Radikalt

Jo mer jeg blir kjent med Gud og vi bruker tid sammen, jo mer innser jeg hvor radikalt mye av det Han sier, er. Spesielt to ting har Gud jobbet med meg i de siste årene: fred og bekreftelse.

I bibelen står det enormt mye om fred- men dette har ikke jeg opplevd har blitt snakket så mye om i min oppvekst hvert fall. Men en dag innså jeg hvor radikalt det er når Gud snakker om fred. Han sier det så enormt ofte! “Fred etterlater jeg dere- MIN fred, ikke verdens”. “Fred være med dere”. “Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred I MEG”. Fred. Fred. Fred. Plutselig innså jeg at det Gud snakker om er å leve livet med en fred på innsiden uansett hva som foregår på utsiden. Det betyr at uansett hvor kaotisk ting er rundt meg så kan jeg, med Gud, leve livet mitt i total indre fred. Situasjonen vi er i nå er et godt eksempel. Jobb, hus og trygghet føles totalt utav vår kontroll- men jeg trenger ikke å føle meg utav kontroll på innsiden. Jeg kan ha det fint og rolig inni meg. Se for deg livet ditt uten bekymring og alle kaotiske følelser på innsiden- at du går rundt og har det fredfullt inni deg hele tiden. Det er et ganske annerledes liv enn det du lever nå, er det ikke? Det er hvert fall det for meg. Det høres enormt deilig ut om jeg kan ha fred hele tiden. Tenk å ikke måtte bli stresset og bekymra for det som skjer rundt deg? D.E.I.L.I.G. Og ikke minst: RADIKALT. Ordet radikal føler jeg ofte kan klinge litt negativt hos folk. Man kan kanskje tenke på terrorister og alt mulig negativt. Men Gud er virkelig radikal- in all the good ways. Radikal kjærlighet, radikal fred.

En annen ting Gud lærer meg for tiden er at jeg kan leve et liv uten behov for bekreftelse av alle andre. Gud kan bekrefte meg. Han kan si meg hvem jeg er, og den Han sier jeg er er ganske fantastisk. Og så kan jeg møte andre uten å ha behov for at de skal se meg, bekrefte meg, like meg. Jeg kan bare elske dem, ikke på bekostning av meg selv- men i overflod av Guds bekreftelse av meg. Det er så stort, og radikalt. For igjen: hvordan vil livet mitt se ut da? Jo, jeg vil i møte med andre mennesker bare være interessert i dem. Ingen tanker om “passer jeg inn, er jeg bra nok, ser jeg fin ut i dag, sa jeg noe teit nå, hva syntes de om meg?” vil være i hodet. Bare en oppriktig interesse for hvem som står overfor meg. Så DEILIG. Å slippe skammen, slippe den enorme selvbevisstheten, usikkerheten.

Det er radikalt fordi det er så annerledes enn hvordan verden er nå. Det er så mye bedre, så godt. Og virker så umulig også. Å leve uten stress og bekymring virker jo totalt usannsynlig! Men jo mer jeg er med Gud, jo mer går jeg i den retningen, uten å måtte tenke så bevisst på det en gang. Plutselig ser jeg tilbake og merker at jeg har endret meg enormt mye. “wow, jeg hadde ikke taklet denne situasjonen før, og nå tenkte jeg ikke stort over det en gang”. Når mennesker snakker om tro hovedsakelig som frelse, livet etter døden osv, så sitter jeg med en følelse av at de har glemt så sinnsykt mye vesentlig. Man skal ikke lese bibelen bare for å være god. God kristen, et godt medmenneske. Når man bruker tid med Gud vil han trøste deg, elske deg, bekrefte deg, endre deg til det bedre. Fylle deg med fred! Og hvis du ikke kjenner igjen noe av dette i din relasjon med Gud så vil jeg bare si at det er der for deg også! Gå etter det bevisst, begynn å be om at du skal oppleve dette.

Bibelen har blitt så vanlig at vi kan lese den med en monoton tone i gudstjenesten og egentlig bare høre “blablabla”. Neste gang du leser – stopp opp og tenk: hva betyr dette egentlig for livet mitt? Hva sier Han egentlig her?! Dere kan starte her:

For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.
28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort.
31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?

Romerne 8

Hvis du ikke ser radikal kjærlighet her, så les igjen.

Håper dere får en nydelig dag!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg