Jeg velger folk for livet

Jeg sitter og ser på bloggerne og som alltid kjenner jeg at jeg er så enig med Funkygine. Og det er egentlig ganske morsomt, fordi vi er så utrolig forskjellige på nesten alle områder utenom en – vi prioriterer familie veldig høyt. Men når jeg tenker mer over det ser jeg at det handler kanskje mer om at jeg prioriterer folk for livet ut. Her er jeg og mannen min ganske like – noe som er veldig positivt på noen områder, men utfordrende på andre. Utfordrende nå disse årene når vi flytter hvert eneste år og begge to har tanken om at det å bli kjent med folk her for bare ett år- det er waste of time.

Jeg prioriterer automatisk min energi til relasjonene jeg skal ha livet ut. Det er våres to familier og våre aller beste venner. Og siden mannen min er lik meg, er det tydelig på hans side av venner også hvem som er livslange relasjoner. Det er kanskje ikke så vanlig, når jeg tenker meg om! Vi har så kontroll på hvem som er våre nærmeste. Jeg har flere vennskap jeg virkelig bryr meg om, men tre bestevenner – som det heter. Og så lenge de ikke ditcher meg, haha, så har jeg planer om å ha de for alltid 🙂 Jeg har bursdag på fredag og heldig som jeg er har alle tre valgt å feire dagen med meg! Det betyr ikke å sette av ettermiddagen, for deres del, nei – to av dem reiser til meg fra Kristiansand og er her hele helgen, og hun siste har faktisk utsatt en sydenferie med en dag for å være med meg! Når kjærlighetsspråket mitt er tid, og spesielt prioriteringen av denne, kunne jeg ikke følt meg mer elsket av disse tre akkurat nå 🙂 Sånn helt seriøst føles det alt for mye om de har med en gave eller på noen måte gjør mer enn det de skal med å komme til meg. Jeg har fått mer enn nok <3

Det er morsomt å tenke på at jeg tilfeldigvis fant en mann som er så lik meg på dette området. Jeg tror ikke det var noe jeg var veldig bevisst på, sånn egentlig. Men det henger jo litt sammen med hvordan jeg så at han var med familien sin. Det var veldig viktig for ham at jeg skulle være mye med familien. Jeg tror faktisk at om han ikke var så interessert og opptatt av å få meg inn i familien så hadde jeg nesten tatt det som et varseltegn i begynnelsen av forholdet. For meg er familie så utrolig viktig, og det hadde vært vanskelig å hatt en mann som ikke brydde seg om hverken min eller hans.

Kanskje denne delen av oss er en grunn til at vi også så naturlig prioriterer ekteskapet. Vi starter ny familie, og som mannen min sa her en kveld er det uaktuelt å ha noe rusk som vi ikke ordner opp i. Dette ekteskapet skal være bra, og vi prioriterer det høyt.

Selv om jeg er så klar, og fornøyd, med mine prioriteringer rundt dette, kan jeg ofte også føle at det er feil i denne tiden og kulturen. Jeg reagerer jo selv når Funkygine står på tv-skjermen og sier at hun ikke har så mange venner fordi hun prioriterer familie. Det skurrer liksom bittegrann- det er ikke det man er vant til å høre! Jeg ser flere sånne ting i mitt liv hvor jeg velger litt annerledes. Jeg velger tro i en kultur hvor religion er gammeldags og lite smart, familie og få venner i en kultur hvor man skal være sosial med mange venner i ekte liv og på nett, et rolig liv i et samfunn hvor “travel” høres bra ut og ikke minst ekteskap når det nesten føles som om det er utdatert for mange!

Jeg vet så godt at jeg vil ha dette livet, disse valgene jeg har tatt er så sykt bra og rett for meg, men det dukker så ofte opp at jeg føler jeg må gjøre ting annerledes for å være mer normal og virke suksessrik i samfunnet i dag. Jeg lever så annerledes! Og noe tenker jeg at både jeg og mannen min kanskje bør jobbe litt med (og det gjør vi også) – for eksempel å være sosiale selv om det er med mennesker man ikke vet om man skal ha noe med å gjøre. Vi vil jo være åpne for nye relasjoner også 🙂  Men jeg er på en reise for å virkelig godta dette med meg selv, hvor målet er at den dårlige samvittigheten og følelsen av å ikke virke bra nok utad skal bli sjeldnere og sjeldnere- helt til det er borte for alltid 🙂

4 kommentarer

Siste innlegg