å sakte men sikkert legge vekk følelsen av å måtte leve slik jeg ser andre gjør. Alle som springer rundt og “har ikke tid”, ” det er for mye” og “det skulle vært flere timer i døgnet”. Sånn vil jeg ikke leve. Jeg gidder ikke å ha et liv hvor jeg føler livet bare skjer meg, at jeg ikke har noe valg. Jeg føler det er mange som føler at de ikke har noe de skulle sagt i hvor hektisk livene deres er – men det tror jeg ingenting på. Så dette året har jeg fått jobbet litt inni meg med det også. Det er jo ikke noe balansert liv om man føler man går på underskudd hele tiden. 

Jeg er nysgjerrig på om jeg er den “eneste” som har tenkt i disse baner! Er det noen andre der ute som tar et oppgjør mot travelheten? Er det flere der ute som er opptatt av å ha et balansert liv, både kropp og sjel? 🙂 Jeg vet at det ligger litt naturlig for meg – i min personlighetstype står det tydelig av typen elsker balanse i alle ting, haha. Men bare fordi det ligger naturlig for meg, kanskje, så tror jeg det er noe alle burde ha i livet sitt. 

Det er deilig å kjenne at jeg styrer livet mitt, at kroppen min får det den trenger og at jeg er opptatt av at jeg skal ha det bra inni meg. Det anbefales 🙂 

Samlivets spiral- og dens enorme kjedereaksjon

De siste årene som gift har vært en bratt læringskurve! Og jeg har faktisk elsket store deler av det- for jeg brenner virkelig for ekteskapet. En av de tingene jeg har lært som kanskje har vært mest mind-blowing  og viktig for hvordan ha et godt samliv, handler om det jeg kaller samlivets spiral.

Våre handlinger inn i samlivet er med på å styre retningen av denne spiralen- den kan gå opp og den kan gå ned. Om den er på vei ned er det vanskelig å snu den- det krever hardt arbeid og å gjøre litt motsatt av det man føler for. Når den går oppover blir det lettere og lettere å få den til å fortsette oppover – og vi vil oppover, bare så det er klart, haha ;P

De handlingene som påvirker spiralen er handlinger som enten er positive mot partneren din – å gjøre noe, si noe, kjøpe noe, ofre noe – for partneren din. Å møte partnerens behov er med på å snu spiralen oppover. Å gjøre motsatt av det, nemlig å gjøre motsatt av partnerens behov, eller bare ikke møte behovene- er med på å snu spiralen nedover. Dette skjer ofte når man velger sine egne behov over den andres.

Enkelt sagt handler det om at det er lett å elske den andre bra når den andre elsker deg bra. Det er lett å legge til side sine egne behov, og fokusere på partnerens behov, når partneren passer på dine behov! Og likt er det motsatt : når partneren ikke ser dine behov, og er mest opptatt av å dekke sine egne – er det veldig vanskelig å tenke på å dekke den andres behov, for “jeg må jo passe på meg selv tydeligvis- ingen andre gjør det! Og partneren min trenger jo ikke at en person til skal passe på h*n, det klarer h*n utmerket selv” og “hvorfor skal jeg gjøre det for h*n, når h*n ikke gjør noe for meg”  ;P

Noe av det vanskeligste jeg har opplevd i ekteskapet er å være langt nede på nedover-spiralen, og bestemme meg for at det må snu. Det føles enormt urettferdig, tungt, og stritter imot enormt mye inni meg. Men sannheten er at noen må begynneNår man er på full fart nedoverspiral er man ofte ikke på bølgelengde med partneren sin – og det føles ofte ensomt. Det føles urettferdig og tungt å skulle være “the bigger person” og begynne å gi til partneren i en periode hvor partneren ikke gir til deg. Det blir en periode hvor man faktisk ikke får noen ting tilbake- men gir og gir og gir. Heldigvis er denne spiralen ganske magisk- og jeg kan nesten love deg at om du går fullt inn og begynner å snu spiralen – så vil det bli lettere og lettere, for partneren vil henge seg på. Ektefellen vil bli sett, hørt, og tatt vare på – og da er det naturlig og lett å gi det tilbake igjen.

Samlivet er så fantastisk og givende når man er i en god oppover-flyt. Det er lett å elske partneren sin, og man føler seg overøst av kjærlighet. Jeg og mannen er i en veldig god flyt nå, og jeg kan faktisk ta meg selv i å føle meg nyforelsket til tider! Ekteskapet kan være så utrolig godt! Men så ser vi jo rundt oss at ekteskapet ofte ikke er så godt for folk- og jeg kan love deg at deres spiral er i høy hastighet nedover…

Denne spiralen er i konstant endring og bevegelse- det er ikke slik at om man har fått den opp så er den oppe for alltid. Den kan like fort snu ned. Om man har det supert men plutselig har et par dager hvor begge er skikkelig slitne er dette en kritisk tid for spiralen. Det hadde faktisk meg og mannen min denne helgen som var! Jeg begynte å bli syk, og mannen kom hjem fra en ukes leir og var sliten. Selv om vi er i en fantastisk flyt nå – så kjente jeg at det ville kreve litt ekstra å ikke snu spiralen disse dagene. Men vi klarte å holde flyten oppover! Mannen min begynte dagen med å ta morgenturen med Lewis alene – jeg våknet til å ikke måtte rett ut med en masete hund. Det ga meg med en gang en takknemlighet og et ønske om å gi tilbake – så fortsatte vi sånn!

Så man må alltid være bevisst sine handlinger – men det er som sagt mye lettere når man er i god flyt opp enn når man er i full fart ned. Det er også lettere i god oppover-flyt å se forbi og tilgi feiltrinn fra den andre. Man har mye større tålmodighet hos partneren sin når flyten er god – når den er på full far ned, derimot, da kan hver minste ting tolkes i verste mening og møtes ikke med noe nåde.

Å forstå spiralen, å ta spiralen seriøst i samlivet- det er så utrolig viktig! Det endrer samlivet ditt! Grunnen til at mange ikke gjør det er kanskje først av alt at de ikke tenker over at det funker slik – men også at det er utrolig tungt å snu en dårlig vane. Det er selvoppofrende over en periode- og stritter imot hvordan samfunnet sier vi skal være, og alt inni oss ;P

Et siste tips til deg som leser og bestemmer deg for å være den som snur spiralen: ikke vent på partnerens reaksjon – ikke tro at fordi du tok ungene en hel dag, at partneren din vil gjør det samme neste dag. Det tar tid, og det kommer til å være en periode som hvert fall oppleves som laaaang hvor du gir helt alene. Man må virkelig ikke forvente noe som helst fra partneren i denne perioden – for da blir man så utrolig skuffet gang på gang. Ha heller null forventninger og bli positivt overrasket over den minste lille ting h*n plutselig klarer å gjøre tilbake. Det siste der er forresten noe jeg anbefaler uansett om man man er på toppen i flyten også : ikke forvent og fokuser på ektefellens handlinger, men fokuser på ditt.  For å klare dette er mitt neste råd det som har fått meg gjennom det: Gå til Gud for å dekke dine behov. Han vil alltid gi og gi og gi. Få ut din frustrasjon og dine tårer i tid med Han.

Jeg håper dere får en fantastisk dag! Og jeg ønsker dere en fantastisk oppover-flyt i livene deres <3

“Dette er tidenes dritteste dag!!!”

Jeg hadde akkurat satt meg i bilen på langtidsparkeringen ved togstasjonen og oppdaget at både batteri- og oljesymbolet lyste rødt. Jeg ringte mannen min, som er i Kongsvinger (aka jeg må ordne dette problemet selv), og sier mens jeg griner “Dette er tidenes dritteste dag!!!” Haha. Jeg har et godt vokabular i dramatiske stunder.

Jeg føler kanskje det trengs litt kontekst. Først av alt- dette var ikke tidenes dritteste dag, men jeg var ganske sliten og oppgitt. Jeg hadde hatt min første dag i ny jobb! Jeg skal være dagmamma i noen måneder og jeg var veldig spent! Bare for å få det sagt så var selve jobbdagen veldig bra – det blir en spennende og annerledes jobb, og akkurat det jeg trenger! Men som man kanskje gjør var jeg ganske spent på denne første dagen. Det gjorde blant annet at natten min var på rundt 5 timers søvn. Mannen er som sagt vekkreist, det betyr at jeg har ansvar for Lewis alene. Jobben var fra 08-16 og det tar ca 40 minutters reise for å komme dit (oi, det høres ganske mye ut når jeg sa det sånn!). Jeg gruet meg til å kjøre fordi jeg generelt er litt redd for å kjøre, og nå var det glatt i tillegg!

Alt dette til sammen er en litt hektisk hverdag hvor jeg må mestre det å kjøre til toget, ordne med Lewis før jeg drar, være på jobb, kjøre hjem fra toget, ta Lewis på lang tur, eat, sleep, repeat. Dette syntes jeg var litt mye, meen det er snakk om tre dager hvor jeg skal gjøre dette alene, ellers kommer mannen til å være hjemme 🙂 Så dette skulle jeg klare! Det jeg derimot ikke regnte med var at et tog skulle avspore og blokkere en/flere skinner i Lillestrøm. Det betydde at det var sykt mange kanselleringer, og jeg ble for sein til min første dag på jobb og måtte stå ute i -16 i over 30 min uten skikkelig tøy – ikke gøy. Det jeg hvert fall ikke regnet med var at dette problemet ikke skulle være løst åtte timer senere, og jeg endte med å vente lenge på toget for å komme meg hjem- jeg brukte to timer i stedet for 40 min, og den lille biten av ettermiddag jeg hadde ble mindre og mindre. Da satt jeg meg altså i bilen, så symbolene og ringte mannen. Det viste seg HELDIGVIS at det var et lett løselig problem- litt sånn hjelp man får når man ringer IT – ” Har du prøvd å skru den av og på?”.. Og av en eller annen grunn gikk alle de røde lysene vekk, og jeg kunne kjøre hjem. Hurra!

Men nå har jeg altså kommet meg hjem, jeg har spist lasagne fra i går og turen med Lewis er tatt. Mannen min var min personlige psykolog på telefonen mens jeg gikk tur, og ting er litt bedre- haha. Jeg har kommet der at jeg sitter og flirer litt av meg selv, livet var virkelig dritt for en time siden, haha. Nå skal jeg legge meg om en drøy time, for å ha et litt bedre utgangspunkt for morgendagen. Off, jeg får vondt i hunde-mamma-hjertet med tanken på at Lewis må være såpass mye mer alene enn han pleier! Vi har heldigvis tidenes huseiere som lufter han en gang mens jeg er på jobb disse dagene 🙂

Når var sist gang du hadde tidenes dritteste dag? xD

Bursdagshelg

På fredag fylte jeg 25 år! Jeg syntes bursdag er gøy, men er ikke en av dem som gleder seg enormt og har store ønsker og forventninger til dagen. Derfor ble jeg så overrasket da bursdagen min ble så utrolig bra! Jeg tror kanskje det må være min beste bursdag noensinne, jeg. Mye av grunnen til det var at jeg fikk en stor bekreftelse på det jeg allerede visste- at jeg har verdens beste gjeng av nære venner og familie rundt meg. Det at de satt av helgen og tid til meg betydde så mye. Og all oppmerksomhet utenom det ble en stor positiv overraskelse som jeg hadde helt glemt ut at fantes – for eksempel Facebook gratulasjoner!

Jeg husker da jeg var ungdom at mengden offentlige gratulasjoner var veeeeldig viktig! Når jeg tenker tilbake på det tenker jeg at var veldig slitsomt og unødvendig fokus å ha! Det er også en god påminner om at hvis man søker hele verdens oppmerksomhet, og ikke er fornøyd før et visst tall er nådd, vil man ha vanskelig for å bli fornøyd og lykkelig. Jeg er så glad for at fokuset mitt har tatt en drastisk helomvending, folka som gjorde dagen min i år var mine aller nærmeste. At hele familien min facetimet meg på morgenen, at min nye familie tok seg tiden til å komme på bursdagsmiddag, og at mine beste venninner satt av tiden for å være med meg på dagen og hele helgen! Jeg er veldig takknemlig.

En annen overraskende glede var gavene! Før var både bursdags- og juleaver fylt med en forventning om at alt kan skje – det kan være den sykeste gaven noensinne, haha! Og når man var 7 år og “den sykeste gaven noensinne” var noe til under tusenlappen så var det jo mulig å få det også, haha! Men sakte men sikkert har jeg jo skjønt at de store tingene vi trenger i vårt liv må jo spares til! Så jeg har fått et annet forhold til gaver. Men det som er gøy er at gavene har vist seg å være sykt kjekke likevel! Jeg har ikke store forventinger og ønsker sånn egentlig – og da blir jeg jo skikkelig overrasket over å få noe gøy! Jeg fikk Fitbit, og det var noe jeg virkelig ikke trodde kom til å skje- den holdt jeg på å spare til selv. Så det var en stor positiv overraskelse. Og ellers fikk jeg så mye kjekt! Billett til colour-konferansen, en inspirasjonsbibel, turbukse, en deilig myk og fin genser, rå kakaopulver, kokosblomstsukker, en 40L tursekk og en bok om sopp, haha! Alt var sånne ting jeg har ønsket meg, men som vårt studentbudsjett ikke tillater oss å bare shoppe når enn vi vil!

Nei, jeg er virkelig takknemlig, det er alt jeg kan si!

Friluftsfolk – to be

Jeg og mannen har snakket mye om at vi vil være en familie som er mye ute på tur. Foreløpig er familien bestående av to voksne og en hund – så langt som å tenke barn inn i dette har vi ikke kommet enda, men jeg har en tanke om at jeg vil at vi skal være vant til, og elske, det å være på tur. Det tror jeg øker sannsynligheten drastisk for at våre barn vil like det også 🙂

Vi har spesielt snakket mye om teltturer de siste månedene. Nå føles det alt for kaldt for telttur (eller alt for dyrt for utstyret det krever 😉 ), men vi har begynt å drømme og planlegge for vårens og sommerens teltturer. Vi har blant annet ønsket oss mye turutstyr til både jul og bursdag! Jeg har fått min aller første sovepose, og mannen har nå en 80L tursekk! Telt har vi kjøpt selv og resten har vi, så nå begynner vi å bli rimelig klar!

Jeg er ikke vant til å være mye ute i naturen, og det å sove ute hele natten tar alt til et helt nytt nivå! Jeg syntes faktisk at det er veldig ubehagelig- spesielt med tanker på naturen i mørket. Plutselig er det umulig å se hva som lurker og går rett med deg! Men jeg er fast bestemt på å jobbe meg gjennom det- og med både mann og stor hund i telt har jeg god beskyttelse, for å si det sånn, hehe.

Jeg har oppdaget bloggen og instagrammet til ei som virkelig inspirerer meg innen dette! Hun heter unececilie på Instagram og skriver om hvordan hun har trosset både angst og mørkeredsel for å sove alene ute i naturen. Det er skikkelig modig, og jeg er klar for å trosse frykten for å oppleve gleden og friheten ved å være i naturen over tid 🙂

Jeg kjenner at jeg håper sånn at vi virkelig blir folk som er mer ute i naturen. Vi var ganske mye ute i høst – men så kom snøen og tok turstiene. Og denne jenta har nesten ikke stått på ski i sitt liv. Men nå har jeg aldri vært mer motivert for å prøve meg på ski, og jeg leter iherdig etter gamle ski på finn! Men det viser seg å være overraskende vanskelig å skulle finne en match.

Er du glad i å være ute, og spesielt på telttur? Tar gjerne imot tips for en telt-rookie. Mitt første tips til meg selv er å legge opp til en god opplevelse! Så å prøve seg i snøværet nå hvor å fryse om natten er høyst sannsynlig- det virker rett og slett ikke veldig lurt. Åh- disse bildene får meg hvert fall til å glede meg til fine varme dager ute!