Ekstreme meninger

Da jeg studerte ExPhil for et par år siden husker jeg godt timen vi hadde om Hegel. Eller, det vil si at jeg husker ingenting annet om den timen enn akkurat det jeg skal si nå. Hukommelse ass- det har jeg forresten også hatt en god del studiepoeng om. Ikke spør meg om det. Men i alle fall, jeg husker at læreren snakket om en del av Hegels filosofi som blir kalt “tese, antitese, syntese”. Det gikk ut på at verden beveges fremover (eller en eller annen retning hvertfall xD) ved at noen først lanserer en tese. Dette kan være en mening om hva som helst, la oss si en smart mann mente “Melk er kjempeviktig for kroppen! Melk til folket Til hvert måltid hvertfall!” Da kommer som regel en annen person (eller gruppe) og reagerer sterkt i mot “Nei! Melk er kjempefarlig, vekk med melk. kroppen trenger ikke melk, det er unaturlig for mennesker å drikke dyremelk”. Så kommer det en tredje person og ser på tesen og antitesen og tenker “begge disse her var jo veldig ekstreme syn, da! Melk er ok, trenger det mest når du er liten. Drikk melk eller ikke drikk melk, samma det.”  Så blir denne syntesen en tese igjen som får en antitese som får en syntese.. #uendelig (Takk for applaus for eksepsjonelt kreativt og presist eksempel). Nå vet jeg ikke hvordan folk i historien har forholdt seg til Hegels filosofi, om det er sterk uenighet eller en selvsagt sannhet. Men etter denne Ex-phil timen har jeg sett det over alt! Og det har faktisk gjort at jeg blir litt oppgitt over menneskeheten. 

                                           

Jeg blir derimot ikke oppgitt av menneskeheten når de redigerer bilder som dette.

Jeg vet ikke hvilken del av dette som provoserer meg mest, det står mellom tesen og antitesen. Men akkurat i skrivende øyeblikk irriterer antitesen meg mest. Jeg gjør det sikkert selv, det aner jeg ikke. Men jeg liker å tro at jeg er mye smartere enn resten av menneskeheten (neida). Men det som provoserer meg med hele prosessen og kanskje mest antitesen, er hvorfor man ikke fra begynnelsen av ikke bare kan tenke litt mer balanse. Hvorfor må vi alltid tenke i ekstremer? Ett eksempel jeg merker godt nå som jeg har hund er oppdragelse av hunden. Før så var ganske forferdelig og voldelig oppdragelse av hund godtatt og til og med anbefalt i samfunnet. Man skulle bruke negativ forsterkning (Feks påføre noe negativt) for å rette på en atferd. Man slo, holdt de hardt nede i bakken osv. Så innså man at dette ikke var bra. Men reaksjonen på dette er jo å komme seg så langt vekk fra denne handlemåten man kan! Man skal plutselig ikke si nei til hunden engang! Leste til og med noen som anbefalte at hvis hunden var aggressiv med mat så måtte man huske på å la hunden få være helt i fred med maten. Han skulle helst ha rommet for seg selv og i hvert fall ikke røre maten til hunden! Syntesen til denne problemstillingen begynner å komme sakte men sikkert nå da. Man skal ikke slå hunden eller skremme den unødig. Men man skal jo være sjef og bestemme nei og ja. 

Jeg ser det også ofte i hvert enkelt menneskets situasjon. Spesielt med egen oppvekst og negative tidligere opplevelser og at “man hvertfall ikke skal gjøre/være sånn!!” Det kan være så enkelt som at et barn vokser opp i en fattig familie. Han tenker at “når jeg blir voksen skal ikke barna mine mangle noe!” Så vokser han opp og jobber ekstremt mye for å kunne gjøre dette. Barna får alt de ønsker seg, men på veien har han visst glemt å elske barna på andre måter. Barnet hans tenker da at “Jeg skal aldri kjøpe mine barns kjærlighet!!” Også går det videre og videre. Man blir så opphengt i hvordan man vil være annerledes fra noe at man ikke klarer å se negative sider med det ekstreme motsynet (antitesen) man pådrar seg! 

Jeg kjenner dette provoserer meg. Jeg prøver å tenke om det er mulig å unngå dette på noen måte. Jeg får jo lyst til å si at folk må sette seg ned i et par sekund før de reagerer for å tenke over og sette seg inn i alle muligheter i scenarioet. Men kanskje dette ikke hadde hjulpet så mye som jeg hadde ønsket. Kanskje etterpåklokskapen bare kommer nettop etterpå. Men selv om denne tanken om tese-antitese-syntese ikke er akseptert utbredt eller ikke (det vet jeg som sagt ikke), så tror jeg faktisk at vi kunne hatt godt av å huske på dette når vi står i en situasjon og vil reagere kraftig imot noe. Jeg tror også vi har mye å hente fra å sette seg inn i , og prøve å forstå, andre  mennesker som handler i det ekstreme. De har nok sine grunner til å ha en så sterk mening. 

Dette ble jo litt min tolkning av Hegels teori. Kjente nå at jeg ble litt vond i hode av å tenke på generaliseringen av teorien. Litt sånn “universet har ingen ende” – følelse haha! Så da logger jeg av og finner en annen måte å unngå eksamenslesing på! 

Lang dag

Nå skal jeg snart avgårde til skolen, og kommer ikke hjem igjen før om tolv timer. Heldigvis er ikke alt skole, jeg skal til ei i klassen og ha middag før bibelgruppe! Men lang dag uansett. Det er skikkelig finvær nå og jeg glede meg skikkelig til påskeferien om to dager til!! Og ikke minst sommerferie! 

Til høsten flytter vi til Stavanger. Der skal Jørgen ta praksisåret sitt og det er jeg veldig glad for- for da får jeg bo med hele familien min! Vi skal få bo gratis i et helt stort hus! Sinnsykt deilig. Akkurat nå betaler vi 10 000kr i mnd, og det er med 2000kr rabatt for å lufte hundene til eier. Vi hadde en sparekonto som skulle holde til alle tre årene i Oslo- men den er gone nå for å si det sånn! Det er skikkelig dyrt å være student altså!! Derfor blir det deilig med en liten endring neste år. Da skal jeg begynne på masteren min i diakoni på deltid og jobbe deltid. Det blir nytt! Begynner å merke at det har blitt trygt og godt å være student. Jeg har blitt flink til å lese og skrive oppgaver. Men det er jo ikke det jeg vil resten av livet, så jeg må bare utfordre meg selv og komme meg i jobb litt nå. Jeg drømmer jo om å jobbe som en slags sjelesørger på en eller annen måte! Men som sagt så begynner det å virke litt skummelt når jeg har vært student så lenge. 

Nå sitter Lewis og gir meg et trist blikk som sier meg at han gjerne vil ha litt oppmerksomhet- så jeg får gi han en kos før jeg springer til bussen!

 

                                                  

                                                  

Bildene er tatt i påskeferien for to år siden. Det var magisk å møte på en reinstyrflokk på skitur alene med Jørgen! Vi hadde tilfeldigvis kamera med telelinse med også! I år har jeg planer om en påske uten snø- men solen er velkommen! 

Ha en fin dag!

Lappen

Her jeg ligger i sengen, klar til å legge meg, kom jeg til å tenke på billappen min. Jeg er 23 år og har ikke hatt lappen ett år en gang. Det er nok én av de tingene i mitt liv som har vært skikkelig vanskelig for meg! Jeg syntes det var kjempeskummelt alt sammen! Bare tanken på å kjøre bil i det hele tatt- og i tilegg skal man ha en lærer ved siden av deg som sitter og følger med på hver minste bevegelse i noe man ikke mestrer enda.

Jeg aner ikke hvorfor jeg syntes det er så skummelt- for ja jeg gjør egentlig enda det. Jeg må jobbe skikkelig med meg selv hver gang jeg skal kjøre, noe som ikke er så ofte når man bor i Oslo. Jeg har lurt mange ganger på hvorfor jeg   syntes det er så fælt og kommer frem til mange forklaringer. Men ingen av dem føles sånn helt rett, at det skal forklare alt. Men kanskje det er alle samlet? 

Jeg var i bilulykke i Thailand når jeg var omtrent 11 år. Bilulykke er ille nok- men bilulykke på landet i Thailand er hakket mer kaos. Ingen av oss i vår bil ble skadet- men den fulle motorsyklisten med bare flippflopps og shorts (helt sykt..) lå som livløs på bakken etter han hadde hoppet ett par ganger av asfalten som om den var en trampoline. Han klarte seg heldigvis! Men det satt jo en støkker for meg. Kanskje dette sammen med den sterke advarselen på et av de første kursene for å ta lappen, “dere kan dø! Se på denne smadra bilen!!”, var nok til å skremme meg vekk i noen år. 

Samtidig hater jeg å skulle bli vurdert! At en lærer skal sitte å se på meg og bare meg konstant- i noe jeg ikke liker og ikke mestrer var jo bare pyton. Jeg var jo skikkelig heldig med kjørelærer også- hun fikk det til å føles som roadtrip med ei venninne, men alikevell satt jeg helt totalt kvalm og litt fra meg før hver kjøretime. Hvordan var oppkjøringen da- kan man kanskje spørre. Det lurer jeg også på- jeg tror jeg var i en rar transe og bare gjennomførte det – og så trengte jeg noen uker på å komme meg etterpå haha! 

Men jeg fikk altså lappen, og på første forsøk! Og jeg kjører bra også, det handler ikke om det.. men jeg har ofte lurt på om jeg er helt alene i dette! Alle andre virker som de syntes det er såå gøy å kjøre rundt, og kjøretimer var null stress. Har kjønt etter jeg tok lappen at det ikke er sånn for alle- var nok bare de som var gira på det selv som spurte mye om hvordan det gikk med lappen, haha! 

Prøvde å finne et bilde av at jeg kjørte bil- men det finnes tydeligvis ikke haha, beviser alt jeg har skrevet kanskje? Men her ser man meg i en situasjon jeg e mer fornøyd med! #passasjer <3

                                                        

 

God Morgen!

Da prøver jeg meg igjen med denne bloggen da! Grunnen til det er nok mange. Men i det siste så har jeg lest en del blogger i løpet av dagen. Jeg har blitt spesielt glad i kontatil og pappahjerte. Jeg tror jeg digger å lese om vanlige folk- og kan kjenne meg mer igjen med et foreldrepar enn andre jenter som lever livet i Oslo på restaurant, shopping osv. Jeg er jo strengt tatt nærmere sistnevnte i alder og bosted og alt mulig, men det sier vell litt. Jeg har også vært opptatt i det siste med to store oppgaver på skolen, og kjenner at det er gøy å skrive! Samtidig kjenner jeg at det er deilig å kunne skrive uten å kildehenvise HELE tiden! Jeg har ikke noen dagbok for tiden foruten en kjempefin “one line a day” bok, så jeg tenkte det kunne være litt kjekt å få skrevet litt mer her!

Jeg burde jo egentlig lese til eksamen i Østlig religiøsitet akkurat nå, men her sitter jeg da. Blogger og ser på Lewis (hunden min) som prøver å fange kråker. Uten hell heldigvis. Jer er som sagt gift (godt inn i andre året) og føler meg så velsignet! Ekteskap er ingen dans på roser- det kommer jeg sikkert til å skrive litt om senere haha, men det er så absolutt verdt det og jeg ser på livet mitt nå og innser at jeg har så og si alt jeg har drømt om (de viktigste tingene er i boks i alle fall) og har en mann som drømmer med meg videre i fremtiden! Det er faktisk ganske morsomt, for jeg lagde et bilde i et bilderedigeringsprogram når jeg var sånn 15 med alle tingene jeg drømte om å ha. 

                                                        
Her er bildet. Mannen var inni huset, tror jeg syntes det var litt flaut å drømme om mann (jeg la det ut på facærn skjønner dere). 

Det er jo ganske morsomt å se på det nå, fordi jeg vet hva jeg hadde i hodet når jeg lagde det men føler ikke helt det kom frem best mulig her haha! Poenget er at jeg drømte om å bo på landet, ha en collie, en mann, og hest og katten min (som jeg allerede hadde: Rufus!). Nå sitter jeg her med mann, collie, Rufus (i en annen by da men.. ) og planen vår når vi er ferdig å studere er å flytte til landet (hvor han er fra, utfor Kristiansand), bo på en gård uten å drive gård (haha) og ha hest! Er det mulig! #velsignet

                                                        Processed with VSCO with f2 preset

                                                       

Og det stopper jo ikke der heller vettu- jeg har jo alle vennene jeg kunne drømt om, og verdens beste familie, nå utvidet med Jørgen sin også! Nå skal jeg slutte altså. Men det er noe i det å være takknemmlig! livet mitt er ikke bare gøy og morro, men det kan jeg heller komme tilbake til senere. Nå har jeg nettop skrevet ferdig en oppgave om den Historiske Jesus- det vil si det historisk forskning kan fortelle om Jesus! Jeg syntes det er ganske spennende, så jeg klarte jo å lese så sykt mye om det og endte med å bare bruke overflaten av alt jeg kunne.. det skulle jo bare være 2500 ord.. MenMen, jeg er klar den dagen noen lurer på noe innenfor temaet, haha! 

Jeg kjenner jeg har så sykt mye på hjerte nå! Men det er vell typsk- kunne skrevet hundre innlegg i dag og så i morgen aner jeg virkelig ikke hva jeg har å komme med i det hele tatt haha! Men det er større håp nå i eksamenstiden, då er jeg kjempeflink og ekstremt motivert til alt annet! 

Da sier jeg adjø- til meg selv, som er den eneste som vet om bloggen haha

adjø da Talette

Hyggelig.