Hvordan jeg endret min tid med Gud

Jeg har de siste årene opplevd å få et helt annerledes forhold til Gud. Jeg kjenner meg plutselig ikke igjen i at det å bruke tid med Gud er kjedelig eller vanskelig å få til. Det frustrerte meg lenge at jeg ikke helt klarte å sette fingeren på hva som hadde utløst forskjellen – hvordan kan andre få det slik som jeg har det??

Så i det siste har jeg tenkt mye gjennom hva som egentlig utløste denne “reisen” jeg begikk meg ut på sammen med Gud, og selv om jeg ikke har et fasitsvar på hvordan man kan få en nærmere og kjekkere relasjon til Gud (utenom de typiske jeg alltid har hørt, som aldri egentlig funket for meg; bønn, lese bibelen osv) har jeg merket meg noen ting jeg tenkte og gjorde i denne overgangen.

Det begynte for noen år siden med at jeg var drit lei av å konstant gå med dårlig samvittighet for å ikke bruke nok tid med Gud, og når jeg først gjorde det kunne jeg heller tenke meg å gjøre absolutt alt annet. Det var vanskelig å forstå hvordan bibelfortellingene egentlig hadde noe med meg å gjøre. De handlet jo om Moses, og Peter og Paulus osv osv. Hvordan snakket Gud til meg her?

Jeg elsket Gud, og jeg slet faktisk aldri med tvil, som jeg har skjønt de aller fleste gjør. Jeg konkluderte med at jeg måtte ha en type trosgave. Men hvorfor var det så kjedelig å bruke tid med Gud? Jeg er veldig opptatt av relasjon, og jeg begynte å forstå at tiden min med Gud var jo faktisk relasjon til Gud. Og når det fikk et navn som er lett å overføre til alle mellommenneskelige relasjoner startet det noen nye tanker.

Hvis dette faktisk er Gud jeg skal ha en relasjon til- så burde jo ikke det være kjedelig i det hele tatt! Dette er Han som har skapt meg – med min humor, mine hobbyer og alle mine interesser. Så hvis Han har skapt humor, kreativitet osv osv – hvorfor var tiden min med Gud så kjedelig, stille og plain? Og i tillegg tenkte jeg at jeg var lei av å kjenne på dårlig samvittighet for å ikke bruke tid – hvis dette faktisk skulle være en relasjon, så ville jeg gå inn i den med nysgjerrighet og med en hensikt om å bli kjent med noen. Hvis du møter en ny person og med en gang kjenner på dårlig samvittighet for å ikke være med personen mer, kjenne personen mer… høres ikke det ut som verdens verste relasjon?! For meg høres det ut som en person jeg absolutt ikke vil bruke tid med, og kanskje noen foreldrene mine hadde tvunget meg til å være med fordi personen er ensom. Men hallo! Dette er Gud vi skal ha en relasjon til, ikke den stakkarslige personen som ikke har venner. Se for deg den kuleste, viseste, beste, mest populære personen du kan tenke deg, og at du skal få en relasjon til den personen! Den personen vil ha en relasjon til DEG. Sånn typ. Leonardo DiCaprio, Emma Stone, Dalai Lama- haha eller sikkert noen helt andre for deg ;P Du går ikke inn i den relasjonen med dårlig samvittighet og kjedsomhet, vel?

Jeg bestemte meg for at dårlig samvittighet skulle hives ut vinduet. Jeg ville starte på nytt – bli kjent med Han som skapte meg som er kreativiteten, godheten, visdommen selv! En spennende Gud! Og disse to tingene startet reisen min. Og det var ikke bare bare. Jeg måtte ofte bevisst ta tak i tanker om dårlig samvittighet og hive det vekk. “shit, jeg har ikke brukt tid i dag” – kast det vekk. Jeg valgte å tenke at Gud ikke vil ha en haug av folk som oppsøker Han av dårlig samvittighet og guilting – da hadde han vel heller bare skapt oss som roboter uten fri vilje da?!

For å bli kjent med denne Guden som har skapt meg som jeg er, begynte jeg å bruke tid med Gud på andre måter. Jeg liker musikk – da synger jeg med Gud. Jeg liker å male – da malte jeg med Gud. Jeg liker å skrive – da begynte jeg å skrive med Gud. Jeg liker å være i naturen – da var jeg med Gud i naturen. På en lang stund leste jeg ikke så enormt mye i bibelen, fordi jeg hadde kjedelig assosiasjoner til det. Jeg valgte å lese enkeltvers og kunne male et enkelt ord – eller en setning fra en lovsang.

Så etter en stund gjorde jeg noe annet som jeg tenker tilbake at var vesentlig for denne reisen. Jeg innså at jeg ikke helt skjønte/visste at Gud elsket meg. Og plutselig ble det klart for meg at det må være det viktigste jeg kan skjønne – jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle gjøre noe annet før jeg forstod det. Drit i tienden, drit i naboskap (haha bare for en periode da) – jeg måtte forstå at Gud elsket meg. Så jeg begynte å oppsøke bibelvers hvor Gud sier at han elsker meg. Jeg begynte å be om at jeg skulle forstå at Han elsker meg, og sakte men sikkert – uten et kabooowww moment – så skjønte jeg det. Jeg er helt sikker. Og når jeg skjønte det forsto jeg også hvor viktig det var at jeg endelig skjønte det. Hvis jeg skal elske andre, så måtte jeg forstå at Gud elsket meg.

Gud ble min næreste relasjon – Han som bryr seg om alt jeg tenker, Han som ler hjertelig sammen med meg når jeg er morsom eller dummer meg ut. Han som bryr seg om at jeg ikke har elsket kroppen min, og som har bevisstgjort meg på negative mønster og gitt meg kjærlighet til meg selv. Som har holdt hånden min når jeg veier meg og pep-talket meg både før og etter fordi det tallet på vekten har vært så knyttet til min verdi. Han er den som alltid møter meg med den reneste og lysende omsorg og kjærlighet. Det er ikke vanskelig å bruke tid med en sånn person – det føles som det eneste jeg trenger og vil.

Så dette er det jeg har gjort, som jeg klarer å se nå. Nektet å slippe den dårlige samvittigheten inn. Startet på nytt med nysgjerrighet på en spennende Gud. Målrettet søkt å forstå at jeg er elsket. Så da kan du jo prøve ut det samme, om du er drit lei slik jeg var.

Håper du får en nydelig dag!

1 kommentar
    1. Hei på deg 🙂
      Fint å lese det du skriver. Om det viktigste i livet – relasjonen vår – til SKAPEREN.
      Tankevekkende bra, å lese om erfaringene dine om dette 🙂
      Og jeg minnes mine erfaringer Jak.4,8
      Hold dere nær til Gud,
      så skal han holde seg nær til dere.
      – Dette har jeg opplevd. Spesielt etter det året jeg mistet 2 jobber. Uten å vite om jobb – ble mange tanker og bønner –
      som var nyttige – spesielt de nettene, da jeg ikke fikk sove.
      Senere fikk jeg en ide – en ny oppfinnelse for å spare energi og miljø.
      Jeg tror – og jeg merker – at Gud gir meg tanker – som gjør at jeg møter mennesker – Slik som de som inspirerte meg og hjalp meg å starte min egen arbeidsplass. Herren viser meg også mange mennesker som har det vanskelig, og plutselig merkes Guds godhet – det blir som om Han viser seg for oss 🙂
      Merker at det er slik, at Gud lar oss vandre i gode gjerninger, som han legger ferdige foran oss – Ef.2,10

      Vi trenger alle å legge fra oss det som tynger oss. Som da jeg var redd jeg måtte gi opp den nye jobben – men opplevde/skrev: Jeg møtte veggen, – men hvor ble den av? (Kan googles)
      Det er supert å minne hverandre om å legge elendighetene våre fra oss ved korset. Og at vi har SKAPEREN som går sammen med oss på veien – også alle de dagene vi ikke merker det.

      Hilsen fra
      “MinsteBror”

      http://hjemveien.blogspot.com/2014/06/pinse.html (Joh.7,38 + Joh.15)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg