Utav balanse

Etter mange uker med mye program er vi endelig pakket ut, vasket ut og flyttet ut fra leiligheten i Lørenskog. Vi har sagt farvel til Oslo og er nå i Lyngdal for sommeren! Jeg har hatt litt av en kræsj-landing og min eneste plan fremover er å lade opp batteriene. Jeg savner å ha energi til den hverdagen og rutinene jeg har laget for livet mitt, og det er skikkelig deilig å endelig ha tid til å skape min egen hverdag igjen etter mitt tempo. Jeg har en diger “note to selv” fremme i pannen nå om å aldri tro igjen at “litt” for mye for ett semester går jo greit!

Jeg har virkelig mislikt personen jeg blir når jeg er sliten. For en selvsentrert stakkarslig person. En sånn person som alltid syntes alt er tungt. Men på en forskrudd måte sitter jeg også med en liten følelse av at jeg er flink når jeg har et høyt tempo og er opptatt og effektiv. Som om det blir sett på av andre som bra. Da jeg logget i går gikk det virkelig opp for meg igjen – det jeg egentlig vet så godt – jeg MÅ leve mer balansert.

Og det som gikk spesielt opp for meg er at jeg ikke kan møte og se andre mennesker hvis jeg ikke er i balanse selv. Jeg må stå på stødig grunn, være uthvilt og klar for å virkelig se den andre. Jeg blir utrolig selvsentrert når jeg farter rundt uten energi – jeg har ikke overskudd til noe annet enn å klare det jeg absolutt må. Så det som gikk virkelig opp for meg er at jeg ikke er selvsentrert når jeg streber etter balanse (noe jeg har følt før), det er heller motsatt. Jeg må sette grenser for meg selv, jeg kan ikke være med på alt andre ønsker, eller møte alle behov andre har – for da møter jeg til slutt ingen.

Nå har jeg skrevet her på bloggen om balanse i livet eeevig lenge- det er tydeligvis en av mine store Life lessons. Og grunnen til at det varer så lenge er vell fordi jeg er helt ubrukelig på det- kjempe opptatt av det, og kjempe dårlig på det. Jeg henger meg fort opp i å ville please andre og være fleksibel og omgjengelig. Men det som gir meg ny motivasjon til å stå på og stå i følelsene av å være sær, lite fleksibel og til bry er at jeg vet at jeg blir min beste versjon når jeg er i balanse. Når jeg er uthvilt, har energi, og allerede har prioritert tid med Gud, trening, bra kosthold, søvn osv, så er jeg mye bedre utrustet til å møte andre. Og dere har vell kanskje skjønt ut fra denne teksten at å se andre mennesker er noe jeg vil være god til.

Jeg kan ofte føle meg ganske alene i denne “struggelen” også! Er det ikke noen av dere som kan kjenne dere igjen – for min del? xD Legg gjerne igjen tips, triks og erfaringer rundt dette!

Jeg håper dere får en fin uke!

3 kommentarer
    1. The struggle is real! Kjenne meg igjen og det ikkje någe eg bare seie, believe me! Tror ikkje der e någe fasit, men å simplifisere ka me trenge her i livet og får dekka de behovene så me e på rett vei. Håpe du får ein fin dag og ei flott uka!

    2. Dette er en evig kamp for meg og…🙄 Men du er mye yngre enn meg…da jeg fant ut at balanse var viktig – så you go girl!! Nye vaner og ny innsikt tar tid å bygge inn😀 Jeg heier på deg…og på meg…og på oss alle som jobber med å få balanse i livet😄💪🏼🙌🏼

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg