Introvert vs Ekstrovert

Siden jeg lærte ordet introvert har jeg visst at jeg var en. Jeg trenger å lade opp med å være alene etter jeg har vært mye med andre mennesker. Jeg trenger faktisk å være alene fra mannen min også, selv om han er nærmest meg og ikke kjennes slitsom ut å skulle være rundt der og da. Det har vært mye snakk om introvert/ekstrovert i det siste og det er også en del misforståelser som deles rundt om det. Jeg trodde lenge at introverter var mindreverdig, sjenerte, asosiale mennesker som hatet andre mennesker. Det kjente jeg meg ikke igjen i..  Jeg fikk faktisk responsen “neei, du er jo ikke det -slutt å tull” en gang når jeg fortalte at jeg var introvert. Som om jeg satt å sa at jeg var stygg, eller et dårlig menneske. Som om det var ment som et kompliment at vedkommende ikke mente jeg var introvert. Jeg har kjønt siden at om du er introvert eller ekstrovert ikke sier noe som helst om hvor glad du er i mennesker eller hvor kul, gøy, og sosial du er. Det sier bare noe om hvor du henter energien din fra. Og  ellers finnes det visse trekk som mange introverte kan kjenne seg igjen i, men som slettes ikke  er avgjørende.

Å lære mer om introvert/ekstrovert har lært meg mye om meg selv! Det sies at introverte oftere prosesserer inntrykk på et dypere nivå. Man tar alt dypere innover seg, og kan også da bli fortere sliten eller “full” av intrykk. Jeg har tenkt om meg selv lenge at jeg tåler lite, har lite kapasitet osv, og at dette er en negativ egenskap. Men etter jeg har lest mer om det kjønner jeg at det er en av mine store styrker. Jeg kjenner meg igjen i at jeg kan “sense” ansiktsutrykk, annerledes toneleie, osv. som gjør at jeg forstår noe annet med situasjonen enn andre kanskje gjør. Jeg har ofte blitt spurt hvordan jeg kom på å stille det oppfølgingsspørsmålet som traff så bra eller så hva noen følte. Jeg tar mer inn i en situasjon enn mange andre, og dette gjør meg mer sliten men det gjør at jeg ser mer der og da. Og det er ganske kult! 

Akkurat dette gjorde forresten bryllupsdagen min ganske interressant! At jeg skulle ta et så stort valg for livet mitt den dagen var egentlig nok “inntrykk” for meg- men så skulle i tillegg alle jeg kjente se på, ta bilder, og holde de fineste taler til oss! Og dette skulle vare fra tidlig morgen til to på natten. Jeg brukte det neste året for å prosessere alt som skjedde den dagen for å si det sånn, haha! Og selve bryllupsnatten ble tilbragt gråtende på gulvet mens mannen min plukket ut flisklemmer. romantisk <3 (faktisk ikke bare sarkastisk: ganske romantisk med en trøstende, god, omsorgsfull mann 😉 ) Men likevell: #overload

Men uansett om jeg nå sitter på ganske mye kunnskap om temaet er det lett å tenke at jeg skulle vært annerledes. Det er tydelig for meg at ekstrovert-idealet dominerer samfunnet. Dette begynner å snakkes en del om nå, og det er veldig bra og sårt nødvendig! Jeg har kjønt at jeg både vil og trenger å ha et liv i et annet tempo enn “normalen”. Jeg kan ikke ha dager hvor jeg springer fra jobb til to andre sosiale avtaler, og kommer hjem bare for å legge meg, stå opp, og gjøre det samme om igjen. Hvis jeg lever sånn så møter jeg veggen før eller siden. Jeg har skjønt viktigheten av at alle må se på sitt liv og seg selv og se hva som er en god balanse og godt tempo for dem. Noen sa en gang at vi er skapt så utrolig ulike, og da er det rart å se på at vi lever så utrolig like liv!

Selv om jeg har vært interressert i å lære om meg selv og meg som introvert i flere år er det tydeligvis en lang prosess å kjenne seg selv, og elske seg selv for den man er. Jeg er enda i den prosessen.

Det er ganke mye mer å si om meg som introvert, men dette var bare noen små tanker og oppdagelser om meg selv jeg har gjort i det siste. Det er spennende å bli kjent med seg selv!

 

En introvert som står i rampelyset, danser og har det festlig og er sosial ?? Joda, mulig det! … må bare slappe av litt etterpå xD

Forhold og Ekteskap som sjangsespill?

Hei folkens! 

Nå er det ganske lenge siden jeg har skrevet noe her, men jeg har bare ikke hatt særlig behov eller lyst de siste månedene, og siden dette kun skal være en liten hobby vil jeg bare skrive når jeg vil. Men nå fikk jeg ånden over meg. Det kan være fordi jeg nettop har levert hjemmeeksamen og har komt skikkelig i flyt med skriving- men det som inspirerte meg til å skrive var at jeg nå nettopp satt å hørte på en podcast fra Ida Flaaden “Ida med hjerte i hånden”. Hun snakker i denne nyeste episoden sammen med Funky Gine- eller Jørgine som hun heter- om skilsmissen hun har gått gjennom grunnet ekstrem utroskap fra eksmannen sin side. 

Det var ikke selve utroskapen som fikk meg til å ville skrive. Her er det ganske tydelig for meg at det var bare helt totalt tragisk.. Men det som fikk meg til å tenke var måten Ida og Jørgine snakket om forhold og ekteskap på. Det var egentlig ikke noe spesielt akkurat bare de to mente, men nettopp det at meningene de har er blitt så sinnsykt vanlige! Det var nok spesielt en kommentar jeg bet meg mest merke i og det var når de begge satt å tenkte over hva som hadde vært dårlig i forholdene deres- altså hva som ikke gjorde det bra. Nesten litt som en forklaring på hvorfor det ikke fungerte. Her trekker de frem kjærlighetsspråk. De hadde nok begge hatt veldig forskjellig kjærlighetsspråk fra partnerene i de tidligere forholdene. Og dette ble nesten forklart som litt sånn “åja da fungerer det jo selvfølgelig ikke, man må jo ha noen med likt kjærlighetsspråk”. 

Jeg kjenner jeg blir litt sjokkert. Og sitter nok desverre da igjen med en tanke om at samfunnet vårt er ekstremt dårlig opplyst på forhold og ekteskap! Å høre Jørgine og Ida snakke var som sagt bare en liten påminner for meg om at jeg hører denne måten å tenke på så utrolig ofte. Så og si hver gang jeg forteller at jeg er gift får jeg samme reaksjon. Det er nesten som de blir litt “bekymret” på mine vegne. For et utrolig sjangsespill liksom- du var jo bare 21 år. Og bodde ikke sammen før dere giftet dere?? Galskap! Nå i dag skal man bruke lang tid på å finne ut om man funker bra nok sammen, er like nok, kan bo sammen uten alt for store problemer osv. Mye av dette er jo veldig bra! Jeg brukte jo også tid på å se om mannen min hadde samme verdier, om vi hadde god kommunikasjon og om drømmene våre kan passe sammen. Men etter et visst punkt er jeg overbevist om at man må ta et valg! Og etter det må valget være et valg- og ikke tas opp til vurdering hver gang mannen din ikke tar ut av oppvaskmaskinen! 

Og forskjeller kommer det alltid til å være! Vi er to mennesker som skal bli ett- likhet hjelper på dette- men jeg har aldri møtt noen som ikke har noen forskjeller. Og jeg syntes faktisk ikke at forskjellige kjærlighetsspråk er en dealbreaker i det hele tatt! Jørgine forklarte at hun hadde ett mye sterkere følelsesliv enn mannen og da bare møttes de aldri i kjærlighetsspråket. Måten han elsket på var ikke hennes måte å forstå at hun var elsket på. Når hun sa dette ble jeg plutselig litt redd for at mange jenter og gutter skulle høre dette og tenke “hvis man har forskjellig kjærlighetsspråk så må man slå opp”. For jeg tenker ikke at man skal finne et menneske som tilfeldigvis er og gjør akkurat det du ønsker i personen. Man skal være to personer som streber for å gjøre for den andre!

Meg og mannen min har helt forskjellige kjærlighetsspråk! Men jeg føler meg utrolig elsket, og det er fordi mannen min vet hva mitt kjærlighetsspråk er- og møter meg på det selv om det ikke er det “naturlige” for han! Og samme motsatt, får jeg håpe haha! Dette har vi funnet ut fordi vi snakket sammen- god kommunikasjon vil jeg nesten si er det viktigste for et bra forhold- eller hvertfall topp 3. Men poenget mitt er at det virker til at store deler av samfunnet i dag ser på forhold og ekteskap som et sjangsespill. Akkurat som om man ikke har noe kontroll over utfallet. Men for meg i mitt ekteskap er det så utrolig deilig å ikke måtte være redd for at jeg en dag plutselig ikke skal ha så mye følelser for mannen min feks, for det har ingenting å si for ekteskapet vårt- annet enn at det er en pekepinn på at man må jobbe mer med forholdet. Følelsene følger dine valg og handlinger – the grass is greener where you water it! 

Føler jeg virker litt sint med alle utropstegnene mine her haha, men jeg sitter egentlig bare med et stort ønske om at alle skal kunne ha et ekteskap som mitt- og kunne være trygg i det uten å være redd for at tilfeldigheter og sjangser skal gjøre det slutt. 

Til slutt må jeg bare presisere for dere som hører på podcasten jeg henviser til at jeg absolutt ikke tenker at Jørgine sitt forige ekteskap var ett hun burde blitt i. Det er virkelig ikke alt man skal bli i. 

Ha en fin dag videre folkens! – Og hvis du som leser er i et forhold så utfordrer jeg deg til å utdanne deg litt på det du invisterer så mye av deg selv og din tid på! Noen tips til dette er å gå på samlivskurs eller lese bøker om temaet (feks: kjærlighetens fem språk eller the meaning of marriage)

Travle tider

Plutselig var der en god stund siden jeg hadde skrevet noe her.. jeg prøver å ikke få dårlig samvittigher for der selv om det kommer snikende noen ganger. Ikke for andres del- så høye tanker har jeg ikke om denne bloggen haha, men for min egen del- og sånn har jeg det med alle hobbyene mine. Og at jeg har vært fraværende gjelder også for alle mine andre hobbyer.. der syntes jeg er litt trist- jeg trives best når jeg har tid og ro til å kose meg med hobbyene mine! Men denne måneden har jeg fått oppleve masse annet gøy så det er forsåvidt ikke så trist, hehe. Men jeg liker at jeg liker hverdagen min da! Masse tid til Jørgen, hobbyer, familie og venner! 

Men som sagt har jeg gjort mye gøy denne måneden! Jeg har vært i London på colour conferance og det var helt sykt bra! Jeg har vært flere ganger før men det som var veldig deilig med denne gangen var at jeg var helt med. Jeg hadde ikke mye annet i tankene, jeg var mottakelig for konferansen, og det var deilig! 

 

Processed with VSCO with f2 preset

Og ellers er det jo aldri feil å reise med jentene i familien min! Jeg elsker at vi har en seriøs tro alle sammen og kan snakke om alle ting sammen- det er virkelig ikke å ta for gitt og jeg er veldig takknemmelig! 

 

Processed with VSCO with t1 preset

En uke etter jeg kom hjem fra London bar det videre til Hellas! Månedens andre jentetur- med svigermor og svigerinner- og det var så fint og koselig på alle måter! Jeg har hatt lyst til å dra til Hellas lenge og endelig var det min tur! Vi dro til Lefkos på Karpathos og det var såå fint! En skikkelig rolig plass hvor du tvinges til å slappe av- for det er rett og slett ikke noe annet å finne på, haha! Det var perfekt! 

 

Processed with VSCO with f2 preset

Så var det rett hjem til eksamen i østlig religiøsitet- og det gikk heldigvis fint tross mye soling og avslapping uken før hehe. Nå er det full fokus på siste eksamen og jeg er egentlig veldig sliten nå.. så nå er det siste innspurt før en god toukers ferie før sommerjobb! 

Godt mulig det blir lite fra meg her frem til det, men hvem vet! Skal uansett ikke ha dårlig samvittighet over en hobby! Eller prøve i alle fall! 

Ha en fin helg videre i solværet! 

Ut på tur!

I dag var jeg, Jørgen og Lewis på langtur! Vi gikk “bogstad rundt” som er 10 km å gå . Det var skikkelig fint vær i dag og vi var langt fra de eneste som hadde den lure ideen om å komme oss ut i dag, haha! Norge altså- vi er et ganske sprekt land! Vil tro mange turister får litt sjokk når de kommer til Norge på akkurat det. Jeg har sett litt på brennpunkt i det siste og så episoden om trolltunga, og hvordan det er så mange redningsaksjoner der ettersom tilreisende ikke forstår at de faktisk skal ut i ekte norsk natur i flere timer, haha! Off..

jeg har ikke hatt mobilnett halve denne måneden pga påskeferien og har derfor endt opp med å glemme litt at jeg har den når jeg er ute av huset, derfor var det faktisk Jørgen som tok det eneste dokumenterte beviset på at vi var ute i dag, haha! Jørgen er ikke akkurat kjent for å være så veldig aktiv på sosiale medier så det for meg er litt morsomt. 

Turen tok tre timer og vi var alle ganske slitne etterpå! Lewis har bare sovet siden haha! Er ikke en husky vi har akkurat! Men han passer perfekt i vår familie! Liker seg i sofaen og liker seg på tur! 

Processed with VSCO with m3 preset

Nå venter to dager med skole før jeg reiser til London med mor og søstre for å være på Hillsong Colour konferansen! Gleder meg!! 

 

Ha en fin kveld videre! 

 

Hobbyglede

Jeg er veldig glad i å prøve nye type hobbyer og har vært innom en god del forskjellig! Jeg prøvde meg på maling for et år siden, og det var gøy en stund men jeg ble litt oppgitt når jeg ikke fikk til det jeg ville! Men i det siste har jeg funnet frem malesakene igjen fordi jeg har oppdaget noe nytt- å skrive bibelvers med fin skrift.

 

 

Ellers holder jeg som sagt på med en del andre ting som; sang, baking, negler, sying, foto og strikking! 

Processed with VSCO with f2 preset
Ida Gran Jansens brownie med salt karamellsaus! Anbefales!

Processed with VSCO with f2 preset
Noen julegaver til mine nærmeste!

Processed with VSCOcam with f2 preset
Ikke tilfeldig at det er hun her på bildet! Hun er ofte den som gir med ideen om å prøve noe nytt! Kreativ sjel hun der! 

Processed with VSCO with f2 preset
Sydde en pute faktisk! Ganske stolt! Det var selvfølgelig hun oppforbi her som lærte meg det!

Processed with VSCO with t1 preset
 

Følte meg plutselig litt kreativ når jeg ser alt dette, haha! Men jeg har det faktisk best når jeg kan være litt kreativ! Jeg blir ofte oppgitt, som sagt, over at jeg ikke kan alt. Jeg får liksom til litt innenfor hver “gren” men ikke mer. Det hadde nok endret seg jo mer tid jeg brukte på det, men men! Av og til står det på mangel på dyrt utstyr, men som oftest at det krever så veldig mye tid på å sette seg inn i alt av teknikker og samtidig mestre dem! 

Så driver jeg jo også litt med blogging nå da! Det er også for å være litt kreativ. Sette ord på ting og reflektere litt! Da er det bare på sin plass at min anbefaling til dere for resten av langhelgen å gjøre noe litt kreativt! 

Ha en fin langhelg videre!

 

 

It’s Happening Now

I dag tenkte jeg å dele en sang med dere, og hvis dere har hørt meg synge egne sanger før så er det nok denne. Denne sangen, “it´s happening now”, var den første sangen jeg skrev som jeg fikk akkorder til og begynte å synge offentlig. Før det var det bare tekst med melodi som oftest. Jeg har skrevet flere sanger etterpå, feks “give me peace” som jeg delte sist, men det har blitt mye lettere å bare synge denne fordi folk faktisk kan spørre om den. Det er jo veldig koselig og ganske sykt at jeg har laget noe som flere sier at de liker! Men så er det også da litt skummelt å dele noe nytt- hva om det bare er den ene sangen jeg klarte å få til? haha! Men jeg vil jo fremover og da må jeg bare tørre å dele nye ting for å kunne utvikle meg.

Denne sangen handler om å sette livet litt i perspektiv i den forstand at “bibelsk” tid ikke er over, historien i verden i dag er like aktuell som apostlenes gjerninger. Jesus skal faktisk komme igjen, fortellingen er ikke ferdig. Så for meg handlet det om å tenke over hvordan jeg lever, når jeg setter livet i perspektiv. Lever jeg for Gud? Hvordan ville jeg blitt omtalt i et videre skriv, i fortsettelsen av bibelen? Og det er her jeg ofte innser at det er veldig lett å leve etter verden. 

Opptaket er fra eksamenskonserten min fra når jeg gikk på Ansgar Bibelskole. I den annledning tok jeg mot til meg og spurte en gjeng dyktige musikere om de ville hjelpe meg å spille den med fullt band. Det var så kjekt, og de kom med innspill som endret sangen til en bedre versjon, mener jeg! 

 

 

 

Ha en fin dag videre! 

Vi tuller ikke med thaimat

Som nevnt tidligere er jeg veldig glad i thaimat! Etter så mange år i Thailand har nok jeg og min familie blitt veldig kresne på hvordan det burde smake- men også hvilket tilbehør som burde være tilgjengelig på restaurant, haha! For noen år siden var jeg og mesteparten av familien på en thai restaurant på Bjerkreim. Det hele ble ganske komisk og endte i en stille latterkrampe (haha!). Vi var litt i sjokk av hvor dårlig det går an å være på thaimat og kalle seg en thai restaurant! Maten var kjempesalt og når vi spurte om tilbehør som sukker, chili og eddik forsto de ikke hva vi mente. Jeg klarte å filme en liten snutt fra når alle rundt bordet satt i en rar stille latterkrampe, haha!
 

 

 

Jeg tenkte jeg skulle dele en oppskrift med dere som er lett å lage og er Vidnes-godkjent, haha! Det er en grønn karri med en type nudler/pasta som heter “Khanom Jeem”.  Hvis du er skeptisk kan du heller ha ris- but your missing out !! Man må innom en thai/asia-sjappe, men det må man regne med hvis man skal ha ekte thai-smak! Ikke noe fløte her i gården! Jeg tror faktisk det er det værste jeg vet: å erstatte kokosmelk med fløte! off. Skjønner ikke at det skjer heller når kokosmelk er like lett tilgjengelig. Men hvertfall, her er oppskriften:

Ingredienser: (Til ca 2 stk)

– 1 boks kokosmelk

– 2 kyllingfilet/ 1 pk strimlet svinekjøtt. (Jeg anbefaler den med svinekjøtt)

– 1/2 ss “AROY- D” grønn karri (finnes på asiabutikk)

– 2 stk “white aubergine” (asiabutikk)

– Thai basilikum/sweet basil , ca en håndfull (asiabutikk, om du er i tvil så lukt deg frem til det som minner mest om basilikum)

– 1/2 ts fiskesaus

– 1 ts soyasaus

– Khanom Jeem (heter ofte Japan style noodle i asiabutikk)

 

Fremgangsmåte:

1. Hell kokosmelken og den grønne karrien i en gryte og bland. Kok Khanom Jeem etter anvisning (pleier å være noen minutter, og skyll i kaldt vann etterpå)

2. Hakk opp kyllingfileten/ eller strimlet svinekjøtt og ha i gryten. La den koke i sausen 

3. Ha oppi fiskesaus og soyasaus. 

4. Kutt opp auberginene i 4 og ha oppi. pass på at det koker når man tilfører dem! La koke til kyllingen er ferdig.

5. Ha oppi hele basilikumsblader rett før servering i tile til en ts sukker. “Snurr” Khanom Jeem med en gaffel, som anvist på bilde nedenfor.

 

fant ikke bilde av at jeg har laget det selv, men her ser dere hvordan “ballene” med Khanom Jeem skal se ut. 

Generell Respekt

Her om dagen når jeg tok bussen hjem trykket jeg som vanlig på “stopp”-knappen når mitt stopp var neste. Jeg fulgte ikke helt med på hvor vi var og plutselig kom det en gutt på ca 16 år bort til bussjåføren og spurte hvorfor han ikke hadde stoppet (han skulle tydeligvis også av da). Bussjåføren svarte at han ikke hadde fått med seg at noen hadde trykket. Da ble gutten tydelig sint og utbrøt blant annet “hvordan kan du ikke få med deg det? det røde lyset lyser jo f**** rett foran deg!!”. Mange tenker sikkert om denne situasjonen at det er “typisk ungdom”. Frekke unger som ikke har lært seg folkeskikk!! Men dette er ikke første gang jeg har opplevd dette i 2017, og de andre gangene har det ikke vært ungdom. Det har vært godt voksne nordmenn! Jeg har sittet helt i sjokk hver gang for det er så grusomme ting som blir slengt til bussjåføren! Gutten var den snilleste av dem! Det har vært av samme grunn alle tre har gått frem- sjåføren har glemt å stoppe. En godt voksen dame utbrøt at sjåføren var helt idiot som ikke klarte å gjøre jobben sin skikkelig. Tenk å kalle noen du ikke aner hvem er, for en idiot? Det er tydeligvis ingen forståelse for å gjøre en liten feil. Jeg har egentlig ikke ord, for hva skjer inni disse menneskene som sier dem at de kan snakke slik til et annet menneske, og med så lite grunnlag! Jeg klarer ikke å tro at de ville reagert på samme måte om de hadde kjent personen. 

Dette irriterer meg veldig- og jeg angrer hver gang på at jeg ikke har sagt det til dem. Jeg tror rett og slett jeg blir litt redd. De er jo ikke i et veldig godt humør fra før av, og plutselig blir jeg veldig bevisst på at jeg er ei jente som ikke hadde klart å forsvare meg fysisk. Det er skikkelig trist at det tydeligvis foregår en rangering av menneskeverdet til den enkelte, hvor man med noen kan skrike og kjefte, og andre ikke. Det er litt fascinerende å se på forskjellene blant servitører. På helt vanlige restauranter er det tydelig at uansett hva du sier kommer servitørene til å reagere med service og høfflighet, men med en gang det er en eksklusiv restaurant blir ting litt annerledes. Jeg og Jørgen fikk skikkelig kjeft av en servitør på Kverneriet for litt siden, fordi vi visstnok hadde avbrutt en samtale ved å spørre om hjelp. Jeg skjønner at vi avbrøt noe i ettertid- vi mistolket situasjonen, men uansett så er jeg ganske sikker på at vi ikke hadde fått en “skjennepreken” på en “vanlig” restaurant. 

Jeg husker når jeg var yngre så gledet jeg meg til å ikke være så liten lengre- for når man er voksne blir man ikke snakket ned til. Jeg følte så ofte at voksne tenkte det værste om meg og har fått noen skjenneprekner oppigjennom helt uten grunnlag. Og jeg så ganske uskyldig ut som liten også, haha! Men jeg ser jo nå at alder ikke nødvendigvis betyr at man blir møtt med mer respekt/vanlig folkeskikk. Jeg har alltid slitt med den ideen om at man skal ha respekt for eldre, “bare fordi” de er eldre. Det betyr ikke at jeg ikke har generell respekt i møte med eldre, jeg har bare opplevd så mange ganger at den tydeligvis ikke er gjensidig og da er det ikke så gøy å skulle ha respekten til dem. Jeg tenker ikke at eldre mennesker burde ha så vanvittig mye respekt for meg, bare at jeg kan bli møtt tilbake med en høflig og fin tone. Det irriterer meg når jeg blir snakket til av fremmede som “dere unge”. Dette er noe som faktisk overraskende ofte blir sagt høyt, som om “vi unge” er helt like. Jeg blir også frustrert når eldre skal gi meg råd, haha! Det er fint å få råd altså, og mennesker som er eldre enn meg har jo ofte mye erfaring og livskunnskap! Det er kjempefint! Men ofte får jeg råd uten at de vet hva som skjer i livet mitt eller hvilke tanker jeg har selv. Dette er noe Jørgen mener jeg må jobbe litt med, generelle råd er jo bra det også! Og det er sant, jeg har kanskje noe å jobbe med der. Men det jeg føler på er at de ikke har noen interesse for å høre hva jeg tenker og antar at jeg trenger rådet, altså at jeg ikke lever etter rådet de gir fra før av. Jeg har nok blitt litt bortskjemt av min fine mormor, som alltid er så ydmyk og lytter. Hun har mange råd, og ofte også bare helt ut av det blå- generelle råd. Men som oftest kommer rådene etter jeg har fortalt om noe, og sagt hva jeg tenker, og da kommer hun med innspill. Da blir det jo ofte mye bedre innspill også, for da vet hun jo hva jeg trenger råd til! Jeg vet hvert fall at det er sånn jeg vil være når jeg “blir voksen”. 

Det jeg ville frem til med dette er at jeg skulle ønske vi var flinkere til å ha en generell respekt til mennesker vi møter. Vi aner ikke hvem hele den personen er, og da tenker jeg at vi kan tenke det beste. Og selv om den personen ikke er så bra og flink og snill som vi syntes de burde være- la oss likevel møte dem med en generell respekt! 

Eksamenshode og hundetips!

Eksamen nærmer seg og som alltid på denne tiden blir hodet mitt helt rart. Det er så fullt av eksamenstoff at jeg tenker på det konstant. Det resulterer i at jeg ikke kommer på så ekstremt mye kreativt å skrive her! Men da får det bli eksamenstoff til dere da! woho gøy! Nei, ærlig så syntes jeg faktisk det er veldig interessant! Jeg har vært heldig med den egenskapen at jeg klarer å interessere meg i det meste jeg setter meg litt inn i! Dette resulterer i noen interessante diskusjoner med Jørgen også, haha! Jeg kan si av og til at det hadde vært kjekt om han interesserte seg mer for det jeg gjør på skolen osv (han interesserer seg for mye annet med meg bare så det er sagt), jeg spør jo han masse om politistudiet og vet veldig mye om hva han lærer. Da svarer han at det er jo mye lettere for meg å være interessert i hans hverdag- for politi er jo bare mye mer interessant! ( xD) Det er jo forsåvidt sant at mange kan interesserer seg for politiyrket- men det er jo ikke sånn at religion, psykologi og filosofi er helt uinteressante temaer. Samtidig er han nok i overkant interessert i politiyrket selv, og da er den en selvfølge for han at det er mye kjekkere. haha! 

Akkurat nå for tiden leser jeg meg veldig opp på østlig religiøsitet. Vi har i hovedsak om hinduismen og buddhismen. For å forstå de religionene så må jeg skikkelig jobbe for å legge fra meg vestlig tankegang. De har bare en helt annen måte å tenke på i de religionene og “logikken” min stemmer ikke alltid med deres logikk. Det jeg har tenkt mest på etter jeg begynte å studere disse religionene er hvor lite de fleste andre kan om det! Det samme med meg- jeg kunne så og si ingenting før jeg begynte på studiet- og jeg har bodd i et sterkt buddhistisk dominert land i syv år! haha! I samfunnet i dag har vi jo blitt litt interessert i deler av religionene, som karma, gjennfødsel og kanskje mest yoga. Men det virker som det er litt sånn plukk og miks det man vil, og jeg føler det passer bedre inn i nyreligiøsitet enn i hinduisme og buddhisme. En av grunnen til at jeg ville studere religion var fordi jeg følte det ble for dumt at jeg kunne så lite om noe så mange tror på! Jeg er veldig glad for at jeg har gjort det, og anbefaler det sterkt videre!

 

Nå vet jeg hva det tegnet betyr, hurra! “oooommmmm”. Jeg føler egentlig at jeg lærer meg et nytt språk mer enn en ny religion- det er så mange fremmedord, og alle skal helst ligne veldig på hverandre, hurra! Moksha, Smrti, Jati, Dharma, Bhaktimarga osv osv osv.. 

Utenom å lese går vi tur med ungdommen i hus og oppdaget i dag at pølse > andre hunder! Halleluja! I det siste har han bare vært interessert i alt som beveger seg, inkludert mennesker, noe han ikke har “brydd” seg om på tur før. Slitsomt! Men i dag ville han altså heller ha pølse enn å springe bort til en fristende hund! En ting jeg har klart å tenke på med eksamenshodet mitt er at siden vi fikk hund har vi fått spørsmål jevnlig om hvordan man skal “gjøre” i møte med den. Tydelig at mange er usikre på hvordan man skal opptre, og det husker jeg at jeg også tenkte før! Og jeg har jo alltid elsket hund, så det er litt rart egentlig! Men jeg har nok aldri satt meg inn i hundespråk- og trening før nå. Skulle ønske jeg bare kunne skrive noen generelle tips til hvordan å møte hund som fungerer på alle, men det at folk tenker så forskjellig om hundeoppdragelse gjør jo også at de mener forskjellig om hvordan man skal møte deres hund. Så jeg har lært mye, men lært at jeg ikke kan vite alt heller xD Det er mange regler vi har for vår hund i møte med andre hunder som tydeligvis ikke alle forstår/praktiserer selv. Feks å la hundene møtes når de drar som galne i båndet for å komme nærmere hverandre.. kaos! Vi måtte også lære litt av andre hundeeiere i begynnelsen, for eksempel lærte vi at det ikke er så lurt å gi andre hunder godbitene dine. Det er mye lettere å ha kontroll på hunden sin om man er den eneste som gir godbit. Det viser tydelig ovenfor hunden hvem han er på tur med. 

Men tilbake til tips til å møte hund! Jeg kan som sagt ikke si hvordan en hundeeier vil at du skal møte deres hund, men jeg kan si et par tips om hvordan en hund vil oppfatte deg i et møte! Det er universelt!

Hovedtips nr en er at hvis du ikke vil hilse så snur man ryggen til og rett og slett ignorerer den. Det er hundespråk for at du ikke er interessert. Det gjelder også hvis en hund hopper på deg. Hvis en hund biter, noe som ofte er lek (spesielt valper som ikke har lært å ikke bite mennesker enda), skal man faktisk bare skrike høyt “au” som man ville gjort hvis du fikk vondt av noe, enkelt og greit. Da skjønner hunden at du ikke oppfattet dette som lek, og dette er noe valpene gjør med hverandre i oppveksten og det er sånn de lærer å lekebite riktig (altså ikke for hardt). Siden vi ikke vil at hunden skal bite mennesker i det hele tatt skriker vi au om det er vondt eller ei, så lenge han beit på en eller annen måte. Dette har skapt morsomme situasjoner når vi er med andre, haha! De støkker til og tror jeg fikk skikkelig vondt, når jeg bare har overreagert noe veldig xD Et annet tips til å få et fint møte med hund er å tenke over sin egen holdning. Prøv å ha en veldig rolig holdning samtidig som man tenker at man skal være bestemt i handlingene sine. Jeg merker at mange vil klappe Lewis og tar da hånden veldig høyt opp og senker den sakte (og litt usikkert) nedover mot hodet hans, som for å se hvordan han reagerer. Dette er litt morsomt å se på fordi Lewis blir veldig usikker på hva som skjer, vi pleier jo å kose bestemt med han. Hvis man er usikker i utgangspunktet så gjør en sånn handling at man faktisk skaper en usikker situasjon selv. Lewis kan typisk tro at dette er lek for eksempel. Det skal ikke være lett å vite hva man skal gjøre, og jeg kan selv merke at når vi møter hunder på tur (ofte da litt ville, og bitete hunder) kan jeg faktisk bli usikker selv på hva jeg skal gjøre, selv om jeg har hund selv. Men hvis man er i tvil er det best å spørre hundeeieren hvordan man skal gå frem! Det gjør jo som sagt mange med oss og det er deilig for da kan vi styre litt oppdragelsen til Lewis i møte med andre!

Man må tenke som en hund for å bli forstått av en hund, høhø

 

Give Me Peace

Som sagt så vil jeg dele noen av mine sanger her på bloggen. Den første jeg vil dele er den sangen som har blitt mest unaturlig for meg å synge i spesifikke anledninger, så frem til nå har jeg bare fremført den en gang, som en del av et vitnesbyrd. 
 
Sangen heter Give Me Peace og er ganske annerledes enn mine andre sanger. Den er skrevet på vegne av noen nær meg som var i en vanskelig sesong i livet. Den kan kanskje sammenlignes med en klagesalme. Jeg har brukt litt forskjellige bibelhenvisninger i sangen, en av dem er en lengsel til Salme 23. En annen er en sammenligning til Israelittene som fikk beskjed om å gå 7 ganger rundt en mur- og motløsheten av å måtte gå i tro uten tegn på veien om at det går fremover. Jeg er ganske glad i denne sangen fordi det er fint å vite at man kan fortelle Gud hva som helst- og til og med kjefte litt når ting er tungt. Teksten er preget av noen som føler at de må bære alt alene, det er tungt og man orker ikke mer. Dette er en tanke man kan bli lurt inn i , men heldigvis er det sånn at når Gud ber store og vanskelige ting av oss så er han også med oss! Når vi holder oss tett til Gud skal vi kunne leve livet med fred og glede, uansett situasjon.