Lewis!

Som nevnt har jeg og mannen min en collie som heter Lewis! Vi kjøpte han høsten 2016 rett før vi flyttet til Oslo. Det var skikkelig spennende å skulle få ha en hund som var helt vår! Jeg har alltid misunnet hundeeiere, det er så tydelig at de er hundens trygghet og at deres forhold ikke kan sammenliknes med andre. Collie er noe jeg alltid har hatt lyst på, og til slutt ville Jørgen også det faktisk! Vi så egentlig på jakthunder, sånn at Jørgen kunne ha med på rådyrjakt, men plutselig endret han mening! (<3)

                                                        

Her ser man utviklingen i de 10 månedene vi har hatt ham! Merker at mange har reagert med at det er så trist at han vokser- men hallooo det er jo stor hund vi villle ha, og det er så flott, syntes jeg, når de tar litt plass og tåler en trøkk! Men det var også veldig koselig når det var mulig å løfte han uten at det føles som en treningsøkt, det skal jeg innrømme haha! 

                                                       Processed with VSCO with f2 preset

Nå er han i puberteten som de kaller det, og det er skikkelig slitsomt til tider! Det er morsomt at hunder på en måte har veldig korte versjoner av menneskeperioder- og puberteten til Lewis gir meg medfølelse for alle som har tenåringsbarn i hus, haha! Vi hadde det så fint for et par måneder siden. Han hørte på alt vi sa og vi var helt sikre på at vi hadde kontroll. Det gjorde jo også at alt ble mye friere for Lewis! Men nå- det er ikke sjangs. Alt er glemt og alt som beveger seg er utrooolig interessant. Tur blir fort litt mer slitsomt da, og det er kjedelig! Han er god og fin hjemme- heldigvis (alle er ikke like heldige!), men ute på tur blir det litt kaos og vi må bruke hele turen på å terpe på enkle beskjeder. 

                                                        Processed with VSCO with f2 preset

Åh- det var sånne stunder jeg drømte om før jeg fikk hund! Å ha en kosebamse på julaften

Det er skikkelig gøy, og samtidig skremmende at bare vi to har fullt ansvar for denne hunden, og vi må sørge for at han får et fint og trygt liv! Jeg kjenner jeg er glad vi gjorde dette før vi fikk barn- det blir en litt lettere overgang kanskje haha. Det er en prøvelse for ekteskapet også! Det er noe i det som sies, at hvis man takler å ha hund sammen kan man få barn sammen. Det blir liksom en light-versjon av barn føler jeg. Det å skulle være enig om regler og fremgangsmåter på diverse og kunne si ifra når den ene ikke holder seg til planen på en konstruktiv måte- det har vært lærerikt og utfordrende! Spesielt nå når han er spesielt flink til å provosere oss så må vi klare å holde holdet kaldt og følge programmet! Å ignorere en hund som bjeffer er tidenes tålmodighetsprøve, hehe.. 

                                                       Processed with VSCO with f2 preset

Men han er flott og vi er kjempeglad i han! Merker også at vi to har to forskjellige forhold til hund! Jeg tror jeg ærlig kan si at jeg elsker Lewis, og det betingelsesløst. Mens Jørgen er vokst opp på bygda, og har et veldig realistisk og tydelig skille mellom mennesker og dyr. Jeg er heldigvis ikke av typen som tror at hunden er et menneske da.. det er også en felle å gå i. Å tro at hunden forstår menneskelige uttrykk. Man må tenke som en hund for å bli forstått- og det beste for Lewis er at jeg er tydelig leder ovenfor han, og det betyr at jeg må være tydelig og bestemt på de reglene som er satt. Bare da blir jeg en god trygghet for han!

                                                        Processed with VSCO with t1 preset

Noe annet jeg merker godt er at vi nå har tatt et valg hvor de fleste har en mening! Enten elsker man hund eller så er man ikke glad i det, eller til og med redd. Og at folk er allergiske også! Så mye nytt å tenke på. Plutselig kan vi ikke ha samlinger hjemme hos oss hvis noen er allergiske! Det er også litt vanskelig å forholde seg til alle som ikke liker hund, når han bare er valp! Han går gjennom så mye, og må lære så mye.. han er jo ikke en kjempeflink hund enda! Han har bitt i stykker en del ting for å si det sånn. Men det som er mest stress er at han ikke finner roen hos andre før etter noen timer ofte. Det gjør jo at alle få inntrykk av at vi har en skikkelig slitsom hund- men sånn er det jo ikke hjemme. Men det er heldigvis ikke noen kjempestore utfordringer vi har med vår omgangskrets, og ikke med Lewis heller- vi har vært heldige. Jeg vil allerede ha en til jeg haha! Men da blir det plutselig nesten umulig å skulle hjem og sove hos familiene våre.. så det får vi kanskje vente litt med hehe!

                                                        Processed with VSCO with p5 preset

Avslutter det hele med noe jeg er veldig glad i – nemlig å ta bilde av Lewis fra ekstremt rare vinkler haha! Han kan se skikkelig merkelig ut. 

Over og ut!

Lappen

Her jeg ligger i sengen, klar til å legge meg, kom jeg til å tenke på billappen min. Jeg er 23 år og har ikke hatt lappen ett år en gang. Det er nok én av de tingene i mitt liv som har vært skikkelig vanskelig for meg! Jeg syntes det var kjempeskummelt alt sammen! Bare tanken på å kjøre bil i det hele tatt- og i tilegg skal man ha en lærer ved siden av deg som sitter og følger med på hver minste bevegelse i noe man ikke mestrer enda.

Jeg aner ikke hvorfor jeg syntes det er så skummelt- for ja jeg gjør egentlig enda det. Jeg må jobbe skikkelig med meg selv hver gang jeg skal kjøre, noe som ikke er så ofte når man bor i Oslo. Jeg har lurt mange ganger på hvorfor jeg   syntes det er så fælt og kommer frem til mange forklaringer. Men ingen av dem føles sånn helt rett, at det skal forklare alt. Men kanskje det er alle samlet? 

Jeg var i bilulykke i Thailand når jeg var omtrent 11 år. Bilulykke er ille nok- men bilulykke på landet i Thailand er hakket mer kaos. Ingen av oss i vår bil ble skadet- men den fulle motorsyklisten med bare flippflopps og shorts (helt sykt..) lå som livløs på bakken etter han hadde hoppet ett par ganger av asfalten som om den var en trampoline. Han klarte seg heldigvis! Men det satt jo en støkker for meg. Kanskje dette sammen med den sterke advarselen på et av de første kursene for å ta lappen, “dere kan dø! Se på denne smadra bilen!!”, var nok til å skremme meg vekk i noen år. 

Samtidig hater jeg å skulle bli vurdert! At en lærer skal sitte å se på meg og bare meg konstant- i noe jeg ikke liker og ikke mestrer var jo bare pyton. Jeg var jo skikkelig heldig med kjørelærer også- hun fikk det til å føles som roadtrip med ei venninne, men alikevell satt jeg helt totalt kvalm og litt fra meg før hver kjøretime. Hvordan var oppkjøringen da- kan man kanskje spørre. Det lurer jeg også på- jeg tror jeg var i en rar transe og bare gjennomførte det – og så trengte jeg noen uker på å komme meg etterpå haha! 

Men jeg fikk altså lappen, og på første forsøk! Og jeg kjører bra også, det handler ikke om det.. men jeg har ofte lurt på om jeg er helt alene i dette! Alle andre virker som de syntes det er såå gøy å kjøre rundt, og kjøretimer var null stress. Har kjønt etter jeg tok lappen at det ikke er sånn for alle- var nok bare de som var gira på det selv som spurte mye om hvordan det gikk med lappen, haha! 

Prøvde å finne et bilde av at jeg kjørte bil- men det finnes tydeligvis ikke haha, beviser alt jeg har skrevet kanskje? Men her ser man meg i en situasjon jeg e mer fornøyd med! #passasjer <3

                                                        

 

God Morgen!

Da prøver jeg meg igjen med denne bloggen da! Grunnen til det er nok mange. Men i det siste så har jeg lest en del blogger i løpet av dagen. Jeg har blitt spesielt glad i kontatil og pappahjerte. Jeg tror jeg digger å lese om vanlige folk- og kan kjenne meg mer igjen med et foreldrepar enn andre jenter som lever livet i Oslo på restaurant, shopping osv. Jeg er jo strengt tatt nærmere sistnevnte i alder og bosted og alt mulig, men det sier vell litt. Jeg har også vært opptatt i det siste med to store oppgaver på skolen, og kjenner at det er gøy å skrive! Samtidig kjenner jeg at det er deilig å kunne skrive uten å kildehenvise HELE tiden! Jeg har ikke noen dagbok for tiden foruten en kjempefin “one line a day” bok, så jeg tenkte det kunne være litt kjekt å få skrevet litt mer her!

Jeg burde jo egentlig lese til eksamen i Østlig religiøsitet akkurat nå, men her sitter jeg da. Blogger og ser på Lewis (hunden min) som prøver å fange kråker. Uten hell heldigvis. Jer er som sagt gift (godt inn i andre året) og føler meg så velsignet! Ekteskap er ingen dans på roser- det kommer jeg sikkert til å skrive litt om senere haha, men det er så absolutt verdt det og jeg ser på livet mitt nå og innser at jeg har så og si alt jeg har drømt om (de viktigste tingene er i boks i alle fall) og har en mann som drømmer med meg videre i fremtiden! Det er faktisk ganske morsomt, for jeg lagde et bilde i et bilderedigeringsprogram når jeg var sånn 15 med alle tingene jeg drømte om å ha. 

                                                        
Her er bildet. Mannen var inni huset, tror jeg syntes det var litt flaut å drømme om mann (jeg la det ut på facærn skjønner dere). 

Det er jo ganske morsomt å se på det nå, fordi jeg vet hva jeg hadde i hodet når jeg lagde det men føler ikke helt det kom frem best mulig her haha! Poenget er at jeg drømte om å bo på landet, ha en collie, en mann, og hest og katten min (som jeg allerede hadde: Rufus!). Nå sitter jeg her med mann, collie, Rufus (i en annen by da men.. ) og planen vår når vi er ferdig å studere er å flytte til landet (hvor han er fra, utfor Kristiansand), bo på en gård uten å drive gård (haha) og ha hest! Er det mulig! #velsignet

                                                        Processed with VSCO with f2 preset

                                                       

Og det stopper jo ikke der heller vettu- jeg har jo alle vennene jeg kunne drømt om, og verdens beste familie, nå utvidet med Jørgen sin også! Nå skal jeg slutte altså. Men det er noe i det å være takknemmlig! livet mitt er ikke bare gøy og morro, men det kan jeg heller komme tilbake til senere. Nå har jeg nettop skrevet ferdig en oppgave om den Historiske Jesus- det vil si det historisk forskning kan fortelle om Jesus! Jeg syntes det er ganske spennende, så jeg klarte jo å lese så sykt mye om det og endte med å bare bruke overflaten av alt jeg kunne.. det skulle jo bare være 2500 ord.. MenMen, jeg er klar den dagen noen lurer på noe innenfor temaet, haha! 

Jeg kjenner jeg har så sykt mye på hjerte nå! Men det er vell typsk- kunne skrevet hundre innlegg i dag og så i morgen aner jeg virkelig ikke hva jeg har å komme med i det hele tatt haha! Men det er større håp nå i eksamenstiden, då er jeg kjempeflink og ekstremt motivert til alt annet! 

Da sier jeg adjø- til meg selv, som er den eneste som vet om bloggen haha

adjø da Talette

Hyggelig.