Sammenligne seg med seg selv

Setningen overfor har jeg hørt mange ganger. Ofte som en løsning på problemet så mange av oss har med å sammenligne oss med andre. Jeg har syntes at det er vanskelig å forholde meg til det, for jeg ser ikke helt hvordan jeg skal gjøre det og hvordan det skal være bra. Jeg har lurt på da om man går opp 1 kg feks, om man da skal være skikkelig skuffet over seg selv fordi din tidligere selv var 1 kg mindre? Uansett- jeg har ikke lagt så mye i det før nå i dag, da jeg for første gang løp med pulsklokke!

Jeg fikk pulsklokken til 25 årsdagen i Februar- så det røper at jeg ikke løper så veldig ofte, haha. Men jeg kan røpe videre jeg : det er langt mer enn tre måneder siden jeg løp sist, haha! Kanskje ett år? Jeg har bare virkelig hatet løping. Det gjør vondt hele tiden og livet suger hvert minutt av turen. Men gang på gang velger jeg å prøve det en gang til – fordi i mitt liv er det så sinnsykt praktisk om jeg bare hadde likt det! Jeg har en hund som trenger mye mosjon, og jeg får gjort så mange ting på en gang om jeg bare tar han med ut for å løpe! Jeg får trent, han får turen sin og jeg gjør alt på mye kortere tid enn hva han normalt trenger- så jeg vinner litt ekstra tid.

Før løpeturen i dag hadde jeg fått noen råd av mannen min og Camillalor (via instagram – dere må sjekke henne ut!). Jeg skulle prøve å ha en gøy løpetur som ga mersmak. Det vil si at jeg skulle ta det i et bedagelig tempo hvor jeg kjente at dette var helt greit å gjøre. Den tidligere regelen jeg har hatt med å aldri aldri aldri stoppe opp på løpetur ble hevet i søppelet. Jeg har vært så streng med meg selv på tur innsåg jeg! Jeg skal løpe sånn at jeg absolutt ikke klarer mer. Så i dag var jeg snill med meg selv, hadde det ganske fint på tur. Jeg hadde ikke funnet ut hvordan jeg kunne se pulsen min på klokken mens jeg løp, så jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg lå ann.

Da jeg kom hjem sjekket jeg mobilen og så at jeg hadde hatt en gjennomsnittspuls på 165. ikke at jeg kan så veldig mye om noe av dette- men mannen mente hvert fall at det var hakket høyt, jeg kunne godt prøve å holde meg på 150, sa han. Så selv om jeg hadde løpt så sent at jeg hadde det ganske trivelig på tur – så skulle jeg altså senke enda mer! Herlighet – ikke rart jeg har hatet trening.

Jeg kunne ta to ting ut av denne kunnskapen. Den første er at jeg kunne blitt skikkelig flau over meg selv som har såpass høy puls på en rolig joggetur. Men det var heldigvis den andre jeg valgte å vektlegge – jeg løp for fort for min kapasitet, og jeg har jo mest sannsynlig hatt mer vondt og gitt mer på mine løpeturer enn de som løpet lekende lett forbi meg. Det var så deilig å bare fokusere på puls, og ikke hastighet!

Det ble en liten aha-opplevelse for meg faktisk. Så deilig og befriende å bare forholde meg til meg selv! Jeg gjør en god jobb når jeg holder meg til pulsen jeg vil ha gjennom treningsøkten – ikke når jeg løper fortest eller løfter tyngst. Vi har jo også gode og dårlige dager – dette kommer jo til å variere fra dag til dag! Skal jeg være skuffet over meg selv på en dårlig dag, og bare føle mestring på mine beste dager?

Jeg føler jeg har knekt en kode, og har lyst å utvide det til andre deler av livet. Kan jeg også akseptere min energikapasitet i løpet av en dag, for eksempel? “så mye orker jeg å gjøre i dag, så jeg velger å gjøre dette og dette og ikke dette” og være helt fornøyd med seg selv med det? Det hadde jo vært veldig deilig. Vi er jo forskjellige! Så befriende å kunne forholde seg til seg selv og sin egen kapasitet, og føle mestring når man gjør det godt innenfor sine egne rammer!

Det var dagens tanke fra meg, hehe. Håper det ga mening. Jeg ble hakket engasjert av dette merker jeg. Så nå skal jeg bli en løper! Og jeg kommer sikkert til å måtte gå opp bakker – for pulsen min var på 190 da jeg jogget sneglefart opp en bakke her i stad, haha! Men det går helt bra – jeg er der jeg skal være, jeg mestrer treningsøkten innenfor mine rammer!

Ha en fin dag!

Jeg velger folk for livet

Jeg sitter og ser på bloggerne og som alltid kjenner jeg at jeg er så enig med Funkygine. Og det er egentlig ganske morsomt, fordi vi er så utrolig forskjellige på nesten alle områder utenom en – vi prioriterer familie veldig høyt. Men når jeg tenker mer over det ser jeg at det handler kanskje mer om at jeg prioriterer folk for livet ut. Her er jeg og mannen min ganske like – noe som er veldig positivt på noen områder, men utfordrende på andre. Utfordrende nå disse årene når vi flytter hvert eneste år og begge to har tanken om at det å bli kjent med folk her for bare ett år- det er waste of time.

Jeg prioriterer automatisk min energi til relasjonene jeg skal ha livet ut. Det er våres to familier og våre aller beste venner. Og siden mannen min er lik meg, er det tydelig på hans side av venner også hvem som er livslange relasjoner. Det er kanskje ikke så vanlig, når jeg tenker meg om! Vi har så kontroll på hvem som er våre nærmeste. Jeg har flere vennskap jeg virkelig bryr meg om, men tre bestevenner – som det heter. Og så lenge de ikke ditcher meg, haha, så har jeg planer om å ha de for alltid 🙂 Jeg har bursdag på fredag og heldig som jeg er har alle tre valgt å feire dagen med meg! Det betyr ikke å sette av ettermiddagen, for deres del, nei – to av dem reiser til meg fra Kristiansand og er her hele helgen, og hun siste har faktisk utsatt en sydenferie med en dag for å være med meg! Når kjærlighetsspråket mitt er tid, og spesielt prioriteringen av denne, kunne jeg ikke følt meg mer elsket av disse tre akkurat nå 🙂 Sånn helt seriøst føles det alt for mye om de har med en gave eller på noen måte gjør mer enn det de skal med å komme til meg. Jeg har fått mer enn nok <3

Det er morsomt å tenke på at jeg tilfeldigvis fant en mann som er så lik meg på dette området. Jeg tror ikke det var noe jeg var veldig bevisst på, sånn egentlig. Men det henger jo litt sammen med hvordan jeg så at han var med familien sin. Det var veldig viktig for ham at jeg skulle være mye med familien. Jeg tror faktisk at om han ikke var så interessert og opptatt av å få meg inn i familien så hadde jeg nesten tatt det som et varseltegn i begynnelsen av forholdet. For meg er familie så utrolig viktig, og det hadde vært vanskelig å hatt en mann som ikke brydde seg om hverken min eller hans.

Kanskje denne delen av oss er en grunn til at vi også så naturlig prioriterer ekteskapet. Vi starter ny familie, og som mannen min sa her en kveld er det uaktuelt å ha noe rusk som vi ikke ordner opp i. Dette ekteskapet skal være bra, og vi prioriterer det høyt.

Selv om jeg er så klar, og fornøyd, med mine prioriteringer rundt dette, kan jeg ofte også føle at det er feil i denne tiden og kulturen. Jeg reagerer jo selv når Funkygine står på tv-skjermen og sier at hun ikke har så mange venner fordi hun prioriterer familie. Det skurrer liksom bittegrann- det er ikke det man er vant til å høre! Jeg ser flere sånne ting i mitt liv hvor jeg velger litt annerledes. Jeg velger tro i en kultur hvor religion er gammeldags og lite smart, familie og få venner i en kultur hvor man skal være sosial med mange venner i ekte liv og på nett, et rolig liv i et samfunn hvor “travel” høres bra ut og ikke minst ekteskap når det nesten føles som om det er utdatert for mange!

Jeg vet så godt at jeg vil ha dette livet, disse valgene jeg har tatt er så sykt bra og rett for meg, men det dukker så ofte opp at jeg føler jeg må gjøre ting annerledes for å være mer normal og virke suksessrik i samfunnet i dag. Jeg lever så annerledes! Og noe tenker jeg at både jeg og mannen min kanskje bør jobbe litt med (og det gjør vi også) – for eksempel å være sosiale selv om det er med mennesker man ikke vet om man skal ha noe med å gjøre. Vi vil jo være åpne for nye relasjoner også 🙂  Men jeg er på en reise for å virkelig godta dette med meg selv, hvor målet er at den dårlige samvittigheten og følelsen av å ikke virke bra nok utad skal bli sjeldnere og sjeldnere- helt til det er borte for alltid 🙂

Status:

Status akkurat nå: Jeg sitter i sofaen og vurderer sterkt å droppe skoletimene i morgen av den grunn alene at vi fikk en oppgave om å lese en tekst i dag, til i morgen, og forberede noen spørsmål til den. Jeg er så i manko på energi om dagen at det å være på skolen og så komme hjem for å gjøre hjemmelekser til neste dag faktisk funker veldig dårlig. Jeg er bare trøtt hele tiden!

Slik hadde jeg det i fjor vinter også – og helt seriøst, hvis jeg skal reagere så kraftig på vintermørket hvert år må jeg flykte landet fra oktober- mai tror jeg. I fjor gikk jeg faktisk til legen for å finne ut av hvorfor jeg var så utmattet, og legen tok noen blodprøver – men var nok mest interessert i å stille meg kamuflerte spørsmål om psyken min ;P Jeg skulle ønske han kjente meg bedre, for da hadde han visst at jeg vet når det er en eller annen psykisk grunn til helsetilstanden min. Jeg har aldri gått til legen for å være sliten før, og hele grunnen til at jeg nå gikk for første gang på grunn av utmattelse, var fordi det faktisk ikke var noe psykisk. Og samme gjelder nå : jeg har det SÅ bra! Men kroppen henger ikke med. Jeg vil ikke kalle det høstdepresjon heller egentlig, for det som plager meg mest er det utrolig lave energinivået.

bare mimrer og lengter litt i bildeform hehe

Etter noen blodprøver i fjor hos legen fant jeg ut at jeg hadde D-vitaminmangel. Jeg fikk D-vitamin på resept men legen selv mente at det ikke var nok mangel til at det skulle ha noe å si. Jeg har lest meg opp litt rundt dette temaet og funnet ut at norske leger er ganske langt bak – vil noen si- med tanke på vitaminer, og kanskje spesielt D-vitamin. Det er litt uenighet rundt hva som er et normalnivå, og hvor mange ville sagt jeg hadde betydelig mangel av D-vitamin, sa legen min at det var veldig lite og mest sannsynlig uten noen symptomer.

Varmere tider <3

Jeg hadde mest lyst til at legen skulle gi meg svart på hvit hvorfor jeg føler meg så slapp, men den gang ei. Men at D-vitaminmangelen min er årsaken til denne slappheten er egentlig den eneste og beste forklaringen jeg har! Så jeg hadde bestemt meg i fjor at jeg i år skulle være tidlig ute med å begynne med tilskudd. Det glemte jeg selvfølgelig – det er ikke så lett å huske å ta D-vitaminer når du er ute i sola og steiker, nei den påminnelsen fikk jeg jo selvfølgelig når symptomene begynte å vise seg igjen sent i høst! Så om det er mangelen eller ei har jeg samme status i år, og jeg takker superduper jatakk til tips som kan være litt mer hurtigvirkende! Gir det å ta sol hurtigere resultater for eksempel?

Jeg er sånn sett utrolig heldig som ikke har så hardt program og kan lett roe ned tempoet. Men det går jo selvfølgelig ut over hvor mye jeg ville få gjort disse ukene, da! Nei, nå får jeg prøve meg på denne teksten jeg måtte lese, da! … og kanskje teste ut å ta sol?

Et lite tips!

Jeg kom på her en dag da jeg laget Taco, at jeg har kommet på en ganske genial måte å minske kjøttforbruket og gjøre middager billigere – uten å ha en “kjøttfri dag” eller lignende! Det er jo så mye snakk om at kjøtt er dårlig for miljøet, for mye er dårlig for hlesen og for studenten selv merkes det på lommeboken også. En dag for noen måneder siden tenkte jeg plutselig at “vi er jo bare to, men steker en hel kjøttdeig til middagen?!” Det resulterte i at jeg begynte å dele opp kjøttdeig, strimlet svinekjøtt og kyllingfilet i mindre deler før jeg fryste dem. Jeg gjorde det egentlig bare fordi det var logisk for meg at vi ikke trengte så mye kjøtt på bare to stykk. Men når jeg, som sagt, laget Taco for et par dager siden innså jeg noe bedre med den nye metoden min.

Jeg hadde laget alt for mye taco”kjøttdeig”! Det skulle bare være nok til to, men dette var nok mat til 4… men jeg hadde bare brukt en halv kjøttdeig? Det jeg hadde gjort var å ha oppi en god del champignong, en halv løk og en boks med kidneybønner sammen med kjøttdeigen, og krydret alt dette med tacokrydder. Ofte anbefaler folk at man skal ha kjøttfrie dager osv – men hva med å bare ha mindre kjøtt i alle middagene?

Jeg har selv prøvd å få mannen min til å spise vegetar uten at han skal merke det- men det er så og si mission impossible. Ett bit av lasagnen og den første kommentaren “det er ikke kjøtt i”. Men med å ha bare litt mindre kjøtt i alle måltid er alt tipp topp hos mannen min! Det smaker enda kjøtt, men vi supplerer med grønnsaker for å få mer fyll. Jeg syntes rett og slett dette er genialt jeg – både for smak, økonomi, helse og miljøet!

Så dagens tips fra meg er å ha mindre kjøtt og mer grønnsaker og bønner i maten! Anbefaler alle typer bønner, squash, champignong, gulrot og kikerter som ekstra fyll i stedet for kjøttet 🙂

Når du hører et rop om hjelp

I går kveld da jeg og mannen skulle ut på en siste tur med Lewis tok turen vår plutselig en annen vending! Vi gikk langs en traktorvei som var kjørt på de snølagte jordene og småpratet litt. Jeg hører en annen lyd i bakgrunnen og antar at det er kyrne på nabogården, som vanlig. Men noe i meg ble litt ekstra nysgjerrig og jeg ba mannen om å stoppe opp og være helt stille. Akkurat da vi lyttet stille utover hørte vi det begge to “Wææææææ Pappaaa!”. Det var ingen tvil for noen av oss at uansett hvilken situasjon dette var så var denne skrikende jenta alvorlig redd. Sånn skriker man ikke om noen kiler deg litt for heftig, liksom. Vi så på hverandre og jeg sa “dette er ikke normalt”. Vi begynte å vurdere fort hvordan vi skulle reagere. På en side kunne det jo være ei jente som sklei på isen, og ikke minst fikk hjelp allerede. Vi hørte ingenting mer enn dette ene skriket – men jeg vet jo at det hadde vært mer lyd “i bakgrunnen” rett før..

Vi visste heller ikke egentlig hvor lyden kom fra. Vi følte begge at det kom fra tvers over jordene på nærmeste hus/gård. Men hvordan beveger egentlig lyden seg over iskalde, vindstille, snødekkede jorder? Vi bestemte oss faktisk for å gå og sjekke – selv om vi var langt unna, med tanke på tiden det tar å trøkke seg gjennom 30 cm snø på jordene. Vi visste at vi ikke ville klare å hjelpe til hvis det hastet voldsomt, men vi gikk bort for å være sikre. Å ringe politiet var også innom tankene – men hva skulle vi si? Vi hørte et skrik fra en eller annen plass på ganske stor radius. Så ingenting, hørte ingenting ellers.. hva skulle de ha gjort med den informasjonen?

Vi trøkket oss gjennom snøen som akkurat ikke var hard nok til å bære oss, så vi gikk gjennom for hvert steg vi tok. Tjue minutter senere stod vi på veien med husene vi mistenkte lyden kom fra. Vi stod stille og observerte – men alt så helt normalt ut. Vi så inn i huset og så at de satt og så på TV- ikke noe panikk der inne, akkurat. Vi bestemte oss for å be, faktisk. Vi ba om at hvis det var noe ugreit som foregikk her at vi skulle få et tegn å gå etter. Vi stod stille en god stund. Så bestemte vi oss for å vandre hjemover langs veien. Det ble hvert fall en mye lengre kveldstur enn planlagt. Og spørsmålet ligger selvfølgelig enda i bakhodet – hvorfor skrek jenta? Det kan være alt fra å ha sklidd på isen til det aller aller værste.

Da vi kom hjem tok jeg frem loggboken min og skrev ned alle detaljer jeg husket – bare sånn i tilfelle. Klokkeslett, bilskilt, og alle observasjoner. Så fulgte vi meg en stund på twitterkontoen til politiet. Mer kunne vi ikke gjøre nå, følte vi. Og mer vet vi enda ikke, og sikkert aldri. Jeg bare håper og ber at hun datt på isen, tilkalte faren sin og har det helt fint nå!

Har dere opplevd noe sånt?

Økonomi

Jeg sitter og ser på luksusfellen for å føle meg litt bedre over min egen økonomi.. neeeida! Men jeg satt altså luksusfellen på, det er mange år siden jeg har sett det sist! Siden sist har jeg blitt voksen og hevet uti det økonomisk ansvar-havet voksne må leve i.

Det var interessant å se litt forskjellige situasjoner, og hvor krise det faktisk kan bli. Da begynte jeg selvfølgelig å tenke litt over vår egne økonomiske situasjon. Jeg har opp gjennom årene følt meg veldig varierende økonomisk god/dårlig alt etter hvem jeg sammenligner meg med. Når jeg fant ut at flere av vennene mine har spart egenkapital til hus i studietiden- og selvfølgelig ikke brukt av studielånet- hvem gjør det liksom!?.. Så har jeg altså følt meg rimelig noldus på den økonomiske fronten.

Men likevel tenker jeg litt at det er ganske sykt å klare å spare egenkapital som student!! La oss bare heller si at det sier mer om hvor syke de er, enn hvor dårlig økonomisk jeg er (Det er mest komfortabelt for meg hvert fall). Men jeg har altså tenkt litt over vår økonomi, og jeg kjenner jeg egentlig blir litt stolt, jeg!

Vi har et excel ark med vårt budsjett på, som vi endrer hvert år- mye fordi vi flytter hvert år og alt endrer seg. Her har vi alle inn-poster og alle ut-poster. Vi har altså kontroll på alt som går ut og inn fra kontoene våre- og det er et stort steg i seg selv tenker nå jeg, haha. Men så er det dette neste steget som vi ikke har klart å få til dette året hvert fall- nemlig å spare. Det har vært litt bevisst ettersom Oslo er dyrt, og vi har tunge studier hvor vi ikke klarer å ha fast jobb ved siden. I tilegg er dette siste året med studier, og neste år er det endelig mer monitas- wuhuu!

Men ja, for å oppsummere syntes jeg det er utrolig mange forskjellige tanker om hva som er å ha “orden på økonomien”. Å passe på at det ikke går mer ut enn inn er liksom et basic første steg- men som jeg føler maaange sliter med å holde! Og så er det de som mener man ikke skal ha lån, spare masse penger og helst alt mens man er student. Nei, det klarer jeg nok ikke leve helt opp til- men det går helt greit! Jeg tror det viktigste er å ha litt kontroll på økonomien, og så går det greit for meg at vi må spare et par år ekstra for å kunne kjøpe oss det der huset 🙂

 

Home again

Da var vi kommet hjem til Lørenskog igjen etter nærmere tre uker i koffert! hehe. Det var overraskende deilig å kunne legge ting på plass igjen og ikke i kofferten, og ikke minst få vasket alle klærne. Det var også gøy å finne plasser til julegavene vi har fått i år- som for eksempel food prosessoren min som jeg har siklet over i noen måneder nå!! Så nå er jeg klar for oppskrifter som krever food prosessor xD

Samtidig med disse gledene har det også blitt en liten krasjlanding, hvor jeg er veldig sliten etter tre uker med minimalt alenetid! Jeg er så takknemlig for å ha kunnet bruke all min energi på menneskene jeg elsker, men introverte meg burde nok kanskje vært flinkere til å ta noen timeouts i løpet av så lang tid på besøk. Det er frustrerende for meg å se tilbake på, at jeg som vet så godt hva jeg trenger, ikke klarer å passe på meg selv helt. Men samtidig er det ingenting annet jeg ville brukt opp energien min på enn mine nærmeste! Så energi well spent – i det minste.

På nyttår feiret jeg og mannen sammen med hans søsken, og det var så deilig å være såpass få. Vi var seks stykk pluss tre hunder. Det ble en skikkelig avslappende kveld hvor vi spise gourmetburger, laget red Velvet cupcakes og så film og koste oss! Det var hvert fall et lurt valg for min del etter så mye sosialt i lang tid. Å være med over tyve stykker hadde jeg nok ikke klart å kose meg med. Hadde sikkert bare sittet og prøvd å være hyggelig mens alt inni meg skrek etter senga og alenetid, haha! Det var en stor gjeng av mine aller nærmeste som feiret nyttår rett i nærheten, og vi var så heldige at vi fikk se dem også på dagen på en tur i skogen!

Men nå er jeg altså ganske tom, og må lade opp. Jeg må bare komme der at jeg finner roen i all stillheten igjen! Slitsomt å trenge stillhet, men bli rastløs når det er stille! Sånn er jeg ikke normalt, men blir det når jeg får et veldig tydelig skille mellom mye folk over tid og så plutselig ingenting. Men jeg kjenner meg selv såpass at jeg vet at den kommer i løpet av de nærmeste dagene 🙂

Er det flere som er slitne etter ferien, eller? haha.

Et nettverk som åpner muligheter

I julen ble jeg anbefalt å høre på Siri Abrahamsen sin podcast, og spesielt episoden som heter “levende død”. Den var skikkelig bra!! Og det var så mye å ta tak i og tenke videre om. Den ene tingen jeg bet meg merke i og har tygget litt på siden var at Siri ikke kan forstå at så mange har slått seg til ro med et liv som ikke ble så bra som de håpet. Mennesker som har gitt opp, egentlig. Hun fortalte om når hun har foredrag, som tydeligvis er litt sånn motivasjons-type foredrag, sa hun at det jo var langt fra alle som faktisk kom til å reise hjem og gjøre noe med det.

Dette syntes hun var frustrerende, men resonnerte etter hvert med en liten tanke “det kan jo være at mennesker trenger litt jevnlig påfyll for å kunne modnes og faktisk endre livet sitt. At mennesker trenger et fast nettverk som kan være med å tenke utfor boksen – motivere til å leve et liv som er mer enn ok-“. Det ga med en gang mening for meg, og jeg ble skikkelig takknemlig for familien min!

 Jeg har en familie som virkelig tenker utenfor boksen, og hver gang jeg drar hjem drar jeg derfra meg en ny giv til å leve større. Det er fascinerende å tenke over, egentlig! For jeg har jo tanken i meg selv at jeg vil leve et stort liv – det er ikke før jeg har dratt fra familien igjen med en tydelig ny giv og energi, at jeg merker at den nok hadde visnet bittelitt henn før det! Altså, selv jeg som tenker ganske annerledes må jeg ha et nettverk som mater de tankene og gir ny energi og glød til dem!  Jeg tror Siri sa noe virkelig sant og lurt i det lille resonnomentet sitt i podcasten. Jeg tror det er så viktig å tenke over hvem man omringer seg med – hjelper de deg å vokse? Og har du noen i livet ditt som du merker egentlig alltid får deg sittende igjen med en demotivasjon? Vi mennesker er skapt relasjonelle, og hvem vi omringer oss med vil avgjøre hvilken vei vi går!

 Men fortvil ikke, om du er av dem som føler nettverket ditt ikke er et godt og oppbyggelig et – for jeg tror det handler mye også om hva du fyller deg med. Om man bare ser på Paradise Hotel og annet entertainment som ikke egentlig bidrar til noe vekst (vil jeg påstå?? xD) vil det være med å forme livet. Men man kan velge å lese bøker, se TV, høre musikk som utvider horisontene og hjelper deg å vokse. Nå er vi inni et helt nytt år, og for første gang er jeg ikke helt der med nyttårsforsett – jeg liker å ha et balansert liv som ikke trenger skippertak for å komme på rett spor hver Januar. Men det er jo også en gyllen anledning til å tenke over hvilken vei man går i dette livet? Hvis du trenger tips til god input vil jeg anbefale Siri Abrahamsen sin podcast- der var det rett og slett mye gull! Hvem vil du omringe deg med i 2019 for å vokse den veien du vil?

24. Desember: de hjemmelagde julegavene!

God Jul alle sammen! Jeg håper dere koser dere skikkelig i dag og nyter tiden sammen med nære og kjære!

I år har jeg som nevnt laget litt hjemmelagde gaver. Jeg hadde mange planer og flere forskjellige ting, men tiden strakk ikke heeelt til så det endte med ett prosjekt! Det var å sy poser i vaskbar papp!

Jeg syntes de er så kule og fine! I dette innlegget skal jeg prøve å forklare litt bruksområder og sånn til dere som har fått dette av meg i år! Dette er altså vaskbar papp som kan vaskes på 60 grader. Som dere ser på bildet over kan det blant annet brukes til å ha pottene i! Jeg ville hatt en eller annen potte/skål i posen også, ettersom posen ikke er 100% vanntett. Sånne har jeg sett masse av i butikker og syntes er så fint, så det kommer jeg til å bruke det til hvert fall!

Men det stopper langt fra der, for disse posene er ganske gode til mye annet! De er blant annet kjent for å være gode til å holde brødet ferskt, så du kan altså ha brødet ditt i denne posen på kjøkkenbenken 🙂 Ellers setter fantasien grenser for å oppbevare tørrvarer i posene (Pasta, ris, osv osv). Så har det en litt kul look på kjøkkenet 🙂

Jeg har laget tre størrelser hvor den minste, svarte, også er god å bruke til nistepakken din! Den er nok ikke egnet til potteplanter – men man kan faktisk ta en liten brusflaske oppi (eller kanskje noe tyngre? ølflaske?) med en rose eller noe! Det tror jeg hadde vært kult 🙂

Jeg håper dere finner noe å bruke disse posene til – et tips er å erstatte det med noe du ville brukt engangs til! De er hvert fall made with love 🙂 Ha en fin kveld videre!

13 Desember: Et lite gavetips!

Som dere kanskje har lagt merke til har bloggen min endret seg en del! De har gått over til wordpress, noe som gjør at det ser litt annerledes ut for dere. For meg, derimot, ser det veeeldig annerledes ut! Jeg må lære meg en del ting på nytt, men det går forsåvidt fint det! Jeg var ikke suuuperfan av blogg.no sånn egentlig, haha. Jeg var innom tanken på om jeg skulle gidde å flytte bloggen over til wordpress bare for å se hvordan det er, men nå ble det altså gjort automatisk- så får vi se om det er bedre eller verre!

Jeg sitter foreløpig syk i sofaen, og akkurat nå også med litt noia for hundehår og litt dårlig humør, hehe. Det er nok bare fordi lyset skinner inn i leiligheten nå og virker til å ha som mål at jeg skal se absolutt alle støvpartiklene som befinner seg her inne.

Jeg har sittet og sett meg gjennom litt for mange episoder av Greenleaf, på netflix, disse dagene. Har dere sett det? Det er en ganske gøy serie! Samtidig blir jeg trist inni meg av hvordan de driver kirke, haha. Så opptatt av rikdom og popularitet, og så lite Jesus xD Selv om de går rundt og sier at “God is good, all the time” og sånn. Men den er gøy, den anbefaler jeg!

Som dagens tips tenkte jeg å tipse om en gavemulighet! Jeg har nevnt det før at jeg kjøpte en sminkefjerner fra Makeupmekka. Den heter “magic eraser makeup remover” og er ofte på tilbud til 30kr. Den syntes jeg er verdt så sinnsykt mye mer enn 30 kr! Den er genial, og god mot huden da det ikke er masse såper og slikt for å få av sminken.  Så hvis det er noen du vil kjøpe noe lite til anbefaler jeg den! Det er masse annet gøy der inne, så det er et gaveparadis til de sminkeglade 🙂

Håper dere får en fin kveld videre!