Giveaway!

Reklame | Hans Eskil Vigdel

Okei- dette er så kult. Som jeg nevnte i forrige innlegg så leser jeg en bok som heter “Ingen introverte i himmelen” av Hans Eskil Vigdel. Denne boken elsker jeg og jeg prøver å lese den så sakte som mulig for at den skal vare lengre, og det er så mange gullkorn og ting å tenke gjennom underveis at jeg tar meg god tid. Jeg er egentlig en kjent kalt skummleser til vanlig, men her vil jeg få med meg alt. Og i et svakt øyeblikk av å tro at jeg er en ekte kjendizblogger tok jeg faktisk mot til meg og kontaktet forfatteren. Egentlig bare for å si at jeg elsker boken hans, men så slang jeg på et spørsmål om jeg kunne gi vekk ett eksemplar av boken hans til en av dere! Og det sa han ja til! Så sinnsykt kult gjort! 

Dette er altså en bok som forteller om det å kjenne seg selv og spesielt med tanke på hvordan du lader batteriene- altså om du er introvert eller ekstrovert (eller midt i mellom). Hans Eskil forteller om sin reise for å finne ut at han selv var introvert og hva det har å si for hans liv. Han gir en grundig innføring i hva disse forskjellige begrepene innebærer, noe jeg syntes er veldig bra! Da jeg begynte å lese håpte jeg at det var gode forklaringer, for det finnes så mye hallveis der ute om temaet. Men dette var så bra forklart og veldig nøyaktig opplever jeg. Videre forklarer han rundt tittelen på boken- som du sikkert som meg lurte på hva menes med! Han mener at det ikke er plass til forskjeller i flere menigheter i Norge, og at det i spesielt noen kirkesamfunn har blitt lagt stor vekt på, og oppmuntres til, ekstroverte karaktertrekk. Dette kan jeg kjenne meg veldig igjen i og det var deilig å se noen sette ord på det. Lenger har jeg ikke kommet- for jeg prøver som sagt å drøye det ut så lenge som mulig 😉 

En ting er sikkert: om du er introvert, ekstrovert, eller ambivert så anbefaler jeg denne boken på det sterkeste! Om du har lederstilling i kirke syntes jeg den er obligatorisk ;P Den kan kjøpes mange plasser på nett, blant annet her, og jeg vet den finnes i butikken “Ordet e ditt” i Stavanger- for der kjøpte jeg min. Men nå kan dere altså få sjangsen til å få den helt gratis!

Så legg igjen en kommentar her på bunnen av innlegget om du vil få denne flotte boken- med en liten hilsen fra forfatteren til og med! Husk å legge igjen mail-adressen i kommentaren for at jeg skal kunne kontakte deg. I morgen trekkes den heldige vinneren! 

Livet er best på tur

På torsdag hadde både jeg og mannen fri og bestemte oss for å dra på en litt lengre tur i finværet! Vi endte med å kjøre til Stavtjørn og gå inn til Barbuvatnet. Det var en helt sinnsykt fin tur- og ganske slitsom også. hehe. Jeg har jo bodd i Thailand i min barndom, hvor å gå lange turer av veien inn i naturen ikke var anbefalt av grunnene: slanger, skorpion og krokodiller. De fant jo veien inn i hagen og bilen vår uansett da så skjønner ikke helt hvorfor ikke egentlig hehe. 

Men uansett! Det har gjort at jeg har ganske dårlig tur-kondis. Og jeg merket faktisk at jeg var skikkelig dårlig til å orientere meg og vite hvor jeg skulle trø ute i naturen. Mannen min som er vokst opp på landet og i skogene syntes jo dette faller helt naturlig, og han har faktisk måttet lære meg opp i hvordan å gå i naturen haha! Kondisen har komt seg sakte men sikkert også, og fjelltur har blitt en favorittaktivitet!

Etter vi fikk hund har det blitt enda kjekkere å gå slike turer! Lewis kan være så og si helt fri (tror han- vi har han i line hehe) og han elsker å oppdage naturen med alle dens dyr og lukter. Nedenfor ser dere et eksempel på dette. Vi møtte på en flokk sauer som var tålig vant til mennesker, og Lewis satt fint og fulgte med på at de kom nærmere og nærmere.

Processed with VSCO with f2 preset

Turen var ikke bare slitsom for meg, men Lewis også, så det ble ett par timer med avslapning før vi tok turen hjem igjen (noe han ikke virket klar for å gjenta så fort hehe).

Processed with VSCO with b1 preset

Processed with VSCO with p5 preset

Det var helt idyllisk å være med barbuvatnet i 20 grader. Jeg angret fort på at vi ikke hadde med telt for det hadde vært så deilig å bare vært der hele kvelden! Men jeg fikk hvert fall et par timer til å sitte å lese og spise godis. Jeg leser for tiden “Ingen introverte i himmelen” som nettop har komt ut. Den er skrevet av en diakon, noe jeg skal bli, og det har vært til stor inspirasjon for at jeg har begynt å skrive selv! Boken er helt utrolig bra- og den får dere høre litt mer om senere i dag. Og følg med- det blir en liten giveaway 😉

Processed with VSCO with p5 preset

“Nå må vi nesten gå tilbake Lewis”  “But i forgot how to Dog”

Processed with VSCO with b5 preset

Da avslutter jeg her med et lite bildedryss til! Ikke vanskelig å få fine bilder med et sånnet motiv (og Iphone 7 da hehe)

Processed with VSCO with p5 presetProcessed with VSCO with f2 presetProcessed with VSCO with f2 presetProcessed with VSCO with p5 presetProcessed with VSCO with f2 preset

Sinna-mannen

For noen dager siden opplevde jeg noe ganske spesielt på jobb. Jeg var ute med jobbilen hos pasienter og hadde akkurat parkert på en parkeringsplass. Jeg parkerer litt hallveis, men legger merke til en rød bil rett bak meg som står helt stille og mannen i bilen ser veldig på meg. Jeg blir plutselig i tvil på om jeg har stjålet en plass han stod og ventet på og skal hoppe ut for å spørre om jeg skal flytte meg. Da glemmer jeg selvfølgelig å ta på håndbrekket, og har uheldigvis en automatbil uten “park” i spaken. Bilen begynner å trille litt med en gang jeg går ut, og jeg hopper fort inn igjen for å dra opp håndbrekket. #flaut menmen.. 

Dette er tydeligvis siste dråpen for det jeg kommer til å kjenne som sinnamannen. Han i den røde bilen ser ut til å notere bilskiltet mitt før han går ut av bilen og kommer gående mot meg. Jeg åpner bildøren for å snakke med ham og blir møtt med tidenes kjefting “Du kan ikke ha lappen en gang, hva feiler deg. Du kan jo ikke parkere en gang.  Bilen står jo helt feil, du står jo mye mer til en side, du har jo sååå mye plass på den andre siden av bilen. du kommer til å dunke bildøren inn i nabobilen..”

 

Ca sånn stod jeg altså. Tydeligvis helt krise og god grunn til å gi offentlig skyllebøtte til vilt fremmed person på parkeringsplass

 

Jeg sitter litt overrasket og spør om jeg har tatt plassen hans..? (i et forsøk på å finne en litt logisk grunn til sinnet..) Men nei det hadde jeg ikke. Jeg parkerte bare helt forferdelig og han var overbevist om at jeg ikke hadde gyldig sertfikat og at jeg var helt idiot som ikke satt bilen i gir. Jeg forsikrer han på en hyggelig måte at jeg klarer fint å komme ut uten å ødelegge nabobilen og han går furtende vekk fra meg. 

Min første reaksjon var å ringe mannen min for å få ut frustrasjonen jeg ikke fikk ut til sinnamannen (for hvem gjør egentlig det til fremmede mennesker..??) Og jeg trengte nok også litt trøst ettersom jeg har prøvd i to år nå å jobbe forbi angsten jeg har for at alle følger med på når jeg kjører og mener ting om det. (Som du kan lese litt mer om her.) Denne situasjonen var jo ikke veldig til hjelp på det området, men jeg har heldigvis komt så langt at jeg la det fort bak meg. 

Nå sitter jeg enda litt undrende tilbake og lurer på hvordan det er mulig å lange ut mot noen på denne måten- for noe som ikke er ulovelig eller noenting? Jeg parkerte bare litt irriterende dårlig i følge ham. Jeg har jo konkludert med at det er synd i han som lar seg så lett irritere av andre og setter seg i slike fæle situasjoner.. 

Men det har også fått meg til å tenke på hvor lite man vet om noen, og at hans forutbestemmelser om meg gjorde han sint nok til å konfrontere meg når han visste så lite om meg. Tenk om han fikk vite nå hvordan situasjonen virkelig var, både med at min dårlige parkering egentlig var en uferdig parkering og at jeg skulle være snill og flytte meg for han. Og ikke minst at han konfronterte ei som har slitt med angst for kjøring og nettop komt så langt at jeg endelig syntes det er kjekt å kjøre. Snakk om å hoppe til konklusjoner. 

Så jeg har fått enda en lærdom fra denne opplevelsen: nettop at man virkelig ikke vet alt om en person og vår tolkning av en situasjon kan være ekstremt mangelfull.

Vær litt snillere med hverandre enn sinna-mannen var i dag da, dere! 

“Det er noe dritt å bli gammel!”

Jeg har jobbet flere år i helsevesenet nå og noe av det jeg syntes er interessant er å se manges liv så tett på. Etter en stund begynner noen mønster å danne seg. Noen samtaler, behov og bemerkninger går igjen. Overraskende mange sier at de er ensomme. Flere som bor hjemme sier at de ville bodd på sykehjem, for å se andre folk. Mens mange andre er takknemmelige for å enda kunne bo hjemme. Noen er takknemmelige for livet, og gleder seg over å se på minner og se familien vokse. Andre er bitre og ensomme, og klager på deres nærmeste som aldri kommer på besøk. 

Jeg har merket den store forskjellen i hvor mye de nærmeste faktisk involverer seg og er tilstede. Denne variasjonen har heller ikke alltid sammenheng med om de eldre klager eller ei. Det virker for meg som at flere eldre har en tendens til å gå i fellen av selvmedlidenhet og bitterhet. Dette er trist å se på, og har til tider også provosert meg. Spesielt når de eldre legger all ansvar for relasjon over på familien og sier med selvmedlidenhet “de er visst for opptatt med sine egne liv.. så da sitter jeg her helt alene da”. Det er klart det er synd i dem også. Jeg har bare reagert noen ganger på at all ansvar for egen helse og velferd er borte. Og jeg tror at det er ganske viktig å beholde ansvaret for eget liv selv for å kunne ha det godt. 

En vanskelig samtale å ha er når de eldre forteller om meningen med livet nå, eller rettere sagt mangelen på denne. Her er det kanskje lett for oss unge å tenke at man må komme seg ut og få en mening med livet igjen. Jeg har hvert fall tenkt før at alle kan alltids gjøre noe. Å hjelpe andre, eller involvere seg i en sak er en god måte å oppleve mening på. Om de ikke kommer seg ut kan de sitte hjemme og strikke skjerf til de hjemløse om vinteren, har jeg tenkt. Men jo mer jeg er rundt de eldre, og blir kjent med dem jo mer rådløs føler jeg meg. “Det er noe dritt å bli gammel” hører jeg daglig. Og det kan faktisk ikke jeg vite noe om! 

Jeg kan ikke tro at svaret her er å bare sette seg ned å tenke “nå er livet over”. Men jeg har blitt utrolig ydmyk i møte med alle menneskene jeg har blitt kjent med de siste årene. Og dette tror jeg er viktig. Jeg tror det er viktig å stoppe litt opp, og føle med, og sørge med- før man hopper til løsninger og motivasjonstaler. Når både de mest pessimistiske og optimistiske menneskene jeg jobber med sier “det er noe dritt å bli gammel”, kjenner jeg at jeg må tenke meg om.

Når jeg blir lei meg/fortvilet/nedfor i livet mitt nå, så har jeg flere gode mennesker som har levd lenger og hjelper meg gjennom det. De har vært der, og de har komt forbi det. Men dette blir jo vanskelig når det finnes få mennesker i verden som faktisk er mye eldre enn disse menneskene. Jeg har blitt veldig nysjerrig på dette.. hva er “svaret”? Hvordan kan man hjelpe? Hva kan eldre gjøre for å ha et meningsfult liv helt til det siste, til tross for at de mister mer og mer ressurser og kapasitet? Mange kan anbefale å holde helsen i sjakk og har mange tips til hvordan å ha god helse når du er gammel, men når jeg har sett noen av de mest positive, sunne og gode personene jeg har møtt bli rammet av sykdom og samtidig også depresjon, ensomhet og følelse av meningsløshet blir jeg som sagt rådløs. 

Dette vil jeg kunne mer om og om du sitter på noe informasjon om dette så del gjerne! Har foreløpig få svar, bare undring og mange spørsmål. 

 

3 down- forever to go!

I dag har vi bryllupsdag! Tre hele år sammen, ufattelig mye i følge mine jevnaldrede single venninner og ufattelig lite i følge mine eldre ekteskaps-forbilder! hehe

I den annledning vil jeg mimre litt over erfaringer og lærdommer:

  • En ting er sikkert- ved å gifte deg vil du møte deg selv i døren som et slag i trynet. At noen lever så tett på deg gjør at det kommer ut sider ved deg selv du ikke har sett før. Og at man “kvesser hverandre” er no joke. Det har vært intenst, spennende, utfordrende og gøy! Jeg har for eksempel måttet akseptere at jeg er en stor følelsesklump som samtidig kan syntes at ting blir for klissete følsomt- hjelp. Det resulterer ofte i at jeg sitter å griner samtidig som jeg er enig med mannen at jeg er skikkelig tullete-følsom. 
  • En lærdom jeg ofte forteller alle jenter jeg møter: en mann som sier at han elsker deg, syntes du er vakker og kjempebra gjør ikke at du elsker deg selv, syntes du er vakker og kjempebra. Man må lære å elske seg selv helt på egenhånd. Man må syntes selv at man er vakker. Love yo selves ladies. Jeg ler av den 18 år gamle selv som tenkte alt kom til å ordne seg når en mann elsket meg. neida. joda. 
  • Dorullen skal henge utover!!! Neida- heldigvis har vi klart å unngå den store dorullkrisa i vårt ekteskap. We just don’t care.
  • At begge parter i ekteskapet misliker husarbeid er en dårlig kombo. Anbefaler på det sterkeste å finne en rengjøringsfreak om du ikke er en selv. Tomine er ledig PM om interessert.  Neida, men vi har klart å komme langt! Vi heier på hverandre om vi så bare ser på en støvmopp. Godt tips btw. Å heie i stedet for å mase om hva den andre burde gjøre. Vi mennesker er ganske flinke på å se hva den andre burde gjøre, hehe. Så ett til tips: Ikke tell hva den andre gjør, fokuser på hva du selv kan gjøre. (og hvis det er stor ubalanse i hva som da blir gjort må jo dette selvfølgelig snakkes om)
  • Og det tar meg videre til neste punkt. Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon. Tror det sier alt. Just do it. Og gjør det i kjærlighet. Vi har alltid vært ganske gode på kommunikasjon, fordi jeg elsker det. Og fordi jeg ikke klarer å ha en liten flue i rommet en gang- og da hvert fall ikke en elefant. 
  • Lær å elsk, velg å elsk. I begynnelsen blir man tiltrukket av hverandre og er naturlig interessert i flere områder ved den andre. Men vi har lært at det er så viktig å ikke begrense oss til å elske bare det som er enkelt å elske ved den andre. Noen ganger må sider ved ektefellen endres, men like ofte tror jeg at vi må lære å elske noen sider ved ektefellen. Selv om mannen min ikke er en følsom type har han aldri prøvd å endre meg for at jeg er det. Han har bare lært mer og mer om hva det innebærer og hvordan han kan ta stilling til det. Han sa også for en stund siden at han syntes det var så gøy, for nå syntes han at jeg var morsom for det gjorde han ikke i begynnelsen. Jeg bare “ååå <3.. nei hæ vent?” haha! Jaja- har heldigvis gått rett vei!

 

Det får være nok mimring! Nå skal jeg gå og feire tre års ekteskap med kollegaene mine… #workworkwork Han har ikke sagt noe, men er rimelig sikker på at mannen er ganske fornøyd med det ettersom det er en viss kamp på tv i ettermiddag. Feirings i morgen!

Hvis du vil mimre med meg litt til, så sjekk ut bryllupsfilmen vår:
 

Talette & Jørgen from Hong Kaakon on Vimeo.

 

Og hvis du vil lese litt mer seriøst om ekteskap kan du lese innleget jeg skrev rundt denne tiden i fjor her.

Introvert vs Ekstrovert

Siden jeg lærte ordet introvert har jeg visst at jeg var en. Jeg trenger å lade opp med å være alene etter jeg har vært mye med andre mennesker. Jeg trenger faktisk å være alene fra mannen min også, selv om han er nærmest meg og ikke kjennes slitsom ut å skulle være rundt der og da. Det har vært mye snakk om introvert/ekstrovert i det siste og det er også en del misforståelser som deles rundt om det. Jeg trodde lenge at introverter var mindreverdig, sjenerte, asosiale mennesker som hatet andre mennesker. Det kjente jeg meg ikke igjen i..  Jeg fikk faktisk responsen “neei, du er jo ikke det -slutt å tull” en gang når jeg fortalte at jeg var introvert. Som om jeg satt å sa at jeg var stygg, eller et dårlig menneske. Som om det var ment som et kompliment at vedkommende ikke mente jeg var introvert. Jeg har kjønt siden at om du er introvert eller ekstrovert ikke sier noe som helst om hvor glad du er i mennesker eller hvor kul, gøy, og sosial du er. Det sier bare noe om hvor du henter energien din fra. Og  ellers finnes det visse trekk som mange introverte kan kjenne seg igjen i, men som slettes ikke  er avgjørende.

Å lære mer om introvert/ekstrovert har lært meg mye om meg selv! Det sies at introverte oftere prosesserer inntrykk på et dypere nivå. Man tar alt dypere innover seg, og kan også da bli fortere sliten eller “full” av intrykk. Jeg har tenkt om meg selv lenge at jeg tåler lite, har lite kapasitet osv, og at dette er en negativ egenskap. Men etter jeg har lest mer om det kjønner jeg at det er en av mine store styrker. Jeg kjenner meg igjen i at jeg kan “sense” ansiktsutrykk, annerledes toneleie, osv. som gjør at jeg forstår noe annet med situasjonen enn andre kanskje gjør. Jeg har ofte blitt spurt hvordan jeg kom på å stille det oppfølgingsspørsmålet som traff så bra eller så hva noen følte. Jeg tar mer inn i en situasjon enn mange andre, og dette gjør meg mer sliten men det gjør at jeg ser mer der og da. Og det er ganske kult! 

Akkurat dette gjorde forresten bryllupsdagen min ganske interressant! At jeg skulle ta et så stort valg for livet mitt den dagen var egentlig nok “inntrykk” for meg- men så skulle i tillegg alle jeg kjente se på, ta bilder, og holde de fineste taler til oss! Og dette skulle vare fra tidlig morgen til to på natten. Jeg brukte det neste året for å prosessere alt som skjedde den dagen for å si det sånn, haha! Og selve bryllupsnatten ble tilbragt gråtende på gulvet mens mannen min plukket ut flisklemmer. romantisk <3 (faktisk ikke bare sarkastisk: ganske romantisk med en trøstende, god, omsorgsfull mann 😉 ) Men likevell: #overload

Men uansett om jeg nå sitter på ganske mye kunnskap om temaet er det lett å tenke at jeg skulle vært annerledes. Det er tydelig for meg at ekstrovert-idealet dominerer samfunnet. Dette begynner å snakkes en del om nå, og det er veldig bra og sårt nødvendig! Jeg har kjønt at jeg både vil og trenger å ha et liv i et annet tempo enn “normalen”. Jeg kan ikke ha dager hvor jeg springer fra jobb til to andre sosiale avtaler, og kommer hjem bare for å legge meg, stå opp, og gjøre det samme om igjen. Hvis jeg lever sånn så møter jeg veggen før eller siden. Jeg har skjønt viktigheten av at alle må se på sitt liv og seg selv og se hva som er en god balanse og godt tempo for dem. Noen sa en gang at vi er skapt så utrolig ulike, og da er det rart å se på at vi lever så utrolig like liv!

Selv om jeg har vært interressert i å lære om meg selv og meg som introvert i flere år er det tydeligvis en lang prosess å kjenne seg selv, og elske seg selv for den man er. Jeg er enda i den prosessen.

Det er ganke mye mer å si om meg som introvert, men dette var bare noen små tanker og oppdagelser om meg selv jeg har gjort i det siste. Det er spennende å bli kjent med seg selv!

 

En introvert som står i rampelyset, danser og har det festlig og er sosial ?? Joda, mulig det! … må bare slappe av litt etterpå xD

Forhold og Ekteskap som sjangsespill?

Hei folkens! 

Nå er det ganske lenge siden jeg har skrevet noe her, men jeg har bare ikke hatt særlig behov eller lyst de siste månedene, og siden dette kun skal være en liten hobby vil jeg bare skrive når jeg vil. Men nå fikk jeg ånden over meg. Det kan være fordi jeg nettop har levert hjemmeeksamen og har komt skikkelig i flyt med skriving- men det som inspirerte meg til å skrive var at jeg nå nettopp satt å hørte på en podcast fra Ida Flaaden “Ida med hjerte i hånden”. Hun snakker i denne nyeste episoden sammen med Funky Gine- eller Jørgine som hun heter- om skilsmissen hun har gått gjennom grunnet ekstrem utroskap fra eksmannen sin side. 

Det var ikke selve utroskapen som fikk meg til å ville skrive. Her er det ganske tydelig for meg at det var bare helt totalt tragisk.. Men det som fikk meg til å tenke var måten Ida og Jørgine snakket om forhold og ekteskap på. Det var egentlig ikke noe spesielt akkurat bare de to mente, men nettopp det at meningene de har er blitt så sinnsykt vanlige! Det var nok spesielt en kommentar jeg bet meg mest merke i og det var når de begge satt å tenkte over hva som hadde vært dårlig i forholdene deres- altså hva som ikke gjorde det bra. Nesten litt som en forklaring på hvorfor det ikke fungerte. Her trekker de frem kjærlighetsspråk. De hadde nok begge hatt veldig forskjellig kjærlighetsspråk fra partnerene i de tidligere forholdene. Og dette ble nesten forklart som litt sånn “åja da fungerer det jo selvfølgelig ikke, man må jo ha noen med likt kjærlighetsspråk”. 

Jeg kjenner jeg blir litt sjokkert. Og sitter nok desverre da igjen med en tanke om at samfunnet vårt er ekstremt dårlig opplyst på forhold og ekteskap! Å høre Jørgine og Ida snakke var som sagt bare en liten påminner for meg om at jeg hører denne måten å tenke på så utrolig ofte. Så og si hver gang jeg forteller at jeg er gift får jeg samme reaksjon. Det er nesten som de blir litt “bekymret” på mine vegne. For et utrolig sjangsespill liksom- du var jo bare 21 år. Og bodde ikke sammen før dere giftet dere?? Galskap! Nå i dag skal man bruke lang tid på å finne ut om man funker bra nok sammen, er like nok, kan bo sammen uten alt for store problemer osv. Mye av dette er jo veldig bra! Jeg brukte jo også tid på å se om mannen min hadde samme verdier, om vi hadde god kommunikasjon og om drømmene våre kan passe sammen. Men etter et visst punkt er jeg overbevist om at man må ta et valg! Og etter det må valget være et valg- og ikke tas opp til vurdering hver gang mannen din ikke tar ut av oppvaskmaskinen! 

Og forskjeller kommer det alltid til å være! Vi er to mennesker som skal bli ett- likhet hjelper på dette- men jeg har aldri møtt noen som ikke har noen forskjeller. Og jeg syntes faktisk ikke at forskjellige kjærlighetsspråk er en dealbreaker i det hele tatt! Jørgine forklarte at hun hadde ett mye sterkere følelsesliv enn mannen og da bare møttes de aldri i kjærlighetsspråket. Måten han elsket på var ikke hennes måte å forstå at hun var elsket på. Når hun sa dette ble jeg plutselig litt redd for at mange jenter og gutter skulle høre dette og tenke “hvis man har forskjellig kjærlighetsspråk så må man slå opp”. For jeg tenker ikke at man skal finne et menneske som tilfeldigvis er og gjør akkurat det du ønsker i personen. Man skal være to personer som streber for å gjøre for den andre!

Meg og mannen min har helt forskjellige kjærlighetsspråk! Men jeg føler meg utrolig elsket, og det er fordi mannen min vet hva mitt kjærlighetsspråk er- og møter meg på det selv om det ikke er det “naturlige” for han! Og samme motsatt, får jeg håpe haha! Dette har vi funnet ut fordi vi snakket sammen- god kommunikasjon vil jeg nesten si er det viktigste for et bra forhold- eller hvertfall topp 3. Men poenget mitt er at det virker til at store deler av samfunnet i dag ser på forhold og ekteskap som et sjangsespill. Akkurat som om man ikke har noe kontroll over utfallet. Men for meg i mitt ekteskap er det så utrolig deilig å ikke måtte være redd for at jeg en dag plutselig ikke skal ha så mye følelser for mannen min feks, for det har ingenting å si for ekteskapet vårt- annet enn at det er en pekepinn på at man må jobbe mer med forholdet. Følelsene følger dine valg og handlinger – the grass is greener where you water it! 

Føler jeg virker litt sint med alle utropstegnene mine her haha, men jeg sitter egentlig bare med et stort ønske om at alle skal kunne ha et ekteskap som mitt- og kunne være trygg i det uten å være redd for at tilfeldigheter og sjangser skal gjøre det slutt. 

Til slutt må jeg bare presisere for dere som hører på podcasten jeg henviser til at jeg absolutt ikke tenker at Jørgine sitt forige ekteskap var ett hun burde blitt i. Det er virkelig ikke alt man skal bli i. 

Ha en fin dag videre folkens! – Og hvis du som leser er i et forhold så utfordrer jeg deg til å utdanne deg litt på det du invisterer så mye av deg selv og din tid på! Noen tips til dette er å gå på samlivskurs eller lese bøker om temaet (feks: kjærlighetens fem språk eller the meaning of marriage)

Travle tider

Plutselig var der en god stund siden jeg hadde skrevet noe her.. jeg prøver å ikke få dårlig samvittigher for der selv om det kommer snikende noen ganger. Ikke for andres del- så høye tanker har jeg ikke om denne bloggen haha, men for min egen del- og sånn har jeg det med alle hobbyene mine. Og at jeg har vært fraværende gjelder også for alle mine andre hobbyer.. der syntes jeg er litt trist- jeg trives best når jeg har tid og ro til å kose meg med hobbyene mine! Men denne måneden har jeg fått oppleve masse annet gøy så det er forsåvidt ikke så trist, hehe. Men jeg liker at jeg liker hverdagen min da! Masse tid til Jørgen, hobbyer, familie og venner! 

Men som sagt har jeg gjort mye gøy denne måneden! Jeg har vært i London på colour conferance og det var helt sykt bra! Jeg har vært flere ganger før men det som var veldig deilig med denne gangen var at jeg var helt med. Jeg hadde ikke mye annet i tankene, jeg var mottakelig for konferansen, og det var deilig! 

 

Processed with VSCO with f2 preset

Og ellers er det jo aldri feil å reise med jentene i familien min! Jeg elsker at vi har en seriøs tro alle sammen og kan snakke om alle ting sammen- det er virkelig ikke å ta for gitt og jeg er veldig takknemmelig! 

 

Processed with VSCO with t1 preset

En uke etter jeg kom hjem fra London bar det videre til Hellas! Månedens andre jentetur- med svigermor og svigerinner- og det var så fint og koselig på alle måter! Jeg har hatt lyst til å dra til Hellas lenge og endelig var det min tur! Vi dro til Lefkos på Karpathos og det var såå fint! En skikkelig rolig plass hvor du tvinges til å slappe av- for det er rett og slett ikke noe annet å finne på, haha! Det var perfekt! 

 

Processed with VSCO with f2 preset

Så var det rett hjem til eksamen i østlig religiøsitet- og det gikk heldigvis fint tross mye soling og avslapping uken før hehe. Nå er det full fokus på siste eksamen og jeg er egentlig veldig sliten nå.. så nå er det siste innspurt før en god toukers ferie før sommerjobb! 

Godt mulig det blir lite fra meg her frem til det, men hvem vet! Skal uansett ikke ha dårlig samvittighet over en hobby! Eller prøve i alle fall! 

Ha en fin helg videre i solværet! 

Ut på tur!

I dag var jeg, Jørgen og Lewis på langtur! Vi gikk “bogstad rundt” som er 10 km å gå . Det var skikkelig fint vær i dag og vi var langt fra de eneste som hadde den lure ideen om å komme oss ut i dag, haha! Norge altså- vi er et ganske sprekt land! Vil tro mange turister får litt sjokk når de kommer til Norge på akkurat det. Jeg har sett litt på brennpunkt i det siste og så episoden om trolltunga, og hvordan det er så mange redningsaksjoner der ettersom tilreisende ikke forstår at de faktisk skal ut i ekte norsk natur i flere timer, haha! Off..

jeg har ikke hatt mobilnett halve denne måneden pga påskeferien og har derfor endt opp med å glemme litt at jeg har den når jeg er ute av huset, derfor var det faktisk Jørgen som tok det eneste dokumenterte beviset på at vi var ute i dag, haha! Jørgen er ikke akkurat kjent for å være så veldig aktiv på sosiale medier så det for meg er litt morsomt. 

Turen tok tre timer og vi var alle ganske slitne etterpå! Lewis har bare sovet siden haha! Er ikke en husky vi har akkurat! Men han passer perfekt i vår familie! Liker seg i sofaen og liker seg på tur! 

Processed with VSCO with m3 preset

Nå venter to dager med skole før jeg reiser til London med mor og søstre for å være på Hillsong Colour konferansen! Gleder meg!! 

 

Ha en fin kveld videre! 

 

Hobbyglede

Jeg er veldig glad i å prøve nye type hobbyer og har vært innom en god del forskjellig! Jeg prøvde meg på maling for et år siden, og det var gøy en stund men jeg ble litt oppgitt når jeg ikke fikk til det jeg ville! Men i det siste har jeg funnet frem malesakene igjen fordi jeg har oppdaget noe nytt- å skrive bibelvers med fin skrift.

 

 

Ellers holder jeg som sagt på med en del andre ting som; sang, baking, negler, sying, foto og strikking! 

Processed with VSCO with f2 preset
Ida Gran Jansens brownie med salt karamellsaus! Anbefales!

Processed with VSCO with f2 preset
Noen julegaver til mine nærmeste!

Processed with VSCOcam with f2 preset
Ikke tilfeldig at det er hun her på bildet! Hun er ofte den som gir med ideen om å prøve noe nytt! Kreativ sjel hun der! 

Processed with VSCO with f2 preset
Sydde en pute faktisk! Ganske stolt! Det var selvfølgelig hun oppforbi her som lærte meg det!

Processed with VSCO with t1 preset
 

Følte meg plutselig litt kreativ når jeg ser alt dette, haha! Men jeg har det faktisk best når jeg kan være litt kreativ! Jeg blir ofte oppgitt, som sagt, over at jeg ikke kan alt. Jeg får liksom til litt innenfor hver “gren” men ikke mer. Det hadde nok endret seg jo mer tid jeg brukte på det, men men! Av og til står det på mangel på dyrt utstyr, men som oftest at det krever så veldig mye tid på å sette seg inn i alt av teknikker og samtidig mestre dem! 

Så driver jeg jo også litt med blogging nå da! Det er også for å være litt kreativ. Sette ord på ting og reflektere litt! Da er det bare på sin plass at min anbefaling til dere for resten av langhelgen å gjøre noe litt kreativt! 

Ha en fin langhelg videre!