Påskeferie!

I dag drar jeg og Jørgen hjem for påsken. Først en tur hjem til Øvrebø og så hjem til Stavanger! Det blir skikkelig deilig å få et avbrekk fra eksamenslesing og være med familien igjen! Jeg gleder meg faktisk også mye til roadtripp-en hjem. Det var noe vi pleide å gjøre så ofte før, men i år har vi spart penger og ikke hatt like mange roadtrips! Planen er den obligatoriske roadtrip-pølsa, snop og denne gangen skal vi høre på Uløst- en “krimpod” om Birgitte Tengs mordet. Har hørt at den er veldig bra, og vant vell prisen for årets beste podcast i 2015. Du kan høre den her

Ellers er det påske, og jeg kjenner hvert år at det er litt rart hvordan høytidene har sporet av dens opprinnelige fokus. Påske betyr for veldig mange; påskeegg, hyttetur og skitur med appelsin og kvikk lunsj. Og ikke minst fri fra skolen! Det har vært noe som har irritert meg veldig før, at det har blitt en tradisjon som egentlig ikke handler om det det skulle handle om lengre. Men sånn er det nå- alle i Norge er jo ikke kristne og da er det jo ikke logisk å skulle feire at Jesus døde for våre synder!

Men for vi som faktisk er kristne så handler jo påsken om at Jesus døde på korset for oss. Jeg syntes det er interessant at det faktumet er så og si det eneste historisk forskning kan si seg helt enig i – Jesus døde faktisk på korset. Det er disse bevisene om korsfestelsen som er grunnen til at historieforskere vet at han i det hele tatt levde. Jeg syntes det er ganske kult egentlig. Det er jo det viktigste Jesus gjorde for oss mennesker også er det den tingen som det finnes gode bevis for at skjedde. Det kan være vanskelig å huske på hva påsken handler om, med alle påske-kyllingene flyvende overalt, men en ting som hjelper å huske det viktige for meg er faktisk å se filmer om det. Det gjør det hele så nært! Jeg anbefaler The Passion of the Christ, og det finnes også flere gode filmer/Serier på netflix nå. For eksempel A.D- the kingdom and empire, og The Bible serien!

                                                   Processed with VSCO with f2 preset
Var visst ikke bare oss som skulle av gårde!
                                                   Processed with VSCO with m5 preset

                                                   Processed with VSCO with p5 preset

 

God påske! spis masse påskeegg!
 

Barndommen i Thailand

Jeg har bodd syv år av mitt liv i Thailand sammen med familien min, fra jeg var 6 til 13 år. Foreldrene mine jobbet som misjonærer der og vi barna gikk på skole som “normalt”. Vi gikk for det meste på internasjonale skoler, men en liten stund på norsk skole (det vil si et klasserom på en thai-skole). Vi bodde for det meste i Bangkok men også på landet, på grensa til Laos. Det var på landet jeg trivdes best- det gjør jeg nok i Norge også.

          
Her er vi på en liten ferie- det er nok kanskje denne delen av livet i Thailand de fleste klarer å se for seg. Det var en luksus med å bo i  Thailand. Selv en helgeferie kunne tilbringes på plasser nordmenn må spare i ett år for å dra til

Jeg har tenkt mye på barndommen min i det siste. Tenkt på hvor uvirkelig det føles at jeg har hatt barndommen i Thailand og at dette selvfølgelig har preget meg som person. Jeg tror det er mange i mitt liv som ikke forstår eller tenker over at det er en del av meg. Det er jo forståelig både fordi det er ganske langt fra hva man selv er vandt med samtidig som jeg ikke har snakket så ekstremt mye om det. Når vi flyttet tilbake til Norge var jeg overlykkelig. Da hadde vi bodd i Bangkok en stund hvor jeg ikke trivdes. Norge var drømmen og jeg ville nok kanskje heller legge Thailand bak meg på det tidspunktet. Jeg har alltid måttet svare på de samme spørsmålene om hvordan det var, og har slitt litt med hvordan jeg kan oppsummere det enkelt å greit. Det har endt med at jeg svarer noe om at på landet var best, Bangkok trivdes jeg ikke veldig i og jeg ville hjem til Norge, og nei, jeg snakker ikke flytende thai ( xD). 

At jeg ikke snakker thai lenger, og aldri var flytende på det har kanskje vært litt av grunnen til at jeg føler jeg ikke husker nok til å ha “rett” til å definere meg etter å ha bodd der. Det er vanskelig å forklare, men for eksempel så har storesøsteren min langt flere minner og kunnskap om Thailand enn det jeg sitter igjen med, og da har jeg følt at jeg ikke kan snakke om det like høyt. Rart- men sånn var det. Men det jeg har tenkt mye på i det siste, og grunnen til at jeg skriver dette, er at Thailand har jo vært en stor del av meg. Jeg har opplevd veldig mye annerledes i min barndom og har også sett mye med barns øyne. Jeg har vært for liten til å forstå kulturforskjeller og husker glimt av ting nå som jeg med ny kunnskap forstår på en annen måte. Jeg har tatt kulturpsykologi og nå har jeg et fag om Buddhismen. Det har skjedd litt tilfeldig at jeg har tatt begge de fagene, men jeg er veldig glad for det og det har startet en ny tankeprosess om livet mitt i Thailand!

                                

                                              Her var vi i slummen i Bangkok. Der var vi en god del ganger så vidt jeg kan huske. 

En ting jeg har fått oppleve som barn som kanskje ikke mange i Norge får se er ekstreme forskjeller på rik og fattig. En dag kunne vi være i slummen under motorveien og være med de fattigste av de fattige for så neste dag å besøke ei venninne i klassen som levde i luksus. Jeg husker at jeg syntes det var rart med de store skillene, men det er enda mer interessant å tenke tilbake på det nå. Jeg husker når jeg kom tilbake til Norge at det var en plass i Stavanger som ble kalt “slummen”. Jeg så jo for meg mitt, men ordet hadde altså en litt annen betydning her, hehe. I Bangkok ble vi kjørt til og fra skolen og buss kan jeg faktisk ikke huske å ha tatt.. det var i så fall taxi- og det var aldri alene. Når vi kom til Norge husker jeg at det virket helt absurd at jeg skulle ta bussen alene med venninnen min til byen. galskap, hehe. 

                                 

Når vi bodde på landet var vi så og si de eneste hvite i landsbyen, og vi fikk prøvd oss på “kjendis-følelsen”. Jeg elsket landet- på tross av stirringen, haha. Det var lite, vi hadde en gård som nabo (IKKE se for deg norsk gård, haha!) , og jeg hadde alle vennene jeg trengte i de andre misjonær-barna der oppe. Thai-venner tror jeg aldri jeg hadde nesten. Verken på landet eller i byen. Vi ble behandlet på en måte som gjorde at jeg ikke klarte å ha et likestilt venneforhold til dem. Jeg følte meg behandlet som bedre enn dem, og da var det vanskelig å forholde meg normalt til dem! På den internasjonale skolen var det ikke sånn. Der var rikmannsthaiene, men de hadde igjen sine egne “klikker”. Thaiene hang mest med thaiene fikk jeg inntrykk av, haha! Men jeg har fått oppleve å ha venner fra mange forskjellige land alikevell, og det er spennende. Finland, India, Malaysia, Australia, England osv osv. Og igjen: ekstra spennende nå, jeg skulle ønske jeg hadde visst mer om kulturene og religionene de kom fra!! 

                          

Her badet vi i et fiske-basseng, ganske ekkelt når jeg tenker meg om. Det var en del av gården til ei vi kjente i Thailand. I etterkant har jeg forstått at det sannsynligvis kan ha vært slanger der, hurra!

Det jeg savner mest med Thailand er maten, haha! Appropo å føle jeg ikke har nok kunnskap og minner fra Thailand. Ganske lamt å svare “mat” når folk spør om hva du savner, eller sitter igjen med (sikkert i forventning om noe litt dypere eller kulturelt xD). Jeg gleder meg til å besøke Thailand igjen med familien, og ikke minst mannen! Han som skal være gift meg med hele livet må jo i alle fall forstå litt av hva jeg har vokst opp med tenker jeg! 

                                                         

                                                                                  Dyreelskeren Talette, alltid med et dyr i armene. 
 

Jeg kunne skrevet i evigheter om dette , men en gang må det ta slutt. Det kommer sikkert flere innlegg senere en gang om Thailand, det var godt å få reflektere litt over det!

Ekstreme meninger

Da jeg studerte ExPhil for et par år siden husker jeg godt timen vi hadde om Hegel. Eller, det vil si at jeg husker ingenting annet om den timen enn akkurat det jeg skal si nå. Hukommelse ass- det har jeg forresten også hatt en god del studiepoeng om. Ikke spør meg om det. Men i alle fall, jeg husker at læreren snakket om en del av Hegels filosofi som blir kalt “tese, antitese, syntese”. Det gikk ut på at verden beveges fremover (eller en eller annen retning hvertfall xD) ved at noen først lanserer en tese. Dette kan være en mening om hva som helst, la oss si en smart mann mente “Melk er kjempeviktig for kroppen! Melk til folket Til hvert måltid hvertfall!” Da kommer som regel en annen person (eller gruppe) og reagerer sterkt i mot “Nei! Melk er kjempefarlig, vekk med melk. kroppen trenger ikke melk, det er unaturlig for mennesker å drikke dyremelk”. Så kommer det en tredje person og ser på tesen og antitesen og tenker “begge disse her var jo veldig ekstreme syn, da! Melk er ok, trenger det mest når du er liten. Drikk melk eller ikke drikk melk, samma det.”  Så blir denne syntesen en tese igjen som får en antitese som får en syntese.. #uendelig (Takk for applaus for eksepsjonelt kreativt og presist eksempel). Nå vet jeg ikke hvordan folk i historien har forholdt seg til Hegels filosofi, om det er sterk uenighet eller en selvsagt sannhet. Men etter denne Ex-phil timen har jeg sett det over alt! Og det har faktisk gjort at jeg blir litt oppgitt over menneskeheten. 

                                           

Jeg blir derimot ikke oppgitt av menneskeheten når de redigerer bilder som dette.

Jeg vet ikke hvilken del av dette som provoserer meg mest, det står mellom tesen og antitesen. Men akkurat i skrivende øyeblikk irriterer antitesen meg mest. Jeg gjør det sikkert selv, det aner jeg ikke. Men jeg liker å tro at jeg er mye smartere enn resten av menneskeheten (neida). Men det som provoserer meg med hele prosessen og kanskje mest antitesen, er hvorfor man ikke fra begynnelsen av ikke bare kan tenke litt mer balanse. Hvorfor må vi alltid tenke i ekstremer? Ett eksempel jeg merker godt nå som jeg har hund er oppdragelse av hunden. Før så var ganske forferdelig og voldelig oppdragelse av hund godtatt og til og med anbefalt i samfunnet. Man skulle bruke negativ forsterkning (Feks påføre noe negativt) for å rette på en atferd. Man slo, holdt de hardt nede i bakken osv. Så innså man at dette ikke var bra. Men reaksjonen på dette er jo å komme seg så langt vekk fra denne handlemåten man kan! Man skal plutselig ikke si nei til hunden engang! Leste til og med noen som anbefalte at hvis hunden var aggressiv med mat så måtte man huske på å la hunden få være helt i fred med maten. Han skulle helst ha rommet for seg selv og i hvert fall ikke røre maten til hunden! Syntesen til denne problemstillingen begynner å komme sakte men sikkert nå da. Man skal ikke slå hunden eller skremme den unødig. Men man skal jo være sjef og bestemme nei og ja. 

Jeg ser det også ofte i hvert enkelt menneskets situasjon. Spesielt med egen oppvekst og negative tidligere opplevelser og at “man hvertfall ikke skal gjøre/være sånn!!” Det kan være så enkelt som at et barn vokser opp i en fattig familie. Han tenker at “når jeg blir voksen skal ikke barna mine mangle noe!” Så vokser han opp og jobber ekstremt mye for å kunne gjøre dette. Barna får alt de ønsker seg, men på veien har han visst glemt å elske barna på andre måter. Barnet hans tenker da at “Jeg skal aldri kjøpe mine barns kjærlighet!!” Også går det videre og videre. Man blir så opphengt i hvordan man vil være annerledes fra noe at man ikke klarer å se negative sider med det ekstreme motsynet (antitesen) man pådrar seg! 

Jeg kjenner dette provoserer meg. Jeg prøver å tenke om det er mulig å unngå dette på noen måte. Jeg får jo lyst til å si at folk må sette seg ned i et par sekund før de reagerer for å tenke over og sette seg inn i alle muligheter i scenarioet. Men kanskje dette ikke hadde hjulpet så mye som jeg hadde ønsket. Kanskje etterpåklokskapen bare kommer nettop etterpå. Men selv om denne tanken om tese-antitese-syntese ikke er akseptert utbredt eller ikke (det vet jeg som sagt ikke), så tror jeg faktisk at vi kunne hatt godt av å huske på dette når vi står i en situasjon og vil reagere kraftig imot noe. Jeg tror også vi har mye å hente fra å sette seg inn i , og prøve å forstå, andre  mennesker som handler i det ekstreme. De har nok sine grunner til å ha en så sterk mening. 

Dette ble jo litt min tolkning av Hegels teori. Kjente nå at jeg ble litt vond i hode av å tenke på generaliseringen av teorien. Litt sånn “universet har ingen ende” – følelse haha! Så da logger jeg av og finner en annen måte å unngå eksamenslesing på! 

Lang dag

Nå skal jeg snart avgårde til skolen, og kommer ikke hjem igjen før om tolv timer. Heldigvis er ikke alt skole, jeg skal til ei i klassen og ha middag før bibelgruppe! Men lang dag uansett. Det er skikkelig finvær nå og jeg glede meg skikkelig til påskeferien om to dager til!! Og ikke minst sommerferie! 

Til høsten flytter vi til Stavanger. Der skal Jørgen ta praksisåret sitt og det er jeg veldig glad for- for da får jeg bo med hele familien min! Vi skal få bo gratis i et helt stort hus! Sinnsykt deilig. Akkurat nå betaler vi 10 000kr i mnd, og det er med 2000kr rabatt for å lufte hundene til eier. Vi hadde en sparekonto som skulle holde til alle tre årene i Oslo- men den er gone nå for å si det sånn! Det er skikkelig dyrt å være student altså!! Derfor blir det deilig med en liten endring neste år. Da skal jeg begynne på masteren min i diakoni på deltid og jobbe deltid. Det blir nytt! Begynner å merke at det har blitt trygt og godt å være student. Jeg har blitt flink til å lese og skrive oppgaver. Men det er jo ikke det jeg vil resten av livet, så jeg må bare utfordre meg selv og komme meg i jobb litt nå. Jeg drømmer jo om å jobbe som en slags sjelesørger på en eller annen måte! Men som sagt så begynner det å virke litt skummelt når jeg har vært student så lenge. 

Nå sitter Lewis og gir meg et trist blikk som sier meg at han gjerne vil ha litt oppmerksomhet- så jeg får gi han en kos før jeg springer til bussen!

 

                                                  

                                                  

Bildene er tatt i påskeferien for to år siden. Det var magisk å møte på en reinstyrflokk på skitur alene med Jørgen! Vi hadde tilfeldigvis kamera med telelinse med også! I år har jeg planer om en påske uten snø- men solen er velkommen! 

Ha en fin dag!

Lewis!

Som nevnt har jeg og mannen min en collie som heter Lewis! Vi kjøpte han høsten 2016 rett før vi flyttet til Oslo. Det var skikkelig spennende å skulle få ha en hund som var helt vår! Jeg har alltid misunnet hundeeiere, det er så tydelig at de er hundens trygghet og at deres forhold ikke kan sammenliknes med andre. Collie er noe jeg alltid har hatt lyst på, og til slutt ville Jørgen også det faktisk! Vi så egentlig på jakthunder, sånn at Jørgen kunne ha med på rådyrjakt, men plutselig endret han mening! (<3)

                                                        

Her ser man utviklingen i de 10 månedene vi har hatt ham! Merker at mange har reagert med at det er så trist at han vokser- men hallooo det er jo stor hund vi villle ha, og det er så flott, syntes jeg, når de tar litt plass og tåler en trøkk! Men det var også veldig koselig når det var mulig å løfte han uten at det føles som en treningsøkt, det skal jeg innrømme haha! 

                                                       Processed with VSCO with f2 preset

Nå er han i puberteten som de kaller det, og det er skikkelig slitsomt til tider! Det er morsomt at hunder på en måte har veldig korte versjoner av menneskeperioder- og puberteten til Lewis gir meg medfølelse for alle som har tenåringsbarn i hus, haha! Vi hadde det så fint for et par måneder siden. Han hørte på alt vi sa og vi var helt sikre på at vi hadde kontroll. Det gjorde jo også at alt ble mye friere for Lewis! Men nå- det er ikke sjangs. Alt er glemt og alt som beveger seg er utrooolig interessant. Tur blir fort litt mer slitsomt da, og det er kjedelig! Han er god og fin hjemme- heldigvis (alle er ikke like heldige!), men ute på tur blir det litt kaos og vi må bruke hele turen på å terpe på enkle beskjeder. 

                                                        Processed with VSCO with f2 preset

Åh- det var sånne stunder jeg drømte om før jeg fikk hund! Å ha en kosebamse på julaften

Det er skikkelig gøy, og samtidig skremmende at bare vi to har fullt ansvar for denne hunden, og vi må sørge for at han får et fint og trygt liv! Jeg kjenner jeg er glad vi gjorde dette før vi fikk barn- det blir en litt lettere overgang kanskje haha. Det er en prøvelse for ekteskapet også! Det er noe i det som sies, at hvis man takler å ha hund sammen kan man få barn sammen. Det blir liksom en light-versjon av barn føler jeg. Det å skulle være enig om regler og fremgangsmåter på diverse og kunne si ifra når den ene ikke holder seg til planen på en konstruktiv måte- det har vært lærerikt og utfordrende! Spesielt nå når han er spesielt flink til å provosere oss så må vi klare å holde holdet kaldt og følge programmet! Å ignorere en hund som bjeffer er tidenes tålmodighetsprøve, hehe.. 

                                                       Processed with VSCO with f2 preset

Men han er flott og vi er kjempeglad i han! Merker også at vi to har to forskjellige forhold til hund! Jeg tror jeg ærlig kan si at jeg elsker Lewis, og det betingelsesløst. Mens Jørgen er vokst opp på bygda, og har et veldig realistisk og tydelig skille mellom mennesker og dyr. Jeg er heldigvis ikke av typen som tror at hunden er et menneske da.. det er også en felle å gå i. Å tro at hunden forstår menneskelige uttrykk. Man må tenke som en hund for å bli forstått- og det beste for Lewis er at jeg er tydelig leder ovenfor han, og det betyr at jeg må være tydelig og bestemt på de reglene som er satt. Bare da blir jeg en god trygghet for han!

                                                        Processed with VSCO with t1 preset

Noe annet jeg merker godt er at vi nå har tatt et valg hvor de fleste har en mening! Enten elsker man hund eller så er man ikke glad i det, eller til og med redd. Og at folk er allergiske også! Så mye nytt å tenke på. Plutselig kan vi ikke ha samlinger hjemme hos oss hvis noen er allergiske! Det er også litt vanskelig å forholde seg til alle som ikke liker hund, når han bare er valp! Han går gjennom så mye, og må lære så mye.. han er jo ikke en kjempeflink hund enda! Han har bitt i stykker en del ting for å si det sånn. Men det som er mest stress er at han ikke finner roen hos andre før etter noen timer ofte. Det gjør jo at alle få inntrykk av at vi har en skikkelig slitsom hund- men sånn er det jo ikke hjemme. Men det er heldigvis ikke noen kjempestore utfordringer vi har med vår omgangskrets, og ikke med Lewis heller- vi har vært heldige. Jeg vil allerede ha en til jeg haha! Men da blir det plutselig nesten umulig å skulle hjem og sove hos familiene våre.. så det får vi kanskje vente litt med hehe!

                                                        Processed with VSCO with p5 preset

Avslutter det hele med noe jeg er veldig glad i – nemlig å ta bilde av Lewis fra ekstremt rare vinkler haha! Han kan se skikkelig merkelig ut. 

Over og ut!

Lappen

Her jeg ligger i sengen, klar til å legge meg, kom jeg til å tenke på billappen min. Jeg er 23 år og har ikke hatt lappen ett år en gang. Det er nok én av de tingene i mitt liv som har vært skikkelig vanskelig for meg! Jeg syntes det var kjempeskummelt alt sammen! Bare tanken på å kjøre bil i det hele tatt- og i tilegg skal man ha en lærer ved siden av deg som sitter og følger med på hver minste bevegelse i noe man ikke mestrer enda.

Jeg aner ikke hvorfor jeg syntes det er så skummelt- for ja jeg gjør egentlig enda det. Jeg må jobbe skikkelig med meg selv hver gang jeg skal kjøre, noe som ikke er så ofte når man bor i Oslo. Jeg har lurt mange ganger på hvorfor jeg   syntes det er så fælt og kommer frem til mange forklaringer. Men ingen av dem føles sånn helt rett, at det skal forklare alt. Men kanskje det er alle samlet? 

Jeg var i bilulykke i Thailand når jeg var omtrent 11 år. Bilulykke er ille nok- men bilulykke på landet i Thailand er hakket mer kaos. Ingen av oss i vår bil ble skadet- men den fulle motorsyklisten med bare flippflopps og shorts (helt sykt..) lå som livløs på bakken etter han hadde hoppet ett par ganger av asfalten som om den var en trampoline. Han klarte seg heldigvis! Men det satt jo en støkker for meg. Kanskje dette sammen med den sterke advarselen på et av de første kursene for å ta lappen, “dere kan dø! Se på denne smadra bilen!!”, var nok til å skremme meg vekk i noen år. 

Samtidig hater jeg å skulle bli vurdert! At en lærer skal sitte å se på meg og bare meg konstant- i noe jeg ikke liker og ikke mestrer var jo bare pyton. Jeg var jo skikkelig heldig med kjørelærer også- hun fikk det til å føles som roadtrip med ei venninne, men alikevell satt jeg helt totalt kvalm og litt fra meg før hver kjøretime. Hvordan var oppkjøringen da- kan man kanskje spørre. Det lurer jeg også på- jeg tror jeg var i en rar transe og bare gjennomførte det – og så trengte jeg noen uker på å komme meg etterpå haha! 

Men jeg fikk altså lappen, og på første forsøk! Og jeg kjører bra også, det handler ikke om det.. men jeg har ofte lurt på om jeg er helt alene i dette! Alle andre virker som de syntes det er såå gøy å kjøre rundt, og kjøretimer var null stress. Har kjønt etter jeg tok lappen at det ikke er sånn for alle- var nok bare de som var gira på det selv som spurte mye om hvordan det gikk med lappen, haha! 

Prøvde å finne et bilde av at jeg kjørte bil- men det finnes tydeligvis ikke haha, beviser alt jeg har skrevet kanskje? Men her ser man meg i en situasjon jeg e mer fornøyd med! #passasjer <3

                                                        

 

God Morgen!

Da prøver jeg meg igjen med denne bloggen da! Grunnen til det er nok mange. Men i det siste så har jeg lest en del blogger i løpet av dagen. Jeg har blitt spesielt glad i kontatil og pappahjerte. Jeg tror jeg digger å lese om vanlige folk- og kan kjenne meg mer igjen med et foreldrepar enn andre jenter som lever livet i Oslo på restaurant, shopping osv. Jeg er jo strengt tatt nærmere sistnevnte i alder og bosted og alt mulig, men det sier vell litt. Jeg har også vært opptatt i det siste med to store oppgaver på skolen, og kjenner at det er gøy å skrive! Samtidig kjenner jeg at det er deilig å kunne skrive uten å kildehenvise HELE tiden! Jeg har ikke noen dagbok for tiden foruten en kjempefin “one line a day” bok, så jeg tenkte det kunne være litt kjekt å få skrevet litt mer her!

Jeg burde jo egentlig lese til eksamen i Østlig religiøsitet akkurat nå, men her sitter jeg da. Blogger og ser på Lewis (hunden min) som prøver å fange kråker. Uten hell heldigvis. Jer er som sagt gift (godt inn i andre året) og føler meg så velsignet! Ekteskap er ingen dans på roser- det kommer jeg sikkert til å skrive litt om senere haha, men det er så absolutt verdt det og jeg ser på livet mitt nå og innser at jeg har så og si alt jeg har drømt om (de viktigste tingene er i boks i alle fall) og har en mann som drømmer med meg videre i fremtiden! Det er faktisk ganske morsomt, for jeg lagde et bilde i et bilderedigeringsprogram når jeg var sånn 15 med alle tingene jeg drømte om å ha. 

                                                        
Her er bildet. Mannen var inni huset, tror jeg syntes det var litt flaut å drømme om mann (jeg la det ut på facærn skjønner dere). 

Det er jo ganske morsomt å se på det nå, fordi jeg vet hva jeg hadde i hodet når jeg lagde det men føler ikke helt det kom frem best mulig her haha! Poenget er at jeg drømte om å bo på landet, ha en collie, en mann, og hest og katten min (som jeg allerede hadde: Rufus!). Nå sitter jeg her med mann, collie, Rufus (i en annen by da men.. ) og planen vår når vi er ferdig å studere er å flytte til landet (hvor han er fra, utfor Kristiansand), bo på en gård uten å drive gård (haha) og ha hest! Er det mulig! #velsignet

                                                        Processed with VSCO with f2 preset

                                                       

Og det stopper jo ikke der heller vettu- jeg har jo alle vennene jeg kunne drømt om, og verdens beste familie, nå utvidet med Jørgen sin også! Nå skal jeg slutte altså. Men det er noe i det å være takknemmlig! livet mitt er ikke bare gøy og morro, men det kan jeg heller komme tilbake til senere. Nå har jeg nettop skrevet ferdig en oppgave om den Historiske Jesus- det vil si det historisk forskning kan fortelle om Jesus! Jeg syntes det er ganske spennende, så jeg klarte jo å lese så sykt mye om det og endte med å bare bruke overflaten av alt jeg kunne.. det skulle jo bare være 2500 ord.. MenMen, jeg er klar den dagen noen lurer på noe innenfor temaet, haha! 

Jeg kjenner jeg har så sykt mye på hjerte nå! Men det er vell typsk- kunne skrevet hundre innlegg i dag og så i morgen aner jeg virkelig ikke hva jeg har å komme med i det hele tatt haha! Men det er større håp nå i eksamenstiden, då er jeg kjempeflink og ekstremt motivert til alt annet! 

Da sier jeg adjø- til meg selv, som er den eneste som vet om bloggen haha

adjø da Talette

Hyggelig.