“Dette er tidenes dritteste dag!!!”

Jeg hadde akkurat satt meg i bilen på langtidsparkeringen ved togstasjonen og oppdaget at både batteri- og oljesymbolet lyste rødt. Jeg ringte mannen min, som er i Kongsvinger (aka jeg må ordne dette problemet selv), og sier mens jeg griner “Dette er tidenes dritteste dag!!!” Haha. Jeg har et godt vokabular i dramatiske stunder.

Jeg føler kanskje det trengs litt kontekst. Først av alt- dette var ikke tidenes dritteste dag, men jeg var ganske sliten og oppgitt. Jeg hadde hatt min første dag i ny jobb! Jeg skal være dagmamma i noen måneder og jeg var veldig spent! Bare for å få det sagt så var selve jobbdagen veldig bra – det blir en spennende og annerledes jobb, og akkurat det jeg trenger! Men som man kanskje gjør var jeg ganske spent på denne første dagen. Det gjorde blant annet at natten min var på rundt 5 timers søvn. Mannen er som sagt vekkreist, det betyr at jeg har ansvar for Lewis alene. Jobben var fra 08-16 og det tar ca 40 minutters reise for å komme dit (oi, det høres ganske mye ut når jeg sa det sånn!). Jeg gruet meg til å kjøre fordi jeg generelt er litt redd for å kjøre, og nå var det glatt i tillegg!

Alt dette til sammen er en litt hektisk hverdag hvor jeg må mestre det å kjøre til toget, ordne med Lewis før jeg drar, være på jobb, kjøre hjem fra toget, ta Lewis på lang tur, eat, sleep, repeat. Dette syntes jeg var litt mye, meen det er snakk om tre dager hvor jeg skal gjøre dette alene, ellers kommer mannen til å være hjemme 🙂 Så dette skulle jeg klare! Det jeg derimot ikke regnte med var at et tog skulle avspore og blokkere en/flere skinner i Lillestrøm. Det betydde at det var sykt mange kanselleringer, og jeg ble for sein til min første dag på jobb og måtte stå ute i -16 i over 30 min uten skikkelig tøy – ikke gøy. Det jeg hvert fall ikke regnet med var at dette problemet ikke skulle være løst åtte timer senere, og jeg endte med å vente lenge på toget for å komme meg hjem- jeg brukte to timer i stedet for 40 min, og den lille biten av ettermiddag jeg hadde ble mindre og mindre. Da satt jeg meg altså i bilen, så symbolene og ringte mannen. Det viste seg HELDIGVIS at det var et lett løselig problem- litt sånn hjelp man får når man ringer IT – ” Har du prøvd å skru den av og på?”.. Og av en eller annen grunn gikk alle de røde lysene vekk, og jeg kunne kjøre hjem. Hurra!

Men nå har jeg altså kommet meg hjem, jeg har spist lasagne fra i går og turen med Lewis er tatt. Mannen min var min personlige psykolog på telefonen mens jeg gikk tur, og ting er litt bedre- haha. Jeg har kommet der at jeg sitter og flirer litt av meg selv, livet var virkelig dritt for en time siden, haha. Nå skal jeg legge meg om en drøy time, for å ha et litt bedre utgangspunkt for morgendagen. Off, jeg får vondt i hunde-mamma-hjertet med tanken på at Lewis må være såpass mye mer alene enn han pleier! Vi har heldigvis tidenes huseiere som lufter han en gang mens jeg er på jobb disse dagene 🙂

Når var sist gang du hadde tidenes dritteste dag? xD

2 kommentarer

Siste innlegg