Et litt annerledes innlegg

Dette innlegget blir litt annerledes enn det jeg pleier å skrive om- fordi det kommer til å handle litt mer tydelig om tro enn normalt. Det kan være at et slikt type innlegg er en engangsting, men plutselig blir det litt mer av dette her på bloggen, vi får se!

Helt siden jeg var rundt 10 år har jeg slitt med kroppen min. Jeg har ikke vært fornøyd, og det var vell rundt den tiden jeg begynte å gå opp i vekt. Jeg var en såkalt “pinne” frem til da, men så endret det seg. Det var nok den berømte trøstespisingen som slo inn, jeg hadde det ikke alltid så veldig bra i Thailand. Jeg husker fra jeg var rundt 12 at jeg hadde en bevisst tanke om å gå ned i vekt. Snopestopp var allerede i gang og siden da var jeg konstant i slankemodus. Det var mange år med å ikke like kroppen min. Jeg gikk ned litt i vekt, men gikk det fortere opp pluss litt til alltid. Helt til jeg var 19 år og en gang for alle gikk ned 20 kg og har holdt de av siden.

Det er lett å tenke at historien ender der – happily ever after – det tenkte hvert fall jeg. Men en ny regel hadde satt seg som sannhet i hodet mitt: jeg var bare bra nok om jeg var på akkurat det målvekttallet. Det betydde at når jeg gikk opp en kg eller to etter jul feks, så var jeg ikke verdig lenger. Jeg hadde ingen grunn til å elske meg selv og kroppen min. Tenk så absurd! Men sånn var det.

Jeg er troende. Jeg tror at Jesus elsker meg (selv om det er en stadig jobb å skulle begripe den kjærligheten) og bryr seg om hver minste ting i livet mitt. Men det hadde ALDRI gått opp for meg at Han da selvfølgelig bryr seg om dette problemet også. Det er virkelig absurd å tenke tilbake til- for jeg trodde at Jesus brydde seg om alt, meeeen ikke at jeg slet med å godta utseendet mitt og koblet det opp til selvverdet mitt med en gang jeg var over målvekten min. Det falt meg ikke inn – haha!

Gud gjorde dette klart for meg for ett år siden omtrent. Jeg fikk det som en skikkelig aha-opplevelse og Han viste meg tydelig at dette ville Han være en del av. Jeg fikk faktisk en tanke om at jeg skulle faste en dag. Det hadde jeg prøvd en gang før, og hadde ikke tenkt at det var noe jeg typisk skulle gjøre igjen egentlig. Så det var en merkelig og overraskende tanke, og jeg var helt ærlig redd for at det var den “syke” delen av meg som ville at jeg helst bare skulle slutte å spise helt.. Men jeg tenkte nøye gjennom det og klarte ikke helt å finne hold i at det skulle være meg som kom med den rare ideen, og jeg prøvde det den dagen. Etter den dagen med bare vann og hvor jeg brukte mye tid med Gud, endret alt seg. Jeg følte der og da at Gud hadde tatt vekk alle negative følelser om kropp. Mat var ikke en avhengighet lenger, og jeg klarte å like det jeg så i speilet uansett tid på dagen, oppblåst eller ei, etter en stor middag eller ei. Jeg kunne se meg i speilet på det jeg før ville kalt en dårlig dag- og ikke kjenne noe negativt assosiert med det, det var bare kropp! Og en kropp jeg var fornøyd med, ikke minst. Jeg trodde jeg var helbredet fra alt negativt rundt kropp for godt.

Men så etter noen måneder begynte tankene igjen og jeg gikk inn i mitt vanlige mønster. Jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg trodde, og tror, virkelig at Gud helbredet det ut av livet mitt. Men nå hadde altså jeg “ødelagt” det med å gå tilbake til gamle vaner – tenkte jeg. Det var en liten sorg i livet mitt og jeg følte igjen at jeg alltid kom til å slite med kropp. Jeg misunnet min manns syn på kropp og mat. Det var så tydelig forskjell på oss- jeg hadde så tydelig masse bagasje rundt kropp, og mat hadde en makt over meg.

Så for en stund siden begynte jeg å bruke mye mer tid med Gud. Jeg begynte å skrive logg, som enkelt sagt innebærer at man skriver tankene sine i en bok og tenker at Gud er med i den tiden jeg sitter og skriver. Jeg satt plutselig hver morgen og kveld med loggen og den tiden med Gud ble fort veldig viktig for meg. Å stå opp, starte dagen, uten å koble meg på Gud først ble plutselig helt utenkelig. Jeg må le- for det har Joyce Meyer (Amerikansk pastor) sagt i alle år, og jeg har ikke forstått meg helt på det. Noe av det første jeg skrev i den loggen var et sukk om hvordan jeg tenker på kropp. Jeg hadde kjøpt en kjole til jul, likte den i butikken, men nå var jeg redd for å prøve den på igjen – for tenk om jeg ser helt annerledes ut i den nå!? Hehe. Jeg var mildt sagt lei av å ha alle disse tankene i hodet, og skrev det ned i loggen. For noen dager siden innså jeg at siden den første dagen med logging (=tid med Gud) har jeg ikke tenkt noe negativt om min egen kropp. Det er borte igjen. Da ble det veldig klart for meg at Gud vil gi meg mange ting, mange gaver, mange velsignelser – men jeg må faktisk være med Han, for at Han skal kunne gi meg disse tingene.

Jeg tror mange av oss har ting i livene våre som vi ber om at Gud skal ta vekk, endre, eller gi. Jeg vil bare gi en liten oppfordring i dag til å se på om du bruker tid med Gud. Er Han en nær relasjon i ditt liv? Jeg vil ikke gi noen dårlig følelser til noen med dette – det kan ligge mye sårt i våre liv, bønneemner som aldri ble besvart. Og jeg vil ikke legge en skyldfølelse over på deg for det. Men jeg vil si dette: Om du bruker mer tid med Gud, blir kjent med han- får en ekte relasjon til Ham, da kan jeg garantere at livet ditt vil endre seg drastisk. Jeg kan garantere et liv fylt med mer fred, glede, visdom og ledelse fra Gud. Det er verdt å prøve, sier nå jeg! Og en perfekt måte å starte er å logge! Finn en bok, skriv datoen på toppen av arket og begynn å skriv det som foregår inni deg. Les litt i bibelen, eller en leseplann i bibelappen, sammen med denne loggestunden. Og se hva som skjer 🙂

Jeg håper dere får en nydelig dag!

Status:

Status akkurat nå: Jeg sitter i sofaen og vurderer sterkt å droppe skoletimene i morgen av den grunn alene at vi fikk en oppgave om å lese en tekst i dag, til i morgen, og forberede noen spørsmål til den. Jeg er så i manko på energi om dagen at det å være på skolen og så komme hjem for å gjøre hjemmelekser til neste dag faktisk funker veldig dårlig. Jeg er bare trøtt hele tiden!

Slik hadde jeg det i fjor vinter også – og helt seriøst, hvis jeg skal reagere så kraftig på vintermørket hvert år må jeg flykte landet fra oktober- mai tror jeg. I fjor gikk jeg faktisk til legen for å finne ut av hvorfor jeg var så utmattet, og legen tok noen blodprøver – men var nok mest interessert i å stille meg kamuflerte spørsmål om psyken min ;P Jeg skulle ønske han kjente meg bedre, for da hadde han visst at jeg vet når det er en eller annen psykisk grunn til helsetilstanden min. Jeg har aldri gått til legen for å være sliten før, og hele grunnen til at jeg nå gikk for første gang på grunn av utmattelse, var fordi det faktisk ikke var noe psykisk. Og samme gjelder nå : jeg har det SÅ bra! Men kroppen henger ikke med. Jeg vil ikke kalle det høstdepresjon heller egentlig, for det som plager meg mest er det utrolig lave energinivået.

bare mimrer og lengter litt i bildeform hehe

Etter noen blodprøver i fjor hos legen fant jeg ut at jeg hadde D-vitaminmangel. Jeg fikk D-vitamin på resept men legen selv mente at det ikke var nok mangel til at det skulle ha noe å si. Jeg har lest meg opp litt rundt dette temaet og funnet ut at norske leger er ganske langt bak – vil noen si- med tanke på vitaminer, og kanskje spesielt D-vitamin. Det er litt uenighet rundt hva som er et normalnivå, og hvor mange ville sagt jeg hadde betydelig mangel av D-vitamin, sa legen min at det var veldig lite og mest sannsynlig uten noen symptomer.

Varmere tider <3

Jeg hadde mest lyst til at legen skulle gi meg svart på hvit hvorfor jeg føler meg så slapp, men den gang ei. Men at D-vitaminmangelen min er årsaken til denne slappheten er egentlig den eneste og beste forklaringen jeg har! Så jeg hadde bestemt meg i fjor at jeg i år skulle være tidlig ute med å begynne med tilskudd. Det glemte jeg selvfølgelig – det er ikke så lett å huske å ta D-vitaminer når du er ute i sola og steiker, nei den påminnelsen fikk jeg jo selvfølgelig når symptomene begynte å vise seg igjen sent i høst! Så om det er mangelen eller ei har jeg samme status i år, og jeg takker superduper jatakk til tips som kan være litt mer hurtigvirkende! Gir det å ta sol hurtigere resultater for eksempel?

Jeg er sånn sett utrolig heldig som ikke har så hardt program og kan lett roe ned tempoet. Men det går jo selvfølgelig ut over hvor mye jeg ville få gjort disse ukene, da! Nei, nå får jeg prøve meg på denne teksten jeg måtte lese, da! … og kanskje teste ut å ta sol?

Et lite tips!

Jeg kom på her en dag da jeg laget Taco, at jeg har kommet på en ganske genial måte å minske kjøttforbruket og gjøre middager billigere – uten å ha en “kjøttfri dag” eller lignende! Det er jo så mye snakk om at kjøtt er dårlig for miljøet, for mye er dårlig for hlesen og for studenten selv merkes det på lommeboken også. En dag for noen måneder siden tenkte jeg plutselig at “vi er jo bare to, men steker en hel kjøttdeig til middagen?!” Det resulterte i at jeg begynte å dele opp kjøttdeig, strimlet svinekjøtt og kyllingfilet i mindre deler før jeg fryste dem. Jeg gjorde det egentlig bare fordi det var logisk for meg at vi ikke trengte så mye kjøtt på bare to stykk. Men når jeg, som sagt, laget Taco for et par dager siden innså jeg noe bedre med den nye metoden min.

Jeg hadde laget alt for mye taco”kjøttdeig”! Det skulle bare være nok til to, men dette var nok mat til 4… men jeg hadde bare brukt en halv kjøttdeig? Det jeg hadde gjort var å ha oppi en god del champignong, en halv løk og en boks med kidneybønner sammen med kjøttdeigen, og krydret alt dette med tacokrydder. Ofte anbefaler folk at man skal ha kjøttfrie dager osv – men hva med å bare ha mindre kjøtt i alle middagene?

Jeg har selv prøvd å få mannen min til å spise vegetar uten at han skal merke det- men det er så og si mission impossible. Ett bit av lasagnen og den første kommentaren “det er ikke kjøtt i”. Men med å ha bare litt mindre kjøtt i alle måltid er alt tipp topp hos mannen min! Det smaker enda kjøtt, men vi supplerer med grønnsaker for å få mer fyll. Jeg syntes rett og slett dette er genialt jeg – både for smak, økonomi, helse og miljøet!

Så dagens tips fra meg er å ha mindre kjøtt og mer grønnsaker og bønner i maten! Anbefaler alle typer bønner, squash, champignong, gulrot og kikerter som ekstra fyll i stedet for kjøttet 🙂

Når du hører et rop om hjelp

I går kveld da jeg og mannen skulle ut på en siste tur med Lewis tok turen vår plutselig en annen vending! Vi gikk langs en traktorvei som var kjørt på de snølagte jordene og småpratet litt. Jeg hører en annen lyd i bakgrunnen og antar at det er kyrne på nabogården, som vanlig. Men noe i meg ble litt ekstra nysgjerrig og jeg ba mannen om å stoppe opp og være helt stille. Akkurat da vi lyttet stille utover hørte vi det begge to “Wææææææ Pappaaa!”. Det var ingen tvil for noen av oss at uansett hvilken situasjon dette var så var denne skrikende jenta alvorlig redd. Sånn skriker man ikke om noen kiler deg litt for heftig, liksom. Vi så på hverandre og jeg sa “dette er ikke normalt”. Vi begynte å vurdere fort hvordan vi skulle reagere. På en side kunne det jo være ei jente som sklei på isen, og ikke minst fikk hjelp allerede. Vi hørte ingenting mer enn dette ene skriket – men jeg vet jo at det hadde vært mer lyd “i bakgrunnen” rett før..

Vi visste heller ikke egentlig hvor lyden kom fra. Vi følte begge at det kom fra tvers over jordene på nærmeste hus/gård. Men hvordan beveger egentlig lyden seg over iskalde, vindstille, snødekkede jorder? Vi bestemte oss faktisk for å gå og sjekke – selv om vi var langt unna, med tanke på tiden det tar å trøkke seg gjennom 30 cm snø på jordene. Vi visste at vi ikke ville klare å hjelpe til hvis det hastet voldsomt, men vi gikk bort for å være sikre. Å ringe politiet var også innom tankene – men hva skulle vi si? Vi hørte et skrik fra en eller annen plass på ganske stor radius. Så ingenting, hørte ingenting ellers.. hva skulle de ha gjort med den informasjonen?

Vi trøkket oss gjennom snøen som akkurat ikke var hard nok til å bære oss, så vi gikk gjennom for hvert steg vi tok. Tjue minutter senere stod vi på veien med husene vi mistenkte lyden kom fra. Vi stod stille og observerte – men alt så helt normalt ut. Vi så inn i huset og så at de satt og så på TV- ikke noe panikk der inne, akkurat. Vi bestemte oss for å be, faktisk. Vi ba om at hvis det var noe ugreit som foregikk her at vi skulle få et tegn å gå etter. Vi stod stille en god stund. Så bestemte vi oss for å vandre hjemover langs veien. Det ble hvert fall en mye lengre kveldstur enn planlagt. Og spørsmålet ligger selvfølgelig enda i bakhodet – hvorfor skrek jenta? Det kan være alt fra å ha sklidd på isen til det aller aller værste.

Da vi kom hjem tok jeg frem loggboken min og skrev ned alle detaljer jeg husket – bare sånn i tilfelle. Klokkeslett, bilskilt, og alle observasjoner. Så fulgte vi meg en stund på twitterkontoen til politiet. Mer kunne vi ikke gjøre nå, følte vi. Og mer vet vi enda ikke, og sikkert aldri. Jeg bare håper og ber at hun datt på isen, tilkalte faren sin og har det helt fint nå!

Har dere opplevd noe sånt?

Solnedgang

Denne mørketiden har noen fordeler- det er jo så nydelig himmel hver eneste dag føles det som! Så en dag på turen med Lewis tenkte jeg at jeg kunne prøve å ta litt bilder av det!

Jeg må jobbe ganske hardt i hodet mitt for å holde meg positiv i mørket på glatta. Det er to ting denne jenta egentlig ikke liker. Men det er jo noe koselig med det også!

Var ikke denna jenta bare helt nydelig med løpetights, høye ullsokker og fine skinnsko? haha. Hvis bildet hadde blitt tatt nærmere hadde dere sett det gigantiske munnsåret mitt også – jeg kjører stil i disse dager.

Jeg er rett og slett veldig sliten etter mye reising og sosialt i ferien. Det har vært så fint, men jeg har ikke vært så flink til å ta meg nok tid i ro. Jeg må jobbe mye med meg selv for å akseptere å bli så sliten av.. gøy xD.. Og jeg må jobbe like hardt for å godta at jeg skal ha noen dager for å lade opp igjen. Jeg er så heldig at jeg har mulighet til å ta det rolig når jeg vil- jeg styrer dagene mine selv. Slik vil jeg at livet mitt skal fortsette 🙂

Så hvis det finnes noen andre der ute som er like slitne etter ferien kan dere vite at I Get You 😉 <3

Her kan dere forresten se før og etter redigeringen på disse bildene! Jeg syntes det er veldig gøy å se så store forskjeller! Jeg stilte inn kameraet slik at bildet skulle bli ganske mørkt og få med seg mest mulig detaljer fra himmelen. Det var gøy å teste ut hvordan det funket! Som dere kanskje kan se pusher jeg det hakket mye med hvor lyst jeg har fått Lewis og mannen- men jeg syntes bildene ble veldig fine likevel!

Tidenes julegave

Til jul fikk jeg en gave som var helt genial- det heter FuelBox og er en boks med spørsmål man kan stille hverandre! Jeg og mannen fikk parversjonen, og ellers har de for venner, familie, barn, eldre og mange flere. Dette syntes jeg er et helt genialt konsept! Jeg er veldig glad i å ha de gode samtalene, og er kanskje ganske flink til å stille spørsmål. Men jeg har møtt så mange som sier at de ikke vet helt hva de skal spørre partneren om! Å lede en god samtale kan være skikkelig vanskelig. Men med disse kortene får man tidenes hjelp til å komme i gang! Og selv jeg som liker å finne nye spørsmål syntes mange av spørsmålene var gode spørsmål som satte nytt lys på et tema enn jeg har klart med mine spørsmål!

Jeg har lyst til å kjøpe det til alle jeg kjenner, haha. Men det blir litt dyrt for min del, så jeg gjør det nest beste: anbefale det til alle jeg kjenner! En annen fordel med disse kortene er at man får samtaler på bordet uten at man må dra de opp selv. Utgangspunktet blir mye mer nøytralt fordi det er et kort som stiller spørsmålet, haha. Nettopp dette er en av de store fordelene med å gå i terapi – at man ikke alltid selv i forholdet må ta opp de vanskelige spørsmålene.

Det er ikke bare kort som får frem vanskelige tema, det er for eksempel en kategori som heter “Snikksnakk” som tar opp litt lettere tema, for eksempel: hva misunner du i det motsatte skjønn? Men hvis man vil ha de vanskelige samtalene er det en egen kategori, haha: “minefelt” xD Med for eksempel “hva tror du jeg ville endret med deg om jeg kunne?”

Så jeg ville bare stikke innom her for å anbefale dette på det sterkeste! Jeg har skikkelig lyst til å prøve ut familieversjonen også- så kanskje jeg må stikke innom FuelBox og kjøpe det selv!

Økonomi

Jeg sitter og ser på luksusfellen for å føle meg litt bedre over min egen økonomi.. neeeida! Men jeg satt altså luksusfellen på, det er mange år siden jeg har sett det sist! Siden sist har jeg blitt voksen og hevet uti det økonomisk ansvar-havet voksne må leve i.

Det var interessant å se litt forskjellige situasjoner, og hvor krise det faktisk kan bli. Da begynte jeg selvfølgelig å tenke litt over vår egne økonomiske situasjon. Jeg har opp gjennom årene følt meg veldig varierende økonomisk god/dårlig alt etter hvem jeg sammenligner meg med. Når jeg fant ut at flere av vennene mine har spart egenkapital til hus i studietiden- og selvfølgelig ikke brukt av studielånet- hvem gjør det liksom!?.. Så har jeg altså følt meg rimelig noldus på den økonomiske fronten.

Men likevel tenker jeg litt at det er ganske sykt å klare å spare egenkapital som student!! La oss bare heller si at det sier mer om hvor syke de er, enn hvor dårlig økonomisk jeg er (Det er mest komfortabelt for meg hvert fall). Men jeg har altså tenkt litt over vår økonomi, og jeg kjenner jeg egentlig blir litt stolt, jeg!

Vi har et excel ark med vårt budsjett på, som vi endrer hvert år- mye fordi vi flytter hvert år og alt endrer seg. Her har vi alle inn-poster og alle ut-poster. Vi har altså kontroll på alt som går ut og inn fra kontoene våre- og det er et stort steg i seg selv tenker nå jeg, haha. Men så er det dette neste steget som vi ikke har klart å få til dette året hvert fall- nemlig å spare. Det har vært litt bevisst ettersom Oslo er dyrt, og vi har tunge studier hvor vi ikke klarer å ha fast jobb ved siden. I tilegg er dette siste året med studier, og neste år er det endelig mer monitas- wuhuu!

Men ja, for å oppsummere syntes jeg det er utrolig mange forskjellige tanker om hva som er å ha “orden på økonomien”. Å passe på at det ikke går mer ut enn inn er liksom et basic første steg- men som jeg føler maaange sliter med å holde! Og så er det de som mener man ikke skal ha lån, spare masse penger og helst alt mens man er student. Nei, det klarer jeg nok ikke leve helt opp til- men det går helt greit! Jeg tror det viktigste er å ha litt kontroll på økonomien, og så går det greit for meg at vi må spare et par år ekstra for å kunne kjøpe oss det der huset 🙂

 

browniekuler og Bringebæris!

I går var jeg og Marie sammen og bestemte oss for å lage en del forskjellig sunn godis for å ha på lager. Jeg har funnet ut at jeg vil kunne være en person som spiser godis hver eneste dag, og at det ikke bare “ikke er usunt”, men faktisk bra for meg!

Vi laget først noen gamle kjente – Bounty kuler og Snickers kuler! Og så laget vi noe vi pleide å lage for noen år siden: daddelkuler!

For å lage disse trenger du: dadler, havregryn, kakaopulver og kokosmasse. Jeg har ikke noe fast oppskrift her til dere, for vi lager det bare litt på måfå- men poenget er å ha dadler (ta ut steinene) i en kjøkkenmaskin (anbefaler food prosessor) og mose de helt. Så tilsetter man havregryn og kakao. Det er ikke så nøye hvor mye havregryn og kakao smaker man til hvor sterk sjokoladesmak man vil ha. Bland alt sammen og rull deigen så i baller for å så rulle de i en skål med kokosmasse. Hvis man liker en fast oppskrift å følge, sjekk ut denne.

Med disse kulene kan man ha uendelige variasjoner, mange lager dem med forskjellige nøtter i for eksempel! Men jeg og Marie prøvde noe nytt i går og det var mind-blowing – det beste sunne godisen jeg har smakt. Det smakte browniekuler! Da tok vi altså, i stedet for å rulle hele kulen i kokos, å dyppet kulen i smeltet mørk sjokolade for å så strø litt kokosmasse på toppen. Det smaker så utrolig godt!

Ellers laget vi bringebæris, noe jeg også har pleid å lage før! Bare nå prøvde jeg ut en ny versjon hvor jeg droppet melis. Du trenger: 2 pakker fryste bringebær, 1 kremfløte og litt honning. Man blander enkelt alt sammen i en food prosessor! For å få dette enda litt søtere – om du ikke er så fan av syrlig bærsmak – kan du ha i sukrinmelis og smake til! Jeg tror jeg neste gang skal prøve å ha en banan i også for å runde smaken og gi litt sødme.

Det er så deilig å ha masse forskjellig godt hjemme som det bare er å spise av med god samvittighet!

Hundetrening

Reklame | QualiPet

Jeg leste nylig en artikkel på VG, som jeg faktisk måtte betale meg inn for å se, om “hvilke hunderaser du ikke bør velge” med et stort bilde av Collie på, haha. Det var, ikke overraskende, ikke en artikkel om at Collier er en dårlig hunderase, men mer om at man må tenke seg om før man skaffer hund. Tenke seg om hvilke behov denne hunden kommer til å ha og hva det vil si for livet ditt å måtte innfri dem.

Forfatteren av artikkelen påpekte også at mange hundeeiere er flinke til å gi hunden den fysiske turen den trenger hver dag, men er dårlige på å gi den mentale treningen hunden trenger. Dette har jeg fått erfare selv med Lewis at er veldig viktig! Å bare gå turen hver dag gjør Lewis veldig rastløs og klagete. Men med ti minutters hodetrening ligger han langflat og fornøyd!

Vi trener mentalt med Lewis på to måter: lydighetstrening og lek! Med lydighet mener jeg de kommandoene og reglene vi setter for Lewis- at han skal øve på disse og bli god på dem! Vi er for eksempel opptatt av at han en gang (når han er voksen og ikke har ungdomstrass-rykk) skal kunne gå løst på tur med oss. For at vi skal kunne gjøre dette må vi vite at vi har full kontroll på han. Da øver vi spesielt på tre ting: “Gå fint”, “Kom her” og “Vær her”

Gå fint: Når vi sier at Lewis skal gå fint betyr det at han skal gå ved siden vår helt til vi sier at han er ferdig. Dette er genialt når vi går forbi andre mennesker og dyr på tur, ikke minst fordi det viser andre at vi har stålkontroll og har et mentalt “bånd” på han. Dette øver vi på nå i bånd og uten bånd!

Kom her: Dette betyr enkelt og greit at han skal avbryte det han holder på med og komme til oss, og det er veldig greit i mange situasjoner!

Vær her: Denne kommandoen har vi nylig innført da vi har erfart at Lewis liker å dra forover – det vil si at i bånd er han alltid på grensen av båndet, og uten bånd kan han havne laaangt foran oss. Så da har vi innført “vær her” som betyr at han framover ikke skal så mye lengre frem enn “gå fint” kommandoen, men til siden og bakover (for å lukte og tisse osv) kan han være et godt stykke vekke fra oss. Dette øver vi på med og uten bånd!

Ellers har vi jo en god del andre kommandoer som vi øver på!

I lek gjør vi mye forskjellig som skal være gøy for Lewis. Vi gjør alt fra å sprøyte QualiPet sin Patè i en kong leke og gi til ham, hvor han må jobbe for å få det ut, til at vi gjemmer oss i huset og roper at han må finne oss – det er ganske gøy faktisk xD Vi har også pleid å legge ut godbiter i hele leiligheten og sagt at han må finne dem.

Å benytte et hinder på tur til en læringssituasjon er også lurt! og gøy 😀 

Etter slik trening og lek er han ganske sliten i hodet! Og for vår del er det ganske gøy at det går an å slite han ut uten å gå timesvis med tur ;P

Til slik hodetrening er det viktig å holde hunden motivert- og at selv når det er kjedelige kommandoer som frarøver friheten, som “gå fint”, skal de oppleve at det gir dem noe! Da er det viktig å ha noe skikkelig digg belønning. Jeg anbefaler godis med mye ekte kjøtt i- som for eksempel QualiPet sine produkter! Husk at du får 10% avslag ved å benytte “Talette” som rabattkode ved kjøpet ditt 😀 Akkurat nå får du også med deres helt nye våtfor på kjøpet! Jeg anbefaler Patèn spesielt til trening hvor man skal belønne veldig hyppig, ettersom man kan bestemme mengde selv. Så anbefaler jeg Truffled Sticks i situasjoner hvor det krever mye for hunden å være lydig – som når det er 50 meter bort til deg, og bare 25 meter bort til en veeeeeldig interessant hund 😉

Hva pleier dere andre med hund å gjøre for mental trening? Vi har vurdert å få han godkjent til ettersøkshund på jakt, men vet ikke helt om det er så lett å få til!

Home again

Da var vi kommet hjem til Lørenskog igjen etter nærmere tre uker i koffert! hehe. Det var overraskende deilig å kunne legge ting på plass igjen og ikke i kofferten, og ikke minst få vasket alle klærne. Det var også gøy å finne plasser til julegavene vi har fått i år- som for eksempel food prosessoren min som jeg har siklet over i noen måneder nå!! Så nå er jeg klar for oppskrifter som krever food prosessor xD

Samtidig med disse gledene har det også blitt en liten krasjlanding, hvor jeg er veldig sliten etter tre uker med minimalt alenetid! Jeg er så takknemlig for å ha kunnet bruke all min energi på menneskene jeg elsker, men introverte meg burde nok kanskje vært flinkere til å ta noen timeouts i løpet av så lang tid på besøk. Det er frustrerende for meg å se tilbake på, at jeg som vet så godt hva jeg trenger, ikke klarer å passe på meg selv helt. Men samtidig er det ingenting annet jeg ville brukt opp energien min på enn mine nærmeste! Så energi well spent – i det minste.

På nyttår feiret jeg og mannen sammen med hans søsken, og det var så deilig å være såpass få. Vi var seks stykk pluss tre hunder. Det ble en skikkelig avslappende kveld hvor vi spise gourmetburger, laget red Velvet cupcakes og så film og koste oss! Det var hvert fall et lurt valg for min del etter så mye sosialt i lang tid. Å være med over tyve stykker hadde jeg nok ikke klart å kose meg med. Hadde sikkert bare sittet og prøvd å være hyggelig mens alt inni meg skrek etter senga og alenetid, haha! Det var en stor gjeng av mine aller nærmeste som feiret nyttår rett i nærheten, og vi var så heldige at vi fikk se dem også på dagen på en tur i skogen!

Men nå er jeg altså ganske tom, og må lade opp. Jeg må bare komme der at jeg finner roen i all stillheten igjen! Slitsomt å trenge stillhet, men bli rastløs når det er stille! Sånn er jeg ikke normalt, men blir det når jeg får et veldig tydelig skille mellom mye folk over tid og så plutselig ingenting. Men jeg kjenner meg selv såpass at jeg vet at den kommer i løpet av de nærmeste dagene 🙂

Er det flere som er slitne etter ferien, eller? haha.