Konservative meg

Jeg har hatt en voksende følelse de siste årene av at jeg blir sett på som mer og mer konservativ av dette samfunnet. Det er faktisk veldig rart å tenke på at flere ser meg som uopplyst og gammeldags. Det er nok mange som mener at jeg ikke bare har en annen mening, og at det er lov, mentenker at jeg har syn som må dø ut. Et syn som overrasker dem at enda finnes i dette moderne samfunnet.

Dette gjelder blant annet at jeg i det hele tatt er troende. Er vi ikke kommet forbi slikt vås, liksom? hehe. Eller- å tro på alt mulig nyreligiøst som ånder, karma og mediumer er jo “in”, men å si at jeg gir livet mitt til den kristne Gud blir liksom veldig konservativt. Så er det faktisk også mange som mener at hele monogamiet er gammeldags. Jeg så senest i går på Instagram historien til ei jeg følger, som svarer på spørsmål fra ei som lurer på om det er greit å fortsette å ha sex med mannen hun skilte seg med nylig. Hun svarer at det selvfølgelig må være lov hvis det er godt og bra for dem – og presiserer at vi må komme oss videre fra sånne begrensende tanker av rett og galt. Det sjokkerer meg hver gang jeg hører slikt – er det virkelig sånn majoriteten tenker nå? Jeg leste et leserinnlegg i en avis her nylig hvor ei jente tar et lite oppgjør med alle influensere som har flere slike meninger, for eksempel at gruppesex er bra for forholdet osv. Hun mener at dette ikke er normen i samfunnet, men normen blant influenserne. Det var veldig interessant å lese, og det gjorde litt godt å høre at ikke alle tenker såååå ulikt meg. Dere kan forresten lese saken her.

Så er det noen andre tema og meninger som oppleves enda mer betente for meg å mene nå. I løpet av min levetid har jeg gått fra å føle at det er greit å mene forskjellig om abortspørsmålet og homofilispørsmålet til å syntes det er meget ubehagelig å mene noe annet enn at kvinner har rett til å ta all form for abort, og “love is love”. Hvis jeg ytrer noe annet blir jeg raskt plassert i båser som handmaids tale og sinte demonstranter som vil skade og fengsle homofile. Det er uforståelig for folk at jeg ikke vil gå i Pride. Jeg blir med en gang et ondt menneske i deres øyne, føler jeg… Det er trist. For jeg har faktisk en enorm medfølelse for kvinner som havner i et vondt dilemma av å ikke føle de har mulighet til å ta vare på et barn. Og homofile, og alle andre mennesker, som føler seg misforstått, dømt og feil. Det gjør vondt at mennesker har det slikt, og det gjør vondt av kirkene våre ikke har vært gode til å møte alle disse menneskene.

Men ja, det er morsomt at jeg hadde som mål å ikke ha sex før ekteskapet- og ble litt skuffet da for at jeg ikke fikk det til. Men så møter jeg andre som syntes det er helt sykt at jeg bare har hatt sex med en mann – han som er ektemannen min nå, og at jeg ikke har noen planer om å øke antallet ;P Men uansett hva andre måtte mene er jeg enormt glad og takknemlig for de gode trygge rammene jeg har i livet mitt- jeg lever et godt liv, akkurat slik jeg vil ha det- så håper jeg at “samfunnet” kan la lille konservative meg få leve med mine meninger.

Håper dere får en nydelig dag! Jeg kjenner at jeg er nervøs for hvilke tilbakemeldinger som kan komme på dette, haha! (help me).

Watch me grow

Jeg har insett at jeg er en person som er opptatt av å vokse. Som min morfar pleide å si: “Hvis du anser deg selv ferdig utlært, er du ikke utlært – men ferdig”. Jeg vil ikke stoppe opp. Jeg vil ikke begynne å si om alle mine “feil” at “sånn er jeg bare”. Jeg har også jobbet med å lære meg forskjellen på når det er greit at jeg “bare er sånn” og når jeg burde vurdere å vokse.

Du kan spørre meg til en hver tid hva jeg vokser i for tiden – og jeg vil garantert ha et svar, haha! Har alle det sånn?! Jeg vet sannelig ikke – jeg omringer meg med likesinnede, så jeg mister litt grep på om det er sånn alle tenker. Men følelsen min har kanskje vært at ikke alle tenker sånn. Jeg har hvert fall hørt en hel del av “sånn er jeg bare” på ting som ikke trenger å være sånn.

I morgen har vi bryllupsdag, og er det en ting som sikkert alltid kommer til å stå på listen over ting jeg jobber med for tiden så er det det å være kone. Jeg har allerede jobbet meg gjennom flere ting som påvirket ekteskapet- men overraskende nok finner jeg alltid nye ting 😉 Helt i begynnelsen ble jeg overrasket over at jeg hadde et temperament. Jeg hadde giftet meg med den personen som klarte å trykke på alle knappene også, må sies xD Men jeg blir så glad nå når jeg blir lett overfladisk sint for ting som hadde sittet dypt i et par dager, før. Det er godt å vokse! Og det er spennende.

Hvorfor syntes jeg det, egentlig? Haha.. jeg vet ikke egentlig om jeg har et godt svar. Det har hvert fall vært deilig å oppleve at jeg ikke trenger å bli begrenset av frykten min, for eksempel. At jeg kom meg gjennom mesteparten av frykten for bil kommer jeg alltid til å være enormt stolt av. Ellers ser jeg som oftest at jeg vil få det mye bedre med å vokse. Ekteskapet blir bedre når vi streber etter å møtes. Jeg har mer frihet når ikke frykten holder meg igjen. Jeg får det bedre med meg selv når jeg velger å vokse bort fra sammenligning.

Akkurat nå vokser jeg i litt forskjellig. Jeg jobber med å leve i balanse. Enkelt sagt vil det si å ikke bruke mer energi enn jeg har. Jeg prøver å finne et livstempo som kan fungere i lengden. Jeg jobber også mye med bekreftelse og forventninger. Jeg vil ikke være så opptatt av hva andre syntes om meg, som det jeg er i dag. Jeg vil stå støtt i meg selv, og Gud, for å heller kunne se andre- i stedet for å lete etter bekreftelse hos andre.

Så var det ekteskapet, da! For tiden jobber jeg med å gi helhjertet. Det er lett å gå i en ond sirkel av “jeg kan gjøre dette hvis du gjør…”. Og “Han fortjener ikke dette nå så det driter jeg jo i”. Som min far, som viet oss, sa i talen sin under vielsen: “det er viktigere å være ett enn å ha rett”. Jeg trodde jeg hadde forstått den setningen, men nå ser jeg ut til å forstå den igjen på en ny måte. Så oppsummert øver jeg meg på å gi helhjertet uten at det skal fortjenes eller gis tilbake. En måte jeg ikke har gitt helhjertet på før er når mannen ber meg om å gjøre noe – – og så bruker jeg hele tiden jeg gjør det på på å gi han enormt dårlig samvittighet. “Jeg kan gjøre det – men da skal jeg furte hele veien, for dette er urettferdig og du er teit” xD Herlighet- så langt jeg har kommet, når jeg tenker meg om! Jeg fortjener rett og slett en klapp på skulderen. Det er faktisk ganske lenge siden jeg har gjort en slik furte-demonstrasjon, haha!

Kan noen av dere kjenne dere igjen i å gi noen dårlig samvittighet for en tjeneste de ba om? ;P Det er radikalt å droppe tellesystemet på hvem som gjorde hva sist – og fokusere på å gi helhjertet. Det er ingen gøy ting å vokse i- jeg må jo oppdra det lille stae barnet i meg selv! Men jeg vet at ekteskapet blir bedre hvor to mennesker er opptatt av å gi- ikke ta.

Hva vokser du i for tiden? La oss ta litt tid i dag til å være stolte av hvor langt vi har kommet, hver og en av oss!

Kropp er topp

Hei folkens!

Nå er jeg tilbake fra reiserunden min på vestlandet og har landet i Lyngdal igjen. Tusen takk for alle de fine meldingene etter siste innlegg om podcasten “tretvinnet tråd” jeg var på besøk hos. Det har generelt utviklet seg i den retningen at jeg har færre som skriver kommentarer her på bloggen og flere og flere som kontakter meg personlig om at det jeg skriver betyr noe for deres liv – wow, da er jeg på rett spor, tenker jeg! Så velsignet jeg er som får lov til å bety noe for andre. Sånn virkelig- det høres kanskje ut som en rar setning, men jeg har innsett at det er det største jeg kan gjøre som menneske.

Nå har jeg akkurat kommet inn fra joggetur. Jeg har tydeligvis blitt hunden min sin PT og jeg motiverer for harde livet (se instastory på “Talette” xD). Det er så sinnsykt deilig å endelig kunne føle og si med full oppriktighet at dagen min blir bedre av å løpe. Ikke bare den gode samvittigheten etter å ha pint seg gjennom løpingen, men faktisk en godfølelse – en terapeutisk følelse nesten – mens jeg jogger. Jeg hørte forresten på siste episode av tretvinnet tråd mens jeg jogget og ble faktisk litt emosjonell av å høre på to mennesker som så helhjertet og sårbart søker Gud – wow. Dere kan sjekke ut podcasten ved å trykke på bildet under.

Før jeg dro ut på løpeturen var egentlig dagen litt mer negativ. Jeg satt og så på en dokumentar på NRK som heter straight/curve (eller kropp er topp på norsk) som handler om hvordan moteindustrien/reklame med dens syn på “den perfekte kroppen” har formet, spesielt, jenters liv. Jeg satt å ble mer og mer sint kjente jeg fordi det ble så tydelig at jeg er en av disse jentene i alle statistikkene de nevner om jenter som ikke elsker kroppen sin, har slanket seg før de var 10 år osv. Så sinnsykt at jeg ikke har vært det minste alene i å tenke som jeg har gjort. Det gjør meg trist – og samtidig gjør det det tydelig at det ikke var meg og min kropp som var problemet – dette er helt tydelig et samfunnsproblem. Det er vakkert å se at verden prøver å gjøre noe med dette nå. Og når jeg ser nydelige bilder med damer som ser mer ut som meg går det opp for meg enda en ting: det har faktisk handlet mye om at kvinner av en liten nok størrelse har blitt plassert på pedestallen det er å være i et fantastisk vakkert bilde med nydelig lys og bakgrunner. Når damer som meg får være på samme bilde syntes jeg faktisk det er sykt nydelig og det endrer noe i hodet mitt med en gang – vi er så utrolig påvirkelige at vi faktisk må styre hva som får entre vår hjerne for å holde den sunn.

En ting som enda kan frustrere meg i hele denne prosessen er motstanden det får. Flere er oppriktig bekymret for at det oppmuntrer til usunne idealer (som om unndervektighet ikke har gjort det samme. Som om vi ikke har fått bevist fra statistikken at det har ødelagt psyken til mennesker over hele verden). Men jeg kan faktisk forstå bekymringen- jeg tror bare ikke det er et så stort problem som bekymringen tilsier. Samtidig er det ikke dette som er poenget. Poenget er at vi har lov til å elske oss selv uansett hvordan vi ser ut. Jeg tror man blir shamet enormt når man er stor – jeg hører det jo på menneskene rundt meg! Som om de har noe med hvor mye andre veier – really! Måten jeg syntes mange av disse bekymrede snakker om dette som om det å elske seg selv vil gjøre at man forblir usunn overvektig eller med vilje blir tjukk. Som kristen er noe av det viktigste jeg vil formidle nettopp det at du er elsket som du er – du er verdifull! Du kan ikke gjøre noe fra eller til. Skal vi som kristne egentlig ikke tenke slik? For – hva om vi oppmuntrer mennesker til å fortsette å leve i synd?! Hva om vi oppmuntrer mennesker til å stjele eller drepe fordi vi sier at de er elsket som de er?! For noe tull.

Litt engasjert skriving merket jeg nå- men fy søren dette har preget så og si hele livet mitt. Jeg er så ekstremt lei av det. Og jeg drømmer om at barna mine ikke skal gå gjennom det samme som meg. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å lære barna mine det jeg har innsett disse siste årene. Man skal behandle kroppen sin fint, fordi vi elsker den. Fôr den med mat som gir næring og styrke! Beveg kroppen fordi det gjør kroppen og psyken lykkelig! Vær sunn! Ikke gå ned nok i vekt sånn at andre skal oppfatte deg som sunn nok.

Mange av oss må justere bilde vi har av sunn vekt. Inkludert meg. At jeg kan være i tvil om kroppen min har lite nok fett til å være sunn er bare enda et bilde på hvor forskrudd dette har blitt. Og at mennesker mener modeller som henne på bildet under her oppmuntrer til usunne kroppsidealer er virkelig sjokkerende:

haha- nå fikk jeg ute mye her! Hva tenker dere om dette? Det hadde vært spennende å høre! Jeg håper dere får en nydelig dag. Dere er faktisk elsket og verdifulle akkurat som dere er! Gå inn og se den dokumentaren forresten – link her.

Jeg har vært på gjest på podcast!

I går var jeg gjest på podcasten “tretvinnet tråd” som blir laget av et kristent ektepar som ønsker å søke Gud sammen i ekteskapet! Jeg har vært fan av podcasten siden den begynte og det var så kjekt å få være med som gjest! Vi begynte det hele med en bønn for innspillingen og så var vi i gang. Syntes det er veldig fint og kult at de begynner hver podcast sånn! Jeg følte vi fikk tidenes samtale og jeg heier virkelig på dere to – tretvinnet-  dere er så sykt bra!

Jeg var med for å snakke om intet annet enn Gud i ekteskapet og episoden kan du høre ved å trykke på linken her. Du kan finne podcasten “tretvinnet tråd” overalt og jeg syntes absolutt du skal titte innom og høre alt de har laget!

Jeg håper dere får en nydelig dag!

Jeg er ute på farten uten data, så innlegg blir det når jeg får stjålet en data i ny og ne!

Jaget etter spenning

God torsdag! Jeg sitter her i Lyngdal i det ekstremt fine sommerværet. Jeg sitter faktisk inne, da. Noen ganger er det bare for varmt å være ute – haha, den mest tabu tingen å si i Norge. Energien stiger stadig og jeg har endelig overskudd til joggeturer og andre ting igjen. Jeg har nettopp sett en dokumentar på NRK som hetter “free solo” som handler om en mann som klatrer syke fjellvegger uten sikring. Det startet en tankeprosess hos meg angående hvor forskjellige vi mennesker kan være på det å ville jage adrenalin, kjenne på spenningen. Jeg har alltid lagt merke til at mange rundt meg vil gjøre ting for å få et kick – som å ta berg og dalbaner. Jeg har aldri hatt et snev av behov for det og har prøvd i alle år å forstå hvorfor folk gjør dette med vilje, haha.

Så når jeg gikk psykologistudiet fikk jeg noen gode svar! Enkelt sagt reagerer hjernene våre ulikt på forskjellig stimuli – noen har høy terskel for å aktivere amygdala (fryktsenteret) og pumpe ut adrenalin, mens andre har mye lavere tersker – aka = meg. Generelt også trenger for eksempel mennesker over i den introverte delen av skalaen mye mindre stimuli for å være “fornøyd” eller stimulert nok, da, for å si det sånn. Dette forklarer nok hvorfor jeg opplevde bryllupsdagen som en total overload av stimuli, mens andre syntes den dagen er utrolig spennende og kjekk og gøy! Kanskje for at andre skal forstå hvordan det var for meg så kan jeg sammenligne det med at man på en og samme dag vinner en million i lotto, finner ut at moren din du trodde var død lever likevel, finner ut at du er gravid og så skal man synge i finalen av the Voice- og vinner. Alt er gøy – men litt mye, kanskje? 😉 xD

Jeg har vært ute med mannen min de siste dagene å fisket en del, og han har spurt meg gjentatte ganger om ikke jeg vil gjøre litt av fiskingen – “det er jo det som er gøy”. Til slutt måtte jeg bare si at jeg nok får minst like mye kick av at HAN får fisk på kroken, som han selv får med fisk på kroken. Jeg har ofte gjennom livet tenkt at dette er en kjedelig side ved meg – folk har jo alltid prøvd å få meg med på spennende ting. Men de siste årene har jeg ansett meg selv mer og mer som heldig. Den følelsen av tilfredshet og spenning får jeg mye oftere, og mye fortere enn alle de som må oppsøke fornøyelsesparker osv for å oppleve det samme. Så jeg er tilfreds med mindre, på en måte, men samtidig blir jeg jo også fortere overveldet enn visse andre.

Det er interessant å være forskjellig på dette som ektepar! Jeg har faktisk ikke tenkt særlig mye over den forskjellen mellom oss så mye før nå, men det er jo ganske latterlig når jeg tenker meg om. Jeg har valgt en politimann som potensielt risikerer livet sitt hver eneste dag, til ektemann – selvfølgelig er vi forskjellige på det xD Dette er bare enda en til forskjell mellom oss mennesker som jeg tror vi har godt av å være bevisste på! Vi kan forstå så mye mer av menneskene rundt oss når vi forstår for eksempel dette. Jeg har jo virkelig ikke klart å skjønne meg på mennesker som utsetter seg for døden for et kick- men jeg begynner å forstå det mer og mer nå. Så kan kanskje dere der ute på motsatt ende se noe mer enn kjedelige folk som ikke gidder å gjøre gøye ting, haha! Vi er faktisk tilfreds helt ute av livsfare xD

Den dokumentaren jeg nevnte anbefaler jeg forresten! Veldig interessant å komme tett på et menneske som velger å leve så radikalt. Den fikk meg også til å tenke på en annen ting: han nevner i dokumentaren at kjæresten han sitt mål for livet er å være lykkelig. Det forstår han seg ikke på – å ha det koselig og komfortabelt endret aldri verden. Det er jeg ganske enig i! Hvis målet mitt var å være komfortabel og føle meg glad hadde det ikke vært noe særlig mening, tenker jeg. Men, jeg sliter med å forstå hans svar på hva som er meningsfylt å risikere livet for: å klatre vegger uten sikring. Jeg tror ikke det endrer verden særlig heller. Utenom å kanskje inspirere andre til å leve større liv, hmm.. Jeg fikk hvert fall en påminner om at jeg lever for noe større enn å være “lykkelig”, men samtidig gjør den meningen jeg har med livet meg ganske lykkelig likevel 🙂

Håper dere også har en varm torsdag foran dere – men kanskje ikke fooor varm, da 😉

Utav balanse

Etter mange uker med mye program er vi endelig pakket ut, vasket ut og flyttet ut fra leiligheten i Lørenskog. Vi har sagt farvel til Oslo og er nå i Lyngdal for sommeren! Jeg har hatt litt av en kræsj-landing og min eneste plan fremover er å lade opp batteriene. Jeg savner å ha energi til den hverdagen og rutinene jeg har laget for livet mitt, og det er skikkelig deilig å endelig ha tid til å skape min egen hverdag igjen etter mitt tempo. Jeg har en diger “note to selv” fremme i pannen nå om å aldri tro igjen at “litt” for mye for ett semester går jo greit!

Jeg har virkelig mislikt personen jeg blir når jeg er sliten. For en selvsentrert stakkarslig person. En sånn person som alltid syntes alt er tungt. Men på en forskrudd måte sitter jeg også med en liten følelse av at jeg er flink når jeg har et høyt tempo og er opptatt og effektiv. Som om det blir sett på av andre som bra. Da jeg logget i går gikk det virkelig opp for meg igjen – det jeg egentlig vet så godt – jeg MÅ leve mer balansert.

Og det som gikk spesielt opp for meg er at jeg ikke kan møte og se andre mennesker hvis jeg ikke er i balanse selv. Jeg må stå på stødig grunn, være uthvilt og klar for å virkelig se den andre. Jeg blir utrolig selvsentrert når jeg farter rundt uten energi – jeg har ikke overskudd til noe annet enn å klare det jeg absolutt må. Så det som gikk virkelig opp for meg er at jeg ikke er selvsentrert når jeg streber etter balanse (noe jeg har følt før), det er heller motsatt. Jeg må sette grenser for meg selv, jeg kan ikke være med på alt andre ønsker, eller møte alle behov andre har – for da møter jeg til slutt ingen.

Nå har jeg skrevet her på bloggen om balanse i livet eeevig lenge- det er tydeligvis en av mine store Life lessons. Og grunnen til at det varer så lenge er vell fordi jeg er helt ubrukelig på det- kjempe opptatt av det, og kjempe dårlig på det. Jeg henger meg fort opp i å ville please andre og være fleksibel og omgjengelig. Men det som gir meg ny motivasjon til å stå på og stå i følelsene av å være sær, lite fleksibel og til bry er at jeg vet at jeg blir min beste versjon når jeg er i balanse. Når jeg er uthvilt, har energi, og allerede har prioritert tid med Gud, trening, bra kosthold, søvn osv, så er jeg mye bedre utrustet til å møte andre. Og dere har vell kanskje skjønt ut fra denne teksten at å se andre mennesker er noe jeg vil være god til.

Jeg kan ofte føle meg ganske alene i denne “struggelen” også! Er det ikke noen av dere som kan kjenne dere igjen – for min del? xD Legg gjerne igjen tips, triks og erfaringer rundt dette!

Jeg håper dere får en fin uke!

Gud i ekteskapet

Jeg nevnte jo for noen dager siden at jeg skal skrive om Gud i ekteskapet i masteroppgaven min, så kom jeg til å tenke på at jeg ikke tror jeg har skrevet et innlegg dedikert til dette temaet alene! Og det er litt rart, for det er jo mine to favorittema kombinert og noe jeg brenne veldig for. Jeg tror jeg har holdt litt tilbake med å skrive for synlig om troen og har holdt meg mest til ekteskapet- men nå driter jeg tydeligvis i det og skriver masse om tro likevel, hurra!

Når jeg møter ikke-kristne ektepar som fremdeles er gift etter maaaaange år sammen tenker jeg alltid det samme: “hvordan i huleste har de klart det uten Gud?” Og det spørsmålet er virkelig oppriktig fordi jeg selv ikke ser hvordan jeg skulle klart det uten Han. Og jeg skal prøve å forklare litt hvorfor.

Jeg tror at alle mennesker er skapt til å ha Gud i livet sitt. Vi lengter alltid etter å fylle det “tomrommet”, eller å føle seg akseptert nok, finne meningen, og en trygghet- og jeg tror Gud er den eneste som kan fylle det i oss. Jeg tror Gud er ment til å være på første plass i livene våres og være den vi går til for alle våre behov- og hvis vi ikke gjør det tror jeg vi går til andre mennesker. Når man er gift er ofte den “andre” vår ektefelle. Og da ender vi opp med å legge forventninger på ektefellen vår som bare Gud kan fylle.

Jeg har jobbet med dette i meg selv i flere år. Når jeg søker alt jeg trenger hos mannen min blir jeg skuffet- haha! Mannen min er fantastisk- det er absolutt ikke det, men han er menneske! Han kan ikke møte meg akkurat slik jeg trenger til en hver tid! Min dårlige dag havner ofte på hans dårlige dag (uheldigvis), og da er vi jo ikke akkurat den perfekte personen til å dekke hverandres behov! På de dagene har vi blitt ekstremt flinke til å elske hverandre bra uansett, men jeg vet grunnen til at jeg klarer meg så fint er fordi det er Gud som dekker alle mine behov- og alle de gangene mannen min gir meg gode ting er det ren bonus!

Jeg tror at vi som ektepar skal strebe etter å elske vår ektefelle på den absolutt beste måten vi kan! Men jeg tror ikke vi er ment til å være alt for hverandre! Jeg tror ikke vi klarer å leve opp til det, rett og slett. Men et ekteskap hvor Gud dekker alle våre behov, og vi på toppen av det streber etter å elske hverandre bra blir ekteskapet helt sykt fantastisk. Og det har jeg bare fått oppleve mer og mer.

Inni gifteringene våre står det:

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

 5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.

 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

1.kor 13: 4-7

Altså- klarer du å gjøre det av egen kraft så fortjener du stående applaus fra meg, for det klarer hvert fall ikke jeg.  Det er en radikal kjærlighet. I forlengelsen av at vi trenger Gud til å dekke alle våre behov så gir Han oss så i overflod at vi klarer å elske hverandre også. Jeg har lest dette så mange ganger, hørt det så mange ganger, men åh- jeg har virkelig begynt å forstå det. Så har jeg så lyst å få deg til å stoppe opp i skummlesingen og tenke over det: Føler du deg så elsket og fullt opp av Gud sin kjærlighet, trøst, motivasjon, styrke osv osv osv at du har mer enn nok i overflod? Hvis ikke: ta deg tid- jeg tok meg flere år- og prøv å knekk den koden.

En ting jeg har jobbet med en del i det siste er dette med hvor jeg søker bekreftelse. En venninne sa det så bra for noen måneder siden, at vi søker bekreftelse overalt: i sosiale medier, av venner, familie, ektefellen. Det er ikke feil å søke etter bekreftelse- men vi søker på alle de gale plassene. Gud er ment til å bekrefte oss. Det satt i gang en prosess hos meg hvor jeg virkelig måtte jobbe gjennom hva jeg søker etter bekreftelse for hos mannen min. En skikkelig unødvendig ting jeg gjør er å stadig lure på om mannen min syntes jeg er fin. Det er altså ikke nok at han sier ca. annenhver dag at jeg er nydelig, haha. Så selv om jeg tror jeg leter etter bekreftelse hos mannen min, så kan han aldri overbevise meg- haha. Jeg jobber veldig med å se på sannhetene Gud sier om meg og la det bekrefte meg.

I thank you, God, for making me so mysteriously complex!
Everything you do is marvelously breathtaking.
It simply amazes me to think about it!
How thoroughly you know me, Lord!
15 You even formed every bone in my body
when you created me in the secret place,[e]
carefully, skillfully shaping me[f] from nothing to something.
16 You saw who you created me to be before I became me![g]
Before I’d ever seen the light of day,
the number of days you planned for me
were already recorded in your book.[h]
17–18 Every single moment you are thinking of me!
How precious and wonderful to consider
that you cherish me constantly in your every thought!
O God, your desires toward me are more
than the grains of sand on every shore!
When I awake each morning, you’re still with me.

Sal 139: 14-18 i TPT oversettelsen

 

At jeg begynte å virkelig bruke tid med Gud er det beste jeg noen gang har gjort for ekteskapet. Jeg har så mye mer å si – men dette skal ikke vær en bok heller, så jeg stopper her.

Ta gjerne kontakt om du vil prate eller lurer på noe!

Felles interesser

Da jeg og mannen min ble sammen innså vi rimelig kjapt at vi egentlig ikke hadde noen felles interesser/hobbyer! Han likte jakt, å mekke på bil og sport og sånn- haha. Og jeg likte å synge, henge med nære gode venner osv osv. Her kunne vi tenkt sånn “passer vi da sammen?” Men det gjorde vi ikke. Vi har nok alltid vært veldig bevisst på at forholdet må jobbes bevisst på og man kan ikke stole på varierende følelser og at alt skal passe perfekt av seg selv. Noen ting var dealbreakers for begge – som troen og å ville bo landlig, men der var vi enig.

Så vi bestemte oss for at vi ville skape felles interesser. Også var det ikke nødvendig at vi gjorde alt sammen alltid- vi likte at vi hadde våre egne ting! Etter mange samtaler hvor vi prøvde å se hva vi begge kan like kom vi frem til blant annet to ting: turer i naturen og hund!

Så etter et år i ekteskapet skaffet vi oss hund og brukte mye tid sammen på å trene han opp- og gi mange koser selvfølgelig. Så de siste årene har vi begynt mer og mer å gå turer! I går feiret vi mannens ferdige utdanning med å sove i telt i østmarka! Det var veeeldig koselig!

Så hvis du og partneres din ikke automatisk har ting dere begge liker å gjøre er mitt tips å vær bevisst rundt det! Ikke forvent at alt slikt skal komme naturlig – snakk om det og finn ut hva dere begge kan like!

Det har vært en gøy “øvelse” og har gjort at vi vokser sammen. Skader ikke at begge de store felles interessene hjelper å holde oss i form heller, hehe.

Ha en nydelig pinsehelg!

Kanskje du kan tenke nytt denne helgen og prøve noe du har lyst til men ikke har gjort enda?

Å bruke tid med Gud

Jeg har vært kristen hele mitt liv og har også tvilt overraskende lite. Jeg stoler veldig på Gud og det som Bibelen sier om Han, og om meg. Men en ting har alltid vært like vanskelig å “få til”. Nemlig det å bruke tid med Gud. Jeg har alltid hørt at det er så viktig og bra- jeg skjønner jo det også på et vis! Jeg skulle bare ønske jeg ikke syntes det var så innmari kjedelig. For et par år siden begynte en prosess som varer til den dag i dag hvor jeg har fått oppleve hva tid med Gud kan, og er ment til, å være. Jeg har opplevd en relasjon med ekte liv i- med Gud!

Jeg husker at i tiden før denne prosessen startet googlet jeg flere ganger hvordan jeg kunne bruke tid med Gud, haha! Så for alle dere som sitter og googler i håp om å finne noe nytt som kan få deg til å endelig forstå og ta del i det der personlige forholdet til Gud som alle snakker om – look no further!

Jeg har gjennom disse årene funnet flere forskjellige måter å bruke tid med Gud på, og alle har lært meg noe om Gud og om meg gjennom Hans øyne. Så her følger en liten liste av de forskjellige måtene jeg har brukt tid med Gud på:

 

  1. Tid med Gud gjennom dine interesser: Jeg kom på en dag at Gud har skapt meg med mine interesser, og det jeg ofte bruker tid på med mine venner er felles interesser! Så tenkte jeg at “hvorfor skal alle sitte ned med bibelen og lese den slavisk for å bruke tid med Gud?” Jeg prøvde å tenke hva jeg liker å gjøre- og prøvde ut om jeg kan gjøre det med Gud. Det har ført til at jeg har malt bibelvers eller bilder inspirert av bibelvers feks, skrevet sanger om Gud og troen, og vært bevisst at jeg går i Guds skaperverk når jeg er ute i naturen blant andre ting! Tenk på hva du liker å gjøre- og ta med Gud inn i det! Liker du å se film? Se “The Shack” eller lignende filmer. Liker du å lese? Les bibelen eller selvutviklingsbøker/romaner skrevet av kristne forfattere. Liker du musikk? Hør på lovsang, kristne forfattere, lær deg lovsanger utenatt og syng dem når du vandrer rundt i huset alene!! Åh- det er så mange fine ting her – prøv det ut!
  2. Gjør bibelhistoriene relevant for deg: En veldig enkel måte å bruke tid med Gud på som verken krever kreativitet eller noe særlig tid eller innsats er å lese ett kapittel fra bibelen til dagen. Så skriver du ned det verset som stakk seg ut mest fra kapittelet, i en bok du har. Dette tipset fikk jeg nylig og har vært en kjempefin måte å løse problemet jeg ofte har opplevd: nemlig at jeg kan henge meg opp i hele den bibelske historien, feks om Abraham eller Adam og tenke at dette gjelder dem- ikke meg. Med å trekke ut ett vers og se på det jevnlig – gå tilbake til alle versene når du er ferdig med en bok i bibelen og tenke “Dette hadde Gud for meg i Markus evangeliet denne gangen” – det er gull!
  3. Følg en bibelleseplan på “youversion bibelappen” og bytt oversettelser av Bibelen: Dette er også en veldig fint, enkel og lite krevende måte å bruke tid med Gud på. Følg en plan, de tar ikke mer enn et par minutt hver dag, og når du ser på bibelverset som ligger vedlagt kan du bytte oversettelse og se om det får nye nyanser. Man kan også bokmerke verset eller lage et “bibelbilde”! Det er også en veldig fin og kreativ måte å huske verset på om det traff deg.
  4. Logging: Sist men kanskje størst og viktigst for min del er loggingen. For å forklare det enklest mulig finner du en bok som du skal bruke ene og alene til logging. Skriv datoen på toppen og så skriver du hva enn som skjer i hodet ditt, alt av tanker og følelser akkurat der og da. Så tenker du at når du åpner denne boken og skriver så deler du det med Gud. Jeg pleier også å rette skrivingen min til Gud, at jeg skriver “Du” til Gud og på den måten snakker personlig med Han. Dette har vært så life-changing for meg at jeg faktisk tenker at alle burde gjøre det. Det hjelper meg å ha en relasjon med Gud som består av mye mer enn å sende opp en liten bønn når jeg ønsker noe eller trenger hjelp på en eller annen måte. Jeg bare forteller hva jeg har gjort den dagen, hva som skjer på innsiden, og selvfølgelig også ber Gud om å være med i alt dette og hva enn ellers jeg ønsker. Prøv det ut med gammeldags bok og penn, det er noe spesielt med det. Jeg skriver hver dag, oftest to ganger til dagen – starter og slutter dagen med Gud. Av og til to setninger, av og til 6 sider.

ut på tur- og loggboka må med selvfølgelig! Can you spot it ? 😉 

Det var mine tips til å bruke tid med Gud! Har du noen du vil supplere med så kommenter gjerne nedenfor! Jeg håper du prøver dette ut og gir relasjonen med Gud en sjanse. Vi kan ha så mye mer i dette livet enn vissheten om at vi kommer til himmelen på slutten- og alt det får du med å ha en nær relasjon med Gud- og nær relasjon blir det ikke uten mye tid sammen <3

Håper dere får en nydelig uke!

Bryllupssesongen er i gang!

I går var jeg i bryllup til familie, og det var så koselig å henge med hele storfamilien min igjen!

På en sånn dag merker jeg spesielt hvor gira jeg er på ekteskapet, haha, og jeg syntes det er fantastisk å feire starten på et! Samtidig merker jeg at jeg har blitt den personen- den personen som flere ganger i løpet av dagen slang fra meg noen tips og triks og ekteskapsbøker rundt om kring til ekteparet, hehe. Litt i kortet, litt i gjesteboken.. ja, og gav Gary Chapman sin bok om de fem kjærlighetsspråkene i gave, selvsagt xD

Jeg har bare en så sterk tanke og driv i meg om at hvis bare vi kan mye om ekteskapet og får verktøyene til hjelp så kan vi ha det så sinnsykt fantastisk i samlivet! Og det gjør meg trist at så mange går glipp av det. Det er direkte unødvendig at noen ektepar skal gå rundt i uvitenhet om at vi kjenner oss elsket av forskjellige ting, feks! At ektepar enda går rundt og spør seg selv “Jeg ga henne jo så mange klemmer og kyss i går- hvorfor virket det enda som hun ikke skjønner at jeg elsker henne?!” og på den andre siden tenker hun “Jeg var sliten i hele går og han hjalp meg ikke med å ta oppvasken, lage maten, hente meg i byen eller noooen andre tjenester”. Dette problemet er jo så lett å gjøre noe med! Jeg er for eksempel veldig klar over at hvis jeg skal vise min kjærlighet til mannen min så finner jeg ut hva jeg kan gjøre for han i tjeneste eller overrasker han med flax-lodd – jeg går ikke bort og klemmer han i en halvtime, hehe. Og mannen min vet at motsatt vil det si å sette seg ned med meg og tilbringe tid med full oppmerksomhet på meg og gi meg gode ord.

La oss bare ta en liten recap av kjærlighetsspråkene før jeg legger denne ballen død for nå

Vi kjenner oss elsket på forskjellige måter, og de kan oppsummeres med disse fem kategoriene:

  1. Anerkjennende ord
  2. Tid
  3. Gaver
  4. Tjenester
  5. Fysisk kontakt

Nå skal jeg tilbringe resten av denne helgen sammen med familien- akkurat det jeg trenger <3. Vi skal blant annet planlegge en 50årsdag og ta med Bella på vennebyen konsert, haha, det blir vel en fest uten like.

Ha en nydelig dag alle sammen, og gratulerer til alle de ferske ekteparene i dag!!