Hva skal man prate om?

I dag satt jeg med ned og ville skrive et nytt blogginnlegg. Jeg har lyst at de skal komme litt jevnlig og nå tenkte jeg at det var på tide (for noen dager siden egentlig). Men så kom jeg ikke på en eneste ting å skrive om! Og det tror jeg er fordi jeg blir veldig lei av meg selv- haha. Ikke sånn lei av meg selv, men som jeg har nevnt før så skriver jeg ikke fordi jeg vil ha masse oppmerksomhet og en plass å lufte egne behov og frustrasjoner and so on. Jeg har loggingen til den slags ;P Jeg vil blogge om noe som er nyttig, interessant og hjelpsomt for dere som leser. Jeg har fått mye tilbakemeldinger på at de to temaene jeg brenner mest for er også de dere liker at jeg skriver om: ekteskap og tro. Normalt har jeg tusenvis av ting å si om dette, men i dag stoppet det altså opp. Jeg skulle liksom ønske at noen spurte meg om noe, heller! Hva lurer dere på?!

Jeg la fra meg dataen og tenkte at det ikke gikk i dag, og en halvtime senere hadde jeg fått en privat melding. Det var ei som lurte på hva jeg mente var lurt å få snakket om tidlig i et forhold. Jeg bare : YESSS noen lurer på noe! Sykt gøy. Så da vil jeg oppsummere noe av det jeg sa, og vi pratet om videre! Drømmen er å bli the one man show av Lørdagsrådet, i bloggform heheh. Så please ask me things.

Så dagens spørsmål var altså: Hva er lurt å prate om tidlig i et forhold?

Dette var et gøy spørsmål som tok meg tilbake til begynnelsen med meg og mannen. Vi snakket enormt mye, og jeg husker moren min sa at vi før vi engang var gift hadde snakket om mye mer enn mor og far hadde snakket om de første ti årene xD Men det er så viktig! Og kanskje en av de store grunnene til at det har gått så bra med et par som i utgangspunktet har personligheter som matcher svært dårlig (i følge Myers Briggs folkene). Det kan bli en del ubehagelige samtaler man må komme seg gjennom, men for det meste er det jo bare en haug av verdens beste samtaler som lærer deg alt om hvem du er forelsket i, og ganske mye om deg selv også!

Så, first thing first, det viktigste å komme seg forbi når man skal velge å være sammen er  “the dealbreakers”. For meg var det for eksempel helt nødvendig at mannen min var kristen. For mannen min var det helt nødvendig at vi kunne bo rundt der han kom fra (dette endret seg etterhvert da jeg stadig ble viktigere enn hjemplassen for han 😉 tihi). Hvilke ting er avgjørende å tenke likt om for at forholdet skal fungere for deg? Tro, boplass og barn er vanlige dealbreakers, men det finnes alle mulige dealbreakers, dere må begge kjenne etter hva som er “no go” for dere.

Videre kommer mange gode samtaler hvor man blir kjempegodt kjent. Her anbefaler jeg samtaler om livet frem til nå. Snakk masse sammen og hør om alt fra overfladiske ting til livets vanskeligste sesong til nå osv. Vær nysgjerrige på hverandre og prøv å lær om hva som har formet partneren din. Det er også enormt lærerikt å drøfte rundt hva dere vil ta med dere videre fra oppveksten, og hva dere vil gjøre annerledes. Vil man ha et forhold slik foreldrene hadde? Vil man være foreldre slik som foreldrene deres var? Og så kan dere snakke om livet fremover! Hva er drømmene, ønskene, redslene? Hva ser dere for dere i et ekteskap?

En annen spennende måte å bli godt kjent på er å ta personlighetstester og lese dem sammen og reflektere. Jeg anbefaler 16 personalities.Her vil dere garantert få mye gøy å snakke om, og det finnes kategorier som sier noe om hvordan man er i forhold, som foreldre, i jobben og all the things. For meg har det oppklart mye med mannen min og hjulpet meg å forklare meg selv til han! Det er også interessant å se på “de fem kjærlighetsspråkene”. Søk på det og les litt om det, og så prøv å finne ut hva som er viktigst for deg og partneren! Der sparer du mye tid og energi på å gi “feil” ting også 😉

Så er det alle de vanskelige tingene. Jeg anbefaler på det sterkeste å bite tennene sammen og tørre å snakke om ting du syntes er skummelt å prate om. Det er så sinnsykt bra for forholdet om man skaper en vane og trygg plass for å snakke om ubehagelige ting. Det kan være alt fra hva man er skeptisk til eller usikker på forholdet rundt, til å snakke om pornoavhengighet og sine verste sider. Man kommer så mye lengre med en gang man krysser den barrieren!

Målet alt i alt er jo å bli skikkelig godt kjent! Noe som gjør at man fortere klarer å se om man har en fremtid sammen. Så er det jo også viktig å ikke snakkes ihjel, og huske på å oppleve og erfare ting sammen. Ha det gøy og skape gode minner 🙂 Men snakk også, da. Det er så viktig. En helt egen ting å prate litt om er jo nettopp hva man syntes om det å prate så veldig mye. Er man veldig privat og syntes det er vanskelig å skulle dele personlige ting? Hvordan vil dere ha det i forholdet med tanke på hva man deler og snakker om?

Hva opplever dere er viktige ting å snakke om tidlig i forholdet?

Let’s get intimate

Det kommer vel ikke som sjokk for noen som helst når jeg sier at vi i denne verden, på alle type plattformer, tuller mye med sex. “spille på sex” som vi også kaller det. Noe jeg har bitt meg spesielt merke i er at det er en spesifikk måte å tulle med sex i ekteskapet på- nemlig at det ikke finnes xD *badumm-tsjjj*

Jeg tror at mange tenker at alt det intime i forholdet dabber sakte men sikkert av i løpet av ekteskapet- det er nok derfor det har blitt så mye humor av det også. Og det ligger nok sannhet i det! Dere har jo kanskje skjønt innen nå at jeg er opptatt av å jobbe målrettet med forholdet, og ikke tror på at kjemien og følelsene skal få meg i havn på et så stort løfte vi har gitt hverandre. Dette gjelder også det intime! Jeg tror mange syntes det høres ekstremt lite romantisk ut at det intime ikke skal styres av lyst og følelser- men som jeg pleier å tenke: følelsene følger handlingene dine!

Jeg har jevnlig tenkt tanken gjennom årene at om man tar vekk det intime og fysiske fra et forhold, ja, så er man jo egentlig bare veldig gode venner/roomates. Hvis jeg og mannen har hatt en hel dag litt i vår egen verden, med våre egne ting, kan jeg kjenne hvor vesentlig det er at vi på slutten av dagen står i en god klem. Plutselig er vi sammen igjen- ett. Og vi er koblet på. Og det gjelder alt det intime!

Spesielt for oss kristne kan nok mange kjenne seg igjen i følgende: vi har vokst opp hele livet med setningen “ikke sex før ekteskapet” printet i pannen- og så plutselig fra en dag til en annen så er sex lov. Ikke bare lov- nå burde du ha sex! …men det snakker vi ikke så mye om, dere. xD Litt forvirrende, eller? Jeg vet om flere som har syntes det føles feil å skulle ha sex med mannen sin- det har jo blitt fremstilt som en pervers ting fylt med ekkelt begjær.

Sannheten er jo at Gud har skapt sex som en vakker ting som gjør oss koblet på- og ett, som jeg skrev ovenfor. Og jeg skjønner SÅ godt hvorfor det var ment til å være i ekteskapet- og ikke med flere andre. Jeg hadde syntes det var ekstremt utrygt å dele så mye av meg selv med hvem som helst. For meg er det ikke bare en fysisk handling, det er sårbarhet- og det som gjør det så fint i ekteskapet er at ingen menneske kjenner meg bedre enn mannen min! Og han har lovet å elske meg for alltid! Det er totalt sårbart og totalt trygt i sammen. Jeg tror at den sex som Gud snakker om, og den sex som samfunnet snakker om, har sklidd fra hverandre til å bli totalt forskjellige ting.

Hvis du sitter i et ekteskap og føler at det intime ikke er der hvor du ville hatt det- så fortvil ikke. Det finnes heldigvis flere og flere som tør å snakke om dette, og dele av seg selv. For det er jo nettopp det- hvis man skal snakke om dette så blir det brått veldig personlig og privat. Det finnes jo selvfølgelig en hel haug av sexologer og porno og alle mulige plattformer som prater om sex- det har vi ikke akkurat mangel på.. men det er ikke dette jeg prater om. For sjeldent snakker alle disse om sex sett fra Gud sitt perspektiv- og inn mot ekteskapet. Her kommer et par tips for det:

Best sex life now er et internett-basert kurs som foregår over video og en “workbook” som man jobber seg gjennom med ektefellen. Det er flere kristne par som er med i dette kurset og deler fra eget liv samtidig som de snakker om bibelske sannheter knyttet til dette. Det koster – men hvis du opplever at dere kanskje trenger hjelp på dette så er det virkelig ikke noe å vurdere en gang – bare gjør det! Link her.

Mitt neste tips er podcasten Rise together laget av Rachel Hollis og mannen Dave Hollis. Denne podcasten handler om ekteskapet generelt, men de har et par episoder dedikert til sex, og jeg har aldri hørt noen tørre å være så ærlige om dette!

For å komme direkte til episodene om temaet trykker du på linkene nedenfor:

“Let’s talk about sex baby”

“five things you’ve always wanted to ask a sex therapist”

“Let’s talk about sex throwback”

Hvis dette er noe du trenger å snakke mer om så please ta kontakt for en fortrolig prat! Jeg er ikke redd for å snakke om dette, og det trengs å snakkes om 🙂 Hvis det hjelper så kan du tenke at du tar kontakt med en profesjonell diakon (det er jo faktisk det jeg er, tihi).

Jeg har vært på gjest på podcast!

I går var jeg gjest på podcasten “tretvinnet tråd” som blir laget av et kristent ektepar som ønsker å søke Gud sammen i ekteskapet! Jeg har vært fan av podcasten siden den begynte og det var så kjekt å få være med som gjest! Vi begynte det hele med en bønn for innspillingen og så var vi i gang. Syntes det er veldig fint og kult at de begynner hver podcast sånn! Jeg følte vi fikk tidenes samtale og jeg heier virkelig på dere to – tretvinnet-  dere er så sykt bra!

Jeg var med for å snakke om intet annet enn Gud i ekteskapet og episoden kan du høre ved å trykke på linken her. Du kan finne podcasten “tretvinnet tråd” overalt og jeg syntes absolutt du skal titte innom og høre alt de har laget!

Jeg håper dere får en nydelig dag!

Jeg er ute på farten uten data, så innlegg blir det når jeg får stjålet en data i ny og ne!

Gud i ekteskapet

Jeg nevnte jo for noen dager siden at jeg skal skrive om Gud i ekteskapet i masteroppgaven min, så kom jeg til å tenke på at jeg ikke tror jeg har skrevet et innlegg dedikert til dette temaet alene! Og det er litt rart, for det er jo mine to favorittema kombinert og noe jeg brenne veldig for. Jeg tror jeg har holdt litt tilbake med å skrive for synlig om troen og har holdt meg mest til ekteskapet- men nå driter jeg tydeligvis i det og skriver masse om tro likevel, hurra!

Når jeg møter ikke-kristne ektepar som fremdeles er gift etter maaaaange år sammen tenker jeg alltid det samme: “hvordan i huleste har de klart det uten Gud?” Og det spørsmålet er virkelig oppriktig fordi jeg selv ikke ser hvordan jeg skulle klart det uten Han. Og jeg skal prøve å forklare litt hvorfor.

Jeg tror at alle mennesker er skapt til å ha Gud i livet sitt. Vi lengter alltid etter å fylle det “tomrommet”, eller å føle seg akseptert nok, finne meningen, og en trygghet- og jeg tror Gud er den eneste som kan fylle det i oss. Jeg tror Gud er ment til å være på første plass i livene våres og være den vi går til for alle våre behov- og hvis vi ikke gjør det tror jeg vi går til andre mennesker. Når man er gift er ofte den “andre” vår ektefelle. Og da ender vi opp med å legge forventninger på ektefellen vår som bare Gud kan fylle.

Jeg har jobbet med dette i meg selv i flere år. Når jeg søker alt jeg trenger hos mannen min blir jeg skuffet- haha! Mannen min er fantastisk- det er absolutt ikke det, men han er menneske! Han kan ikke møte meg akkurat slik jeg trenger til en hver tid! Min dårlige dag havner ofte på hans dårlige dag (uheldigvis), og da er vi jo ikke akkurat den perfekte personen til å dekke hverandres behov! På de dagene har vi blitt ekstremt flinke til å elske hverandre bra uansett, men jeg vet grunnen til at jeg klarer meg så fint er fordi det er Gud som dekker alle mine behov- og alle de gangene mannen min gir meg gode ting er det ren bonus!

Jeg tror at vi som ektepar skal strebe etter å elske vår ektefelle på den absolutt beste måten vi kan! Men jeg tror ikke vi er ment til å være alt for hverandre! Jeg tror ikke vi klarer å leve opp til det, rett og slett. Men et ekteskap hvor Gud dekker alle våre behov, og vi på toppen av det streber etter å elske hverandre bra blir ekteskapet helt sykt fantastisk. Og det har jeg bare fått oppleve mer og mer.

Inni gifteringene våre står det:

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

 5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.

 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

1.kor 13: 4-7

Altså- klarer du å gjøre det av egen kraft så fortjener du stående applaus fra meg, for det klarer hvert fall ikke jeg.  Det er en radikal kjærlighet. I forlengelsen av at vi trenger Gud til å dekke alle våre behov så gir Han oss så i overflod at vi klarer å elske hverandre også. Jeg har lest dette så mange ganger, hørt det så mange ganger, men åh- jeg har virkelig begynt å forstå det. Så har jeg så lyst å få deg til å stoppe opp i skummlesingen og tenke over det: Føler du deg så elsket og fullt opp av Gud sin kjærlighet, trøst, motivasjon, styrke osv osv osv at du har mer enn nok i overflod? Hvis ikke: ta deg tid- jeg tok meg flere år- og prøv å knekk den koden.

En ting jeg har jobbet med en del i det siste er dette med hvor jeg søker bekreftelse. En venninne sa det så bra for noen måneder siden, at vi søker bekreftelse overalt: i sosiale medier, av venner, familie, ektefellen. Det er ikke feil å søke etter bekreftelse- men vi søker på alle de gale plassene. Gud er ment til å bekrefte oss. Det satt i gang en prosess hos meg hvor jeg virkelig måtte jobbe gjennom hva jeg søker etter bekreftelse for hos mannen min. En skikkelig unødvendig ting jeg gjør er å stadig lure på om mannen min syntes jeg er fin. Det er altså ikke nok at han sier ca. annenhver dag at jeg er nydelig, haha. Så selv om jeg tror jeg leter etter bekreftelse hos mannen min, så kan han aldri overbevise meg- haha. Jeg jobber veldig med å se på sannhetene Gud sier om meg og la det bekrefte meg.

I thank you, God, for making me so mysteriously complex!
Everything you do is marvelously breathtaking.
It simply amazes me to think about it!
How thoroughly you know me, Lord!
15 You even formed every bone in my body
when you created me in the secret place,[e]
carefully, skillfully shaping me[f] from nothing to something.
16 You saw who you created me to be before I became me![g]
Before I’d ever seen the light of day,
the number of days you planned for me
were already recorded in your book.[h]
17–18 Every single moment you are thinking of me!
How precious and wonderful to consider
that you cherish me constantly in your every thought!
O God, your desires toward me are more
than the grains of sand on every shore!
When I awake each morning, you’re still with me.

Sal 139: 14-18 i TPT oversettelsen

 

At jeg begynte å virkelig bruke tid med Gud er det beste jeg noen gang har gjort for ekteskapet. Jeg har så mye mer å si – men dette skal ikke vær en bok heller, så jeg stopper her.

Ta gjerne kontakt om du vil prate eller lurer på noe!

Felles interesser

Da jeg og mannen min ble sammen innså vi rimelig kjapt at vi egentlig ikke hadde noen felles interesser/hobbyer! Han likte jakt, å mekke på bil og sport og sånn- haha. Og jeg likte å synge, henge med nære gode venner osv osv. Her kunne vi tenkt sånn “passer vi da sammen?” Men det gjorde vi ikke. Vi har nok alltid vært veldig bevisst på at forholdet må jobbes bevisst på og man kan ikke stole på varierende følelser og at alt skal passe perfekt av seg selv. Noen ting var dealbreakers for begge – som troen og å ville bo landlig, men der var vi enig.

Så vi bestemte oss for at vi ville skape felles interesser. Også var det ikke nødvendig at vi gjorde alt sammen alltid- vi likte at vi hadde våre egne ting! Etter mange samtaler hvor vi prøvde å se hva vi begge kan like kom vi frem til blant annet to ting: turer i naturen og hund!

Så etter et år i ekteskapet skaffet vi oss hund og brukte mye tid sammen på å trene han opp- og gi mange koser selvfølgelig. Så de siste årene har vi begynt mer og mer å gå turer! I går feiret vi mannens ferdige utdanning med å sove i telt i østmarka! Det var veeeldig koselig!

Så hvis du og partneres din ikke automatisk har ting dere begge liker å gjøre er mitt tips å vær bevisst rundt det! Ikke forvent at alt slikt skal komme naturlig – snakk om det og finn ut hva dere begge kan like!

Det har vært en gøy “øvelse” og har gjort at vi vokser sammen. Skader ikke at begge de store felles interessene hjelper å holde oss i form heller, hehe.

Ha en nydelig pinsehelg!

Kanskje du kan tenke nytt denne helgen og prøve noe du har lyst til men ikke har gjort enda?

Bryllupssesongen er i gang!

I går var jeg i bryllup til familie, og det var så koselig å henge med hele storfamilien min igjen!

På en sånn dag merker jeg spesielt hvor gira jeg er på ekteskapet, haha, og jeg syntes det er fantastisk å feire starten på et! Samtidig merker jeg at jeg har blitt den personen- den personen som flere ganger i løpet av dagen slang fra meg noen tips og triks og ekteskapsbøker rundt om kring til ekteparet, hehe. Litt i kortet, litt i gjesteboken.. ja, og gav Gary Chapman sin bok om de fem kjærlighetsspråkene i gave, selvsagt xD

Jeg har bare en så sterk tanke og driv i meg om at hvis bare vi kan mye om ekteskapet og får verktøyene til hjelp så kan vi ha det så sinnsykt fantastisk i samlivet! Og det gjør meg trist at så mange går glipp av det. Det er direkte unødvendig at noen ektepar skal gå rundt i uvitenhet om at vi kjenner oss elsket av forskjellige ting, feks! At ektepar enda går rundt og spør seg selv “Jeg ga henne jo så mange klemmer og kyss i går- hvorfor virket det enda som hun ikke skjønner at jeg elsker henne?!” og på den andre siden tenker hun “Jeg var sliten i hele går og han hjalp meg ikke med å ta oppvasken, lage maten, hente meg i byen eller noooen andre tjenester”. Dette problemet er jo så lett å gjøre noe med! Jeg er for eksempel veldig klar over at hvis jeg skal vise min kjærlighet til mannen min så finner jeg ut hva jeg kan gjøre for han i tjeneste eller overrasker han med flax-lodd – jeg går ikke bort og klemmer han i en halvtime, hehe. Og mannen min vet at motsatt vil det si å sette seg ned med meg og tilbringe tid med full oppmerksomhet på meg og gi meg gode ord.

La oss bare ta en liten recap av kjærlighetsspråkene før jeg legger denne ballen død for nå

Vi kjenner oss elsket på forskjellige måter, og de kan oppsummeres med disse fem kategoriene:

  1. Anerkjennende ord
  2. Tid
  3. Gaver
  4. Tjenester
  5. Fysisk kontakt

Nå skal jeg tilbringe resten av denne helgen sammen med familien- akkurat det jeg trenger <3. Vi skal blant annet planlegge en 50årsdag og ta med Bella på vennebyen konsert, haha, det blir vel en fest uten like.

Ha en nydelig dag alle sammen, og gratulerer til alle de ferske ekteparene i dag!!

“I’m alive!”

God morgen godfolk! Ahh- i dag er en god dag. Jeg har våknet fra sykdomskomaen. På en litt mindre dramatisk måte vil det si at jeg har vært syk og i dag våknet jeg betydelig bedre, hehe. Nå var jeg så lei av sykdom i heimen. Mannen kom hjem syk for et par uker siden – influensa og alt det der. Etter en uke med å være sykepleier og ta i et ekstra tak hjemme ble jeg smittet selv, uten at mannen var blitt frisk! Så det betydde to veldig reduserte mennesker + en veldig lite redusert hund som enda vil ha sin 1,5 timers daglige tur! Og ikke bare det- vi måtte jo begge to ta et tak for å få i oss mat og drikke. Etter noen dager hadde vi begge skoletimer vi ikke kunne gå glipp av. Så da kavet vi oss til skolen noen timer til dagen på toppen av dette.

Det har vært litt tunge dager kan man si. En ting jeg tenkte mye på disse dagene var hvordan vårt ekteskap var litt på prøve. Vi er veldig bevisst på ekteskapet vårt og tar godt vare på det. Ingen grums skal vokse i det skjulte – vi tar en jevnlig clean up. Så jeg vil si at vi har det veeeldig bra- og det er lett å elske hverandre i denne perioden! Men sykdommen skulle gi meg et lite innblikk i det jeg “frykter” kan skje når vi begynner å få barn, haha! Det vil si: to reduserte mennesker som skal prøve å ta vare på hverandre og ekteskapet i tillegg til seg selv xD For det er det jeg ser for meg barnetilværelsen vil føre med seg- reduserte mennesker, haha.

Det å skulle være snille med hverandre og hjelpe hverandre disse dagene, når begge har hatt nok med seg selv, har vært hakket mer utfordrende kan du si! “Jeg kan ta morgenturen, ikke tenk på det” krever ganske mye mer. Det å skulle snakke fint sammen og si ting i kjærlighet blir vanskeligere når man er helt på grensen av hva man tåler og orker. Ikke minst det å tåle den ene litt halv-stikkete negative kommentaren fra ektefellen. Da er veien kort til full-on-klikk. Og det er dette jeg ser litt for meg i livet som foreldre, haha! Jeg er veldig optimistisk som dere ser. Men når man har barn går man jo på konstant søvnunderskudd og ganske sikkert også ekstrem mangel på alenetid. Så jeg er bare realistisk xD

Når man lever i balanse med seg selv er det mye lettere å leve i en god balanse med ektefellen. Jeg er stolt av oss disse dagene som har klart å vise omsorg og for det meste vært snille med hverandre. Vi har ledd litt av et par helt ulogiske og rare krangler disse dagene, da. Blant annet når jeg kostet snø av bilen en morgen, fikk med uhell litt inn i bilen og mannen sier “hvis du gjør det en gang til så kan du ta bussen til skolen!!!” hvor jeg responderer med “her prøver jeg å koste snø av bilen også kommer du med en belærende drittkommentar og snakker som om det er DIN F********GS BIL!!!!!! JEG ORKER IKKE DENNE DAGEN” Når jeg hadde kommet til den siste setningen der hadde jeg begynt å hulkgrine- det var veldig dramatisk, haha. Og ja- det vi har ledd mest av er at jeg følte situasjonen krevde et fint lite banneord, noe jeg seriøst aldri gjør. Amper stemning.

Så det har vært min uke. Jeg har fått en ny respekt for foreldre som går på konstant underskudd og likevel ikke legger seg i sengen og gir opp 🙂 Så har jeg virkelig kjent på kroppen hvor viktig det er å holde både meg selv og forholdet i en god balanse. Det kommer til å bli vanskeligere når vi får barn eller er i andre krevende livssituasjoner – men vanskelig betyr heldigvis ikke umulig! Og det er så verdt det å ha et ekteskap i balanse!!

Tidenes julegave

Til jul fikk jeg en gave som var helt genial- det heter FuelBox og er en boks med spørsmål man kan stille hverandre! Jeg og mannen fikk parversjonen, og ellers har de for venner, familie, barn, eldre og mange flere. Dette syntes jeg er et helt genialt konsept! Jeg er veldig glad i å ha de gode samtalene, og er kanskje ganske flink til å stille spørsmål. Men jeg har møtt så mange som sier at de ikke vet helt hva de skal spørre partneren om! Å lede en god samtale kan være skikkelig vanskelig. Men med disse kortene får man tidenes hjelp til å komme i gang! Og selv jeg som liker å finne nye spørsmål syntes mange av spørsmålene var gode spørsmål som satte nytt lys på et tema enn jeg har klart med mine spørsmål!

Jeg har lyst til å kjøpe det til alle jeg kjenner, haha. Men det blir litt dyrt for min del, så jeg gjør det nest beste: anbefale det til alle jeg kjenner! En annen fordel med disse kortene er at man får samtaler på bordet uten at man må dra de opp selv. Utgangspunktet blir mye mer nøytralt fordi det er et kort som stiller spørsmålet, haha. Nettopp dette er en av de store fordelene med å gå i terapi – at man ikke alltid selv i forholdet må ta opp de vanskelige spørsmålene.

Det er ikke bare kort som får frem vanskelige tema, det er for eksempel en kategori som heter “Snikksnakk” som tar opp litt lettere tema, for eksempel: hva misunner du i det motsatte skjønn? Men hvis man vil ha de vanskelige samtalene er det en egen kategori, haha: “minefelt” xD Med for eksempel “hva tror du jeg ville endret med deg om jeg kunne?”

Så jeg ville bare stikke innom her for å anbefale dette på det sterkeste! Jeg har skikkelig lyst til å prøve ut familieversjonen også- så kanskje jeg må stikke innom FuelBox og kjøpe det selv!

En koselig oppdagelse

I dag da vi gikk en ny firetimers tur (bare nevner det), så kom jeg på noe veldig koselig! Både jeg og mannen min hadde hver sin “Jeg trodde du skulle bli kjempesur når jeg gjorde det…” utsagn i løpet av turen. Mannen min reagerte på at jeg var gladelig med på å prøve en alternativ rute hjem, på en sti som nok ikke har blitt brukt som ti på hvert fall ti år. Jeg reagerte på at mannen min gladelig gikk tilbake over en bru en gang til slik at jeg kunne ta bilder. Begge disse tingene er sånne ting vi har blitt sure for før. “Hvorfor skal vi gå på en sti som ikke en gang er en sti?! Vi vet jo ikke en gang hvor vi er!” og “kamera og mobil har ingen plass på tur å gjøre- legg det nå vekk og ta inn naturen heller!!” har vært vanlig utsagn på tur. Men nå har vi altså begge jobbet oss mot hverandre, og godtatt det den andre syntes er gøy! Og ikke minst koser vi oss mer og mer med disse tingene sammen! Jeg stoler på at mannen har kontroll på stien som ikke er sti, og mannen oppmuntrer meg til å ta bilder og stiller gladelig opp. Ekteskapet er finest når det er slik! Det morsomme er at det kom litt overraskende på. Normalt når vi har blitt kvitt et “problem” er vi meeeget klar over at problemet har vært der, og nå er borte- for det var en himla jobb å komme seg dit. Men dette har skjedd litt mer i det skjulte faktisk. Vi prøver generelt å ha det bra sammen og godta hverandre- så blir det slike fine resultat av det! Så nå har vi det altså så kjekt på tur sammen, og kan kose oss med å være litt eventyrlystne og kreative! 

I tillegg til å stille opp på bilder, har mannen min innsett at han er mann til en blogger- og klager aldri når jeg spør om han kan ta noen bilder ;P 

Strikkegenseren jeg har på meg har jeg nettopp fått av svigermor! Jeg elsker den! Det er første gang jeg har fått noe så stort plagg strikket, hvor jeg valgte både mønster og farger! 

Det var verdt det å gå over den brua en gang til- spør du meg, hehe. 

Evig taknemmelig for disse gutta her! Og for at jeg er i et ekteskap som stadig jobber seg fremover!

hva man falt for og hva man nå elsker

I mangel av andre ting å se på prøvde jeg ut noen episoder av Love Island, og det ga meg noen tanker! Den første var at jeg nok ikke kommer til å følge med på Love Island. Men en annen tanke var hvor morsomt det var å høre tingene jentene og guttene “ønsket i en mann/dame” og hva de likte med de andre der inne etter de første dagene. En ting som gikk igjen som litt positivt var det å være mystisk. Det var jo litt spennende, liksom. Og når jeg så det nå tenkte jeg med en gang at det var en rar ting å syntes var positiv med noen man kanskje vil være sammen med for alltid. Men så kom jeg på at jeg jo selv syntes mannen min var så veldig mystisk når jeg først møtte han! Og det var jo veldig spennende, og noe som dro meg inn. Jeg er altså ikke bedre. Det er rart at det man liker og ønsker i en mann ikke nødvendigvis stemmer med det man ønsker i en livslang partner. For nå vil jeg helst ikke syntes at mannen min er mystisk. Jeg vil jo vite alt om mannen min og ikke føle at jeg ikke aner hva han tenker eller kommer til å gjøre- fordi han er så veldig mystisk. Jeg vil derimot ha et spennende liv sammen med mye liv i! Jeg vil ikke ha en mann som settler i livet og gror fast for alltid- men han trenger ikke å være mystisk for det. 

Men det er altså morsomt å se hva man først faller for vs. det man elsker med personen etter en tid i forhold sammen. Utrolig slitsomt hvor mye utseende betyr, for eksempel. Jeg har alltid lyst til å syntes at ektemannen min ser bra ut, og at han syntes jeg ser bra ut. Men det blir liksom en veldig liten del av hele forholdet, men så stor del av førsteinntrykket. Det jeg mener er at det ikke er den vanskeligste kvaliteten å finne i noen, noen du syntes er fin, liksom. Det finnes mange mennesker jeg syntes er fine- men det er jo alt det andre med mannen min, og hele sammensetningen av han som er viktig. 

Ah- nei jeg bare husker hvor lite jeg likte det som singel. Når jeg var lite fornøyd med kroppen min følte jeg det som den store barrieren for at noen skulle gidde å bli kjent med meg. Jeg ser i ettertid at flere gutter jo ville bli kjent med meg og det var nok ikke så svært problem som det føltes, men det opplevdes hvert fall veldig urettferdig. Jeg hadde så mye å komme med utenom utseende, men så valgte ofte guttene jenter basert på utseende, følte jeg, haha. Men jeg ville jo ikke at noen skulle “se vekk fra” utseende mitt, heller. Jeg hadde jo lyst at mannen min skulle syntes jeg var fin! 

Det er spesielt hva som har skjedd med å være gift noen år med tanke på utseende! Jeg kan huske at jeg så mannen min for første gang og at jeg syntes han var fin. Det syntes jeg enda men det har endret seg veldig- for jeg ser ikke på den samme mannen, jeg ser så mye mer når jeg ser på han nå. Jeg kjenner han så utrolig godt og har sett og studert han hver dag i flere år. Jeg vet jo om hver føflekk, liksom. Har ikke kommet til å telle alle hårene da- det kan Gud få ha helt alene xD Med til og med utseende er ikke lenger bare utseende, som det var ved første øyekast. Det er minner, følelser og mye mer komplekst! Wow- nå hørtes jeg litt ut som Aune Sand- det er mitt que til å gi meg, haha!

Men back to the point. Det er morsomt at utseende, spenningen, og de flørtende blikkene har så stor innvirkning på hvem vi velger å bli kjent med, syntes nå jeg. Men sånn er det nå- vi er noen merkelige dyr! Heldigvis dro de flørtende blikkene meg til mannen min, som endte med å være så mye mer enn den høye, mørke, mystiske mannen med de fine blå øynene 🙂 

Enda en høy, mørk kjekkas med fine blå øyne, da 

And i’m fabulous as always- hehe, må jo påtvinge litt selvtillit